Det har vært en oppsiktsvekkende økning i aktivitet fra regjeringen Støre nå som vi nærmer oss valg. – Desverre ikke av det gode, jeg vil vel heller si av det katastrofale. ‘But every duck has its day’, som det sies over ‘dammen’, så også den nevnte regjering, skulle det vise seg..
Inntil den siste måneden eller så, er det eneste vettige regjeringen Støre har kunnet skilte med ved siden av utvidelsen av abortloven at det fra i fjor av ble tillatt for lærere å gripe inn fysisk for å hindre skader på person og eiendom. Nå utvides denne loven med at de fra høsten av også skal kunne gripe inn på tilsvarende vis mot uakseptabel adferd generelt, slik som f.eks truende oppførsel, nedsettende kommentarer, skjellsord, og filming/fotografering av andre uten samtykke.
Det var jo ikke et sekund for tidlig, spør du meg!!
Inntil i fjor, kunne de altså i utgangspunktet ikke en gang gripe inn fysisk for å stanse en slåsskamp og/eller fysiske angrep på seg selv eller medelever. Hvordan dette i det hele tatt har kunnet gjennomføres uten at unger er blitt kjørt på legevakter og sykehus over en lav sko, er hinsides min fatteevne.
Denne policyen med at all form for fysiske inngripen mot barn både er strengt forbudt i lovs form og fordømt blant folket, er fra mitt ståsted nok et eksempel på en utvikling hvis oppstart har vært høyst nødvendig og utelukkende positiv, for så at det hele dras så alt for langt, og derav ender opp i motsatt ytterlighet, som gjerne er like giftig som det var i utgangspunktet. For det er selvsagt ikke greit med den julingen som var en selvsagt del av barneoppdragelsen i tidligere tider. Greia er bare at det så langt i fra er forsvalig å ikke kunne gripe inn med fysisk makt i det hele tatt heller!
Det krever jo ingen ekspertise innen barneoppdragelse, helse og barnepsykologi for å se at det er pokker så langt mellom pryling med belte og bjerkeris, og det fysisk å fjerne- og eller holde fast en rabiat unge. En viss bruk av fysikk er, så langt jeg kan se, påkrevd for både å besørge sikkerheten deres- og til å få oppdratt de til sosialt velfungerende voksne.
Å sette seg ned i den pedagogisk korrekte barnehøyden, for så å rolig og behersket forklare hvorfor de ikke kan gjøre ditt og datt fungerer sikkert i et og annet tilfelle det også, for all del! Jeg har jo vitterlig ingen holdepunkter for å påstå det motsatte, jeg som verken har barn eller ønsker barn. Men selv jeg skjønner jo at dette så langt i fra vil funke i alle tilfeller. – Og jeg mistenker sterkt at det er i de tilfeller det er mest prekært å få ungen til å lystre at det ikke funker. Som f,eks når en unge slår seg fullstendig vrang fordi h*n vil bade i den elven hvor det er brådypt i tillegg til strøm, eller klatrer oppover skaphyllene, etc. Videre evner jeg heller ikke å se hvordan det kan forsvares ikke å røske tak i en krakilsk tass som går løs på en som er enda mindre..
Nå får vi jo indelig håpe dette følges opp, slik at lovverket tar fornuften fangen på hjemmefronten også. Det er ikke barnemishandling å dra avkommet vekk fra situasjonen. I de fleste tilfeller, vil jeg heller si det er forsømmelse IKKE å gjøre det.
Om så jeg hadde ønsket barn, tror jeg jaggu ikke jeg hadde turt å fått noen under de rådende forhold, som simpelthen gjør det klin umulig å oppdra de.
Er vel enig med deg i hovedbudskapet…