I forbindelse med det russiske angrepet på Ukraina, har det over nær sagt hele verden rådet en bred enighet om at dette er president Vladimir Putins verk og hans alene. Både fra offisielt hold og blant sivilbefolkningen har det vært hevet over enhver tvil at det russiske folket overhodet ikke kan klandres, og ikke minst at de i samme grad som ukrainerne er uskyldige ofre i dette anliggende. På bakgrunn av dette, så kan jeg ikke hjelpe for at jeg blir litt småforvirret, for å si det mildt, når det vedtas sanksjoner som rettes inn mot nettopp enkeltmennesker tilhørende den russiske befolkningen.. 

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Flere refleksjoner angående krigen i Ukraina er bla.a å lese i innlegget Å le mens andre lider 

Nå skjønner jeg jo selvsagt nødvendigheten av at det gjennomføres økonomiske sanksjoner, handelsboikott, og det som ellers måtte være av tiltak rettet mot den russiske føderasjonen for med det å ha et håp om å kunne tvinge den nevnte psykopat Putin i kne. Likeså er det klart som dagen at dette dessverre umulig kan la seg gjøre uten at det vil ramme folket. Som sagt innledningsvis, er jo også russerne ofre for denne galskapen av en presidents herjinger..

Der logikken imidlertid brister for mitt vedkommende, går på dette med at russiske borgere utestenges fra alt som er av internasjonale konkurranser og arrangementer; Melodi Grand-Prix, idrettsarrangementer (hvorpå vi fikk bruset godt med fjærene i forbindelse med helgens storstilte verdenscup-avslutning for de nordiske grener i Holmenkollen), etc. Kort oppsummert, utestenges russiske borgere altså fra å kunne delta på den internasjonale arena på grunn av deres nasjonale tilhørighet. -Dette være seg om de stiller som privatpersoner, og ikke som representanter for landet!  I mine øyne, er det disse reaksjoner/handlinger som går på tvers av parolen om at folket ikke er å klandre for den krigen som nå er en realitet. Det ville vært langt mer forståelig om det var Russland som nasjon som utestengelsene var rettet mot, men da det like fullt gjelder i tilfeller der den enkelte kan representere seg selv, internasjonalen, eller whatever, så mister jeg tråden, for å si det sånn. For så langt jeg evner å se, så tilsier dette at en da iverksetter tiltak som direkte sikter seg inn på å ramme den enkelte russer, hvor de simpelthen straffes for sitt geografiske fødested. Jeg mener.. Om noe, så burde jo snarere det at en russer som stiller opp på de respektive arenaer uten å representere nasjonen være et statement som taler sitt tydelige språk!

Tilsvarende paradoksalt opplever jeg diskusjonen som gikk angående dette med å bistå Ukraina med våpenleveranser.. For når det på den ene siden gås så beinhardt og kompromissløst ut med støtteerklæringer til Ukraina, så blir det uforståelig for meg når det på den andre siden gjøres et issue ut av dette med å ‘sende våpen til land i krig..

Joda, det er nå en paragraf i Norges lover som stikker kjepper i hjulene for dette, men samtidig er det en kjensgjerning at det ikke finnes en eneste forbannet lov uten unntak..

Ut i fra mitt ståsted, er det en vesensforskjell på det å være et ‘land i en krig’ der det foreligger en grad av skyld i det respektive anliggendet, og det å bli angrepet på grunn av en konflikt som vitterlig er av en slik karakter at et væpnet angrep er fullstendig absurd. Med andre ord; Det er forskjell på å være i krig der det kan vises til egen skyld, og å være i en krig bestående av å måtte forsvare seg etter å ha blitt angrepet helt ut av det blå!.. Jeg mener.. Når til og med Sverige, -hvilket har holdt stand som den feigeste nasjonen på planeten siden Napoleonskrigen, faktisk har funnet det i seg å bistå der de kan på området, så sier det sitt. Vi snakker tross alt om et folk som ikke engang evnet å velge side under andre verdenskrig, men lot sine sympatier styres av den veien vinden blåste! – Selv Vidkun Quisling klarte da i det minste å velge side og forbli der under den krigen!!

Når vi i tillegg føyer til at Kongsberg våpenfabrikk faktisk er en av de største og mest anerkjente av sitt slag på planeten i denne mixen, så blir sluttproduktet en smørje med en absurditet uten sidestykke. For vi altså denne store inntektskilden til norsk økonomi som opererer ved siden av oljen og fiskerieksporten, men som det helst ikke snakkes høyt om. Og når man ikke kommer utenom å nevne denne gigantbedriften hvis virkeområde gjør at den i seg selv er et paradoks i forhold til Norges høye internasjonale profil som fredsnasjon, så vrir man seg mesterlig ut av klemmen ved ikke å levere ferdige våpen, men i form av våpendeler. – Våpendeler som etter sigende nærmest skal være typ som å sende en pistol i to deler hvorpå det kun krever at den ene klikkes på plass i den andre.. Dette lagt til grunn, så ender vi altså opp med det totale paradoks i det man tar på seg den skinnhellige masken og viser til den nevnte lovparagrafen i hht norsk bistand i hht våpenforsendelser til Ukrainerne.

Nå har jeg jo forstått det slik at denne bistanden er blitt vedtatt og foretatt, men det endrer jo ikke det faktum at dette irrasjonelle motargumentet har vært- og etter alle solemerker fremdeles er et issue i dette anliggendet!