Direkte oversatt, betyr jo survivor en som overlever. Årsaken til at jeg bruker det engelske uttrykket i dette innlegget istedet for f.eks ‘overlevende’, er fordi dette er et videre begrep i betydningen av at det rommer mer enn ren overlevelse etter å ha vært i livsfare. En ‘true survivor’ i personlighetsøyemed, er nemmelig en person som ikke lar seg knekke av motgang. -En som aldri gir opp å kjempe, uansett hva livet kaster i ansiktet på de. Her følger det som kjennetegner en ‘true survivor’..
En ‘true survivor’ kjennetegnes ved følgende egenskaper:
En som utviser korrekt handlekraft i farlige/risikofylte/kritiske situasjoner, kontra en som ‘mister hodet’ i panikk.
En som raskt gjenvinner balansen etter å ha blitt satt ut av spill.
En som klarer å håndtere ting som oppleves som urettferdig på en god og produktiv måte.
En som har en velutviklet evne til å se muligheten for- mestre-, og ikke la seg knekke av tilfeldigheter.
En som evner å bryte med begrensninger, issues og traumer fra barndommen som hindrer en i å fungere effektivt.
En som er sikker på hvem de er og hva de står for i møte med situasjoner og mennesker hvor de blir forsøkt brutt ned. .
En som unngår å innta offerrollen i møte med livets små og store utfordringer.
En som mestrer, trives og utvikler seg i en verden som er i konstant forandring.
De færreste innehar ‘full pott’ innen samtlige av disse egenskapene, men dersom du kan svare et definitivt ‘ja’ på et klart flertall av disse punktene, er du blandt de som innehar evnen til å ‘ri av enhver storm’ som måtte komme din vei her i livet. Videre er denne listen en god indikator i hht hvilke områder en eventuelt må jobbe med en selv for å kunne bli en survivor.
“Ja, nå var det jammen godt at lønnen kom inn, for jeg var blakk som ei kirkerotte” sier jeg til de tilstedeværende da jeg skjekket nettbanken i formiddag, for så å bli slått av minnet fra den gangen jeg ytret noe lignende i samtale med folk fra andre deler av verden.. Selv om det begynner å bli ganske mange år siden dette hendte, husker jeg det som det var i går. – For i et og samme øyeblikk, lærte jeg to ting; At det faktisk finnes enormt med godhet i denne verden, og at den norske betydningen av begrepet ‘blakk’ er noe ganske annet enn hva det betyr i verden forøvrig..
Dette skjedde i de dager da internett på PC og mobil var to forskjellige ting (henholdsvis wap og web), og jeg for alvor hadde oppdaget hva som må sies å være forgjengeren til dagens sosiale medier. En hadde en profil med bilde og presentasjon av seg selv, hvorpå en sende venneforespørsler til de en ønsket å chatte med/bli kjent med, i tillegg til gruppeforum. Jeg har siden tidlig i tenårene vært opptatt av å tilegne meg/opprettholde en engelsk som er så tett opp til norskkunnskapen som mulig, og denne direkte kontakten med folk fra hele verden, gjorde dette ønsket brått mye mer gjenmnomførbart enn det som lot seg gjøre gjennom brevvennene jeg hadde i yngre år.
Det var også her interessen for hvordan det er å leve under andre forhold på andre kanter av jorden for alvor ble vekket, Men når det er sagt, sier det seg jo selv at det kun var de som var rike nok til å kunne finansiere både PC/mobil og internett, for ikke snakke om de som hadde friheten til å bruke dette etter eget forgodtbefinnende en kom i kontakt med på disse sidene, da som nå. Derfor opplevde jeg også livet og hverdagen til de som i utgangspunktet kom fra mer belastede verdenshjørner som mye mer lik min egen enn hva som faktisk er tilfellet i de aktuelle områdene. Videre, skulle jeg også få en oppvekker i hht hvor priviligert jeg faktisk er som dumpet ned på hva som utvilsomt er fødestedenes jackpot kontra alle andre nasjonaliteter på planeten..
Det var en av de lørdagene som i en føler seg litt sånn snytt for den skikkelige lørdagsfølelsen fordi en er ‘blakk’ i den betydning at en må bli hjemme forran TV’n fordi en ikke har råd til å dra ut. Dessuten var ‘nøden’ såpass stor denne helgen at jeg ikke hadde råd til å kjøpe noe særlig med godis engang, og måtte dermed nøye meg med en pose ostepop og brus som eneste utskeielse. Men jeg hadde jo i det minste et sosialt liv via telefonen, hvilket i allefall bøtet litt på sårheten. Som sagt, var det lørdag, og som seg hør og bør blandt de unge og hippe, blir det snakk om hva som er av planer for kvelden og natten, hvorpå jeg svarer som sant er, -eller, dvs hva som sant er i min ‘verden’, at jeg ikke får gjort en dritt, fordi jeg er raka blakk.
Dette er noe av det siste jeg sier før jeg må legge chattingen til side for en stund, hvorpå jeg må gå tur med hunden, for så å sette på en Grandiosa. Etter en stund, griper jeg atter igjen telefonen, logger meg på, for så å finne innboksen full av meldinger hvor disse nettvennene uttrykte stor engstelse for meg, og tilbød seg å sende penger pronto slik at jeg fikk kjøpt mat o.l. – Og de som uttrykte den største engstelsen og uroen, var de jeg var blitt kjent med fra Afrika.. Det var som alt innholdet i hjernen ble ‘wipet ut’. Hele meg var fylt til randen av en mixture av rørt tatt til et helt nytt nivå, en skam jeg aldri før hadde kjent maken til, og total panikk hvorav hele bevisstheten kun besto av et eneste spørsmål; “Herregud!.. HVA FAEN GJØR JEG NÅ!??” – For hvordan i himmelens navn besvarer en tilbudt ‘Live-Aid’ FRA Afrika!?? – En besvarelse som etter beste evne altså må gi yttrykk for den takknemmeligheten en føler ovenfor den omtanken som er blitt en til del. Dette er slikevel for enkelt å regne i forhold til å få forklart den forskjellen på å være blakk i den norske betydningen av ordet kontra hva en legger i ordet ellers i verden hva som nettopp hadde gått opp for meg med et brak på et vis som overhodet ikke kan oppfattes nedlatende. Her var jeg helt på grensen til hysterisk angående dette med å bli oppfattet som det minste snev av nedlatende..
Skjelden har jeg vært så ubeskrivelig lettet som da svarene kom med LOL’er og uttrykt lettelse over at unge Henriksen selv ikke denne helgen sto i fare for å måtte legge seg på tom mage.. I all den tid som har gått i etterkant, har jeg ALDRI gitt uttrykk for å være blakk i internasjonal sammenheng, for å si det slik. Jeg er meget bevisst på kun å tillate meg selv hjertesukk i ordlyden ‘jeg er blakk’, og aldri i form av ‘I’m broke’ -om jeg ikke er helt på det rene med at de jeg kommuniserer med befinner seg på samme nivå hva velstand angår!
Nå er det heldigvis slik at folk har forskjellig smak, men det er alikevel enkelte ting menn gjør som er turn-off’s hos de fleste damer. Som jeg vil tro er tilfellet hos de fleste, har også jeg en samling ‘turn-off’s hvorav det finnes de jeg vil tro de fleste kjenner seg igjen i, mens andre igjen er av en langt mer individuell karakter..
Dick-pics: Hvordan det fremdeles finnes en stor andel voksne menn der ute som lever i den tro at veien til en kvinnes hjerte går gjennom et nærbilde av hans erigerte penis, er rett og slett over min fatteevne.
Dårlige sjekkereplikker sagt i fullt alvor: Skal du vinne frem med en sjekkereplikk, er den nødt til å bli sagt på fleip. ‘Har ikke jeg sett deg før’, og det som (langt) værre er, kan i mine øyne ikke fremstå som seriøst ment uten å bli patetisk.
Tirader hvor en sammenlignes med- og funnet bedre enn ex’en: Evner de ikke å komplimentere en uten å rakke ned på en annen, får det heller bare være, spør du meg.
‘Flushing’ av penger: Slikt som replikken ‘behold resten’ til bartenderen etter å betalt en øl eller to med en tusenlapp går sikkert hjem hos noem, men for meg slår det istedet ut som overfladisk og selvhevdende.
Pågåenhet: Det går en grense for når flatterende kurtise vipper over til å bli klaustrofobifremkallende.
Selvdigging: De som legger ut i det vide og brede, non-stop, om egen fortreffelighet, det være seg utseendemessig og/eller hva karriære, popularitet, eller hva det måtte være angår, vinner ikke frem hos meg.
Å gå for fort frem: Slikt som snakk om ekteskap og eventuelle barn på første daten, gir meg umiddelbare klaustrofobifornemmelser.
Sexmas første kvelden: De som ikke skjønner hvor grensen går for hva som passer seg når, er rett og slett bare slitsome ‘igler’ jeg sørger for å få ‘ut av håret’ så fort som overhodet mulig.
De fleste vil si sex er viktig i et forhold. Et minst like stort flertall mener felles opplevelser og aktiviteter er et must for at forholdet skal fungere. Samtidig, syntes det også å være en relativt bred enighet om at det er forkastelig å ‘dumpe’ noen for slikt som en vektøkning.. Men hva om en har en partner som lar seg ese ut til enorme proposjoner. – De forlater ikke huset uten at de må, og ville ikke klare å gjennomføre et samleie om livet sto på spill, og for å være ærlig frister det ikke noe særlig heller.. Uansett hva du sier, nekter de å legge om livsstilen. Er det greit å forlate partneren i et slikt tilfelle?..
La det være sagt; Dette dreier seg ikke om å ha dratt på seg litt ‘trivselsvekt’. Her er det snakk om de som går fra å være aktive, oppegående mennesker til å bli sofaslitere som eter seg fra sans og samling, og lar seg ese ut til enorme proposjoner. Økonomien er merkbart dårligere, og felles opplevelser bortsett fra å se de samme TV -programmene er uaktuelt, da de eneste gangene vedkommende letter på baken og slipper taket i potetgullposen og brus/ølflasken, er for å gå på toalettet. Sex er ikke bare fysisk umulig fordi det ikke lar seg gjøre å komme til kjønnsorganet, men for en god del av oss også uaktuelt fordi en ikke kan hjelpe for at en finner det mennesket partneren har blitt fysisk frastøtende, om en evner å innrømme dette for en selv eller ei..
For det å ikke lenger fikse fysisk kontakt med ens partner fordi han/hun har lagt på seg er, i likhet med det å miste lysten pga andre fysiske forandringer, tabu. Dette er absolutt, det være seg om endringen kan sies å være aldri så mye selvforskyldt eller helt utenfor vedkommendes kontroll. Men selv den strengeste moralske pekefinger, tabu og hvor sterkt en selv måtte ønske å være et nobelt menneske med ‘rett’ moral og menneskesyn, får ikke endret det en føler. -Og jeg tør påstå at mange av oss ville følt avsky for partneren i en slik situasjon. Spesielt vanskelig, er det selvsagt dersom partneren overhodet ikke kan klandres for vektøkningen eller hva det måtte være av fysisk forandring han/hun har gjennomgått. Men det er såvisst ikke noen ‘walk in the park’ uansett. -Spesielt ikke i disse tider, hvor dette med ‘positivt kroppsbilde’ er i ferd med å tas helt ut av sine proposjoner, og folk høvles ned av kritikere som hyler om ‘kroppspress’ i det de drister seg utpå med et bilde av en sunn, veltrent kropp. Å ymte frempå at en anser spedbygde og/eller slanke kropper som mest attraktivt, er noe av det mest politisk ukorrekte en kan finne på å si i disse dager. For de med andre smakspreferanser, er det imidlertid fritt frem, da dette er i tråd med å fremme et sunt kroppsbilde. -Et ideal som går på at alle er fine nok som, akkutat som de er.
tv2.no – Fett nok! Kjempegodt, men for mye av slikt, kan brått bli ens død..
Som hovedregel, er dette en helt superb filosofi! Det som desverre ikke er like nobelt, er at den i praksis har blitt noe slikt som at ‘alle er mer enn bra nok, akkurat som de er, -bortsett fra tynne og slanke. Videre vil den manglende aksept for å kommentere slikt som overvekt bli katastrofal på sikt, da dette faktisk er vel så helseskadelig som f.eks røyking!.. ‘Sunt kroppsbilde’ -filosofien er i mine øyne på ville veier i det den gjør det greit å la seg selv forfalle. Slik jeg ser det, er et ‘sunt kroppsbilde’ ensbetydende med å ikke fremme spesielle kroppsideal, med at en feirer det naturlige mangfoldet i kroppsbygning og fasong. Jeg kan for mitt bare liv ikke se noen motsigelse i å tillegge dette en forutsetning om faktisk å ta vare på, og vedlikeholde den kroppen en har. Det å la seg ese ut til kjempeformat, har i mine øyne intet med ens naturlig form å gjøre (forutsatt at dette er selvforskyldt, selvfølgelig). Greit nok at noen har mer anlegg for å legge på seg enn andre, men noe ‘drag’ har vi vel alle på ett eller annet område! Selv må jeg f.eks følge med på samme vis for å passe på å holde kallorinivået oppe, fordi jeg ellers vil rase ned til et tilnærmet anorektisk vektnivå. -Vi alle har vårt, så ‘anlegg’ som unskyldning holder bare ikke i mine øyne..
Jeg kan selvsagt kun snakke for meg selv, men jeg syntes faktisk det er helt akseptabelt dersom en velger å forlate en stadig mer overvektig partner som nekter å se realiteten i øynene og gjøre noe med det. -Om det så er aldri så mye et tabu..
Jeg har atter en gang latt meg inspirere av mine medbloggere, og kjører en ny runde med personavsløringer. Denne gang med navnet mitt som utgangspunkt..
Glup: Hva medfødte evner og anlegg angår, fikk jeg en kraftig overvekt av den tildelte dosen lagt til det teoretiske med det utkomme at jeg er typen som f.eks seilte igjennom skolenmed gode karakterer uten å gjøre stort, mens jeg er på nivå med en gjennomsnitts glassmanet hva praktiske gjøremål angår.
Rotete: Jeg er vel så langt unna et ordensmenneske som det er menneskelig mulig å bli.
Ytterliggående: Mitt politiske ståsted, er nærmest så liberalt det får blitt før det begynner å bikke over til anarki.
Høflig: For meg, er slikt som ikke å takke for pose/vekslepenger i butikken eller takke for maten helt utenkelig.
Empat: Men siden jeg heldigvis ikke er blandt de som ikke evner å skille mellom egne og andres følelser og smerte, tok det et gudjammerlig antall tester før jeg åpnet opp for muligheten for at de samstemte sluttkonklusjonene faktisk kunne medføre riktighet. Det var imidlertid først da jeg leste meg opp på emnet, og fant ut at det var ulike typer innen dette her jeg skjønte at det faktisk var tilfelle.
Nysgjerrig: Som barn var jeg helt ekstrem, men jeg er i aller høyeste grad en nysgjerrigper også som voksen.
Rappkjeftet: Jeg ‘har det i kjeften’, som det heter seg, og vet så absolutt å gi svar på tiltale.
Intuitiv: Jeg har en sterk intuisjon, hvilket i bunn og grunn er synonymt med en sterk/sikker ‘magefølelse’.
Kontroversiell: En betydelig andel av mine synspunkter kan oppfattes som kontroversielle. Jeg er svært egenrådig når det kommer til å gjøre meg opp mine meninger, holdninger og oppfatninger, og nekter å la meg styre av hverken politisk korrekthet eller tidens trend.
Spesiell: Det er ikke til å komme utenom at jeg har en særegenhet over meg. I oppveksten, gjorde jeg det jeg kunne for å skjule disse særtrekkene, da det var om å gjøre å være som ‘alle andre’. Som voksen, er det å ha et særpreg derimot noe jeg bærer med stolthet.
Ellevill: Jeg er blandt de som ikke har nevneverdig med hemninger når det er noe galskap på gang av fest, fart og/eller annen moro på gang.
Nordisk: Ifølge gentesten til My Heritage, er jeg skandinavisk tvers igjennom, ‘pure breed’, straka blodveien til vikingene. Det viser seg også at ansiktet mitt har mange av de samme trekkene som særpreget de kvinnelige vikingene, noe jeg ikke kan nekte for at jeg syntes er litt kult.
Noen egner seg best for dagtid, mens andre er som skapt for å få fram ens indre ‘femme fatale’ i de små timer.. Her følger mine duftfavoritter i det vi går inn i høstsesongen 2019.
DKNY – Be Delicous: Forfriskende og ‘fruity’ duft med et ispedd av eksotiske blomster. En av mine absolutte favoritter som egner seg like godt på jobben som i selskapslivet.
Versace – Crystal noir: En forførende og eksotisk krydderduft som iallefall for mitt vedkommende blir for tung for bruk på dagtid, men som derimot virkelig kommer til sin rett når det er snakk om fester og hotte dates.
‘
Naomi Campbell: Classy, sensuell og frisk blomsterduft med et ispedd av krydder som er den jeg bruker aller mest på dagtid, men som også egner seg helt fint ut i de små timer..
Burberry – My Burberry: En ‘fruity’ blomsterduft som er classy som få. Den super-classy parfymen som får en til å føle seg som ‘a million bucks’ i olabukse og genser.
Dolche & Gabbana – The one: D&G’s bestselger på parfymefronten, er en forfriskende duftblanding av blomster med et ispedd av sitruss. En forførende og classy odør jeg personlig foretrekker til kveldsbruk, men som jeg vil tro også er velegnet til bruk på dagtid dersom en ikke er blandt de lyseste, slik som meg.
Tatt i betraktning at jeg ikke akkurat er blod-fan av Kardashian/Jenner-klanen i utgangspunktet, i tillegg til den, i mine øyne, temmelig uheldige innblandingen i affæren hvor rapperen ASAP Rocky ble arrestert for voldsutøvelse i Sverige, så jeg for meg en fronting av den reneste katastrofe i det jeg klikket inn på overskriften om at Kim K. har satt seg fore å fremme en endring av det amerikanske rettssystemet. Overraskelsen var ditto enorm da det fremkom at mine (mildt sagt) bange anelser ble gjort til skamme..
Med tanke på de hint jeg har snappet opp hist og her om at selfiedronningen og hennes rappende halvdel, Kanye West ikke syntes å fronte den negative innstillingen til nasjonens sittende president jeg mener ethvert tenkende, noenlunde opplyst menneske burde ha, var jeg som sagt mildt sagt skeptisk til Kardashians engasjement. Jeg så for meg hva som er best beskrevet som en erkerepublikansk grunntanke, men hvor ‘ritch’ [and famous] som ‘the new white’ ble frontet som en ny, antirasistisk forskjellsbehandling i tråd med vår tid.
Ikke i min villeste fantasi, hadde jeg iallefall kunnet se for meg Kim Kardashian ta til orde for en mer human rettspraksis, med vektlegging på rehabilitering tilbake til samfunnet! – Og på toppen av alt, fremstår det hele ikke bare som gjennomtenkt, men gjennomtenkt av noen som faktisk har satt seg inn i de ulike faktorer som spiller inn, og dermed har greie på hva de snakker om! Her skal det i all rettferdighet tilføyes at jeg aldri på noen måte har ansett Kardashian/Jenner -klanen for å være noe annet enn en temmelig smart gjeng. Det er jo bare å se på karriærene deres, så blir det klart som dagen at det overhodet ikke mangler noe i hht intelligensen som sådan. Der jeg imidlertid må ta selvkritikk for min forhåndsdømming, ligger i at jeg gikk ut i fra at den enorme rikdommen og berømmelsen hadde gått utover evnen til å se at langt fra alle har de samme muligheter til å lykkes i det som fremdeles liker å se seg selv som ‘mulighetenes land’, for å si det slik. For det er jo en kjensgjerning at en betydelig del av de som er født med den berømmelige sølvskjeen plassert i gapet lever i den villfarelse at success ene og alene er betinget av hardt og målrettet arbeid. At det derimot er de som er født inn i en familie med såpass begrensede ressurser at selv den mest hardtarbeidende som tenkes kan, faktisk tvinges til å benytte denne kapasiteten til å holde det gående med et par-tre jobber fra den dagen de (i beste fall) går ut high-school for å sikre seg og familien mat på bordet etter at foreldregenerasjonen enten sitter inne på livstid eller har slitt seg fullstendig ut. De heldigstilte lever så avskjermet fra den harde virkeligheten at de ikke evner å se hvordan det for de som befinner seg på den andre enden hva sosial status angår hverken har tid, for ikke snakke om penger til videre utdannelse, eller hva det nå måtte være de kunne gjort success innen under andre omstendigheter.
Kim Kardashian West. [popsugar.com]
Jeg kan faktisk gå så langt som å si at jeg hadde hatt full forståelse dersom dette var tilfelle for Kardashian/Jenner -søstrene. Derfor er det desto mer gledelig å se at den største stjernen av dem alle bruker stemmen sin for å take de svakestes sak slik Kim gjør med dette prosjektet. -Og Kim K har definnitivt en stemme som høres.. Allerede torsdagen som var, hadde nemmelig dama fått avtale med mr.President in person for å legge frem ideen, hvorpå hun etter alt å dømme ble tatt på ramme alvor! Dette hadde jo vært for litt av en prestasjon å regne i Obamas regjeringstid, men når du faktisk får gehør for en menneskelig justis hos den største kynikeren som har operert på den vestlige halvkule siden Hitler, så passeres grensen til det surrealistiske.. – Kardashians konklusjon, lyder som følger: :
“Everyone wants the community to be safe, and the more opportunity we have and that they have and the support that we help give them, the safer everyone will be”.
..- Og for hva jeg kan forstå, har jo dama helt rett! I tillegg til dette, har det fremkommet at hun også har engasjert seg i enkeltsaker hvor straffen vitterlig ikke står i forhold til forbryteklsen, som f.eks et tilfelle der en kvinne er sperret inne for livstid, -i ordets fulle betydning, uten mulighet for prøveløslatelse, for noen narkotikaforbrytelser. -Og ‘engasjere seg’ i Kim K’s tilfelle, innebærer å toge inn på ‘the Donalds’ kontor, og forlange benådning.
Jeg blir aldri noen Kardashian -fan, da jeg evner like lite å la meg engasjere i klanens gjøren og laden nå som før, men når det er sagt, har Kim som person nå klart kunststykket å sikre seg ei stjerne i boka hos meg..
Formelt sett, er det enda noen dager igjen av sommeren, men høsten har allerede rukket å legge første hånd på fargeshowet. Her følger noen bilder jeg håper kan hjelpe på vemodet som gjerne følger når den varme årstiden er i ferd med å bli passè. – For tiden vi går i møte, er jo slettes ikke værst den heller, når det kommer til stykke..
Forhåpentlig får vi rikelig solskinnsdager med gode temperaturer i noen uker til.. Her følger noen noen glimt fra fargeshowet vi har i vente de kommende to-tre månedene:..
Tro det eller ei, men jeg bor faktisk ved inngangen til ‘Hundremeterskogen’.
Et betydelig antall av stemmeberettige blir ‘hjemmesittere’ av den enkle grunn at ingen av de listede partier representerer deres meninger. Om dette gjelder deg, og du istedet for å la være å stemme, stemmer blankt, skal det utrolig lite til for at nettopp DIN stemme utgjør en langt større endring enn noen av de som har navn på stemmeseddelen sin..
Saken er nemmelig slik, at i motsetning til hva folk flest later til å tro, skal det faktisk ikke mange blanke stemmesedlene til for at det skal kunne oppfattes som en generell misnøye og krav om en endring utover det vanlige i befolkningen. Noe av den samme effekten oppnås forsåvidt også med en høy prosent ‘hjemmesittere’, men her skal det derimot svært mye mer til for at budskapet skal fanges opp, og ikke minst for at det skal tas på alvor.
Årsaken til dette, hvilket i utgangspunktet ser ut som to sider av samme sak, da en skulle tro at det å legge et blankt ark i stemmeurnen ikke sier noe mer enn å ikke legge noe som helst i stemmeurnen, er rett og slett at en ved å stemme blankt viser at en engasjerer seg. Hva ‘hjemmesittere’ angår ansees disse gjerne for i vesentlig grad å telle folk som ikke gidder å bry seg med hva som skjer i, såvel som med samfunnet de lever i. De som derimot stemmer blankt, kan derimot ikke avfeies på samme måte, for ved å avgi stemme, beviser en samtidig at en faktisk har en mening om hvilket samfunn en ønsker å leve i, samt har satt seg inn i hvilke verdier som står ovenfor hverandre. – Ved å avgi eblank stemme, sier man rett og slett at man vet, og har interesse for hva det dreier seg om, men at ingen av de listede partikandidatene representerer ens egne verdivalg.
Pga at denne gruppen av stemmeberettigede i stor grad føyer seg inn i rekken av ‘hjemmesittere, stikker de faktisk kjepper i hjiulene for den endringen de så indelig ønsker. Det skal nemmelig ikke mange blanke stemmer til i et distrikt før det blir lagt merke til og tolket som et tydelig signal på politikerforrakt, og at betydelige endringer må til!
Jeg kommer etter alt og dømme selv til å ‘måtte’ stemme blankt ved dette valget, da Liberalistene etter hva jeg har forstått ikke blir å finne blandt kandidatene i mitt fylke denne gang (heller). Derfor håper jeg virkelig at jeg i det minste kan få med meg noen likesinnede, i betydningen andre som heller ikke ser sine verdier representert blandt de som stiller, til å avgi en tom stemmeseddel fremfor å ignorere hele greia.
Ei heller må det gjemmes at vi faktisk har en moralsk plikt til å verne om demokratiet ved faktisk å benytte oss av det. – Så BRUK STEMMERETTEN DIN!
Siden dette med gode vs. dårlige forbilder er et av mest dagsaktuelle tema, har jeg veid og vurdert meg frem til de jeg anser for å være de aller beste forbilder en ungdom kan ha anno 2019.
Kjent for: Har allerede rukket å bli en av verdens beste mellomdistanseløpere kun 18 år gammel. Har bla.a verdensrekorden for junior under 20 på 1500m med tiden 3:30:16, tidenes yngste europamester i friidrett 17 år gammel, hvorpå han også ble den første til å vinne både 1500 og 5000m i samme mesterskap i moderne tid og sølv og bronsemedaljør i junior-VM.
Forbilde fordi: Jakob er det levende beviset på at det umulige kan bli mulig gjennom beinhard jobbing for å få max ut av sitt talent. Samtidig fremstår han som en velreflektert fyr, og ikke minst syntes jeg han er et eksempel til etterfølgelse for oss alle når det kommer til å være en god kjæreste/samboer.
♠ Mohamed Salah (27)
Kjent for: Fotballspiller i Liverpool FC.
Forbilde fordi: Den egyptiske stjernen bruker stemmen sin for alt den er verdt for å fremme kvinners rettigheter blandt muslimer. Det er vel neppe noen vits i å utdype viktigheten i at en ung mann som innehar en slik appell til den yngre garde verden over har gjort nettopp dette til sin fanesak..
♠ Vegard Harm (23)
Kjent for: Komiker og utgjør den ene av programlederduoen Harm & Hegseth i VG-TVs populære talkshow, Panelet, sammen med Morten Hegseth, som stakk av med publikumsprisen i årets Gullrute-kåring. Harm har ledet også VG -lista topp 30 -arrangementet for andre år på rad tidligere i sommer.
Forbilde fordi: Folk flest oppnår gjerne ikke det Vegard Harm har oppnådd i en alder av 23 i løpet av et helt liv, noe som unektelig gir ham en særs sterk stemme i samfunnet som sådan, og ikke bare blandt de unge. Det geniale med Vegard, er at han gjennom en mix av ærlighet, selvironi, og det å være seg selv 100% i enhver setting, ‘normaliserer’ homofili på en hærlig måte.
♠ Oliver Solvberg (17)
Kjent for: Oliver er faktisk på god vei til å ta over rally-tronen etter sin far, Petter Solberg før han er gammel nok til å ta ‘lappen’. Oliver har også rukket å gjøre stjerne av seg på kinolerretet gjennom den kritikerroste dokumentarfilmen Born2Drive som hadde premiære i februar.
Forbilde fordi: I likhet med Jakob Ingebrigtsen, har også Oliver jobbet beinhardt og målbevisst for å nå sine mål fra svært ung alder. Videre har han den samme jordnære og tvers igjennom sympatiske fremtoningen som kjennetegner både hans far, Petter, og onkel, Henning Solberg.
♠ Marcus & Martinus Gunnarsen (17)
Kjent for: Popstjerner og ungdomsidoler av internasjonalt format. Fikk sitt første gjennombrudd allerede som 10 -åringer da de gikk seirende ut av Melodi Grand-Prix Jr. i 2012, og siden har det bare ballet på seg.
Forbilder fordi: Som de andre, har duoen oppnådd enorm success i svært ung alder uten å miste bakkekontakten. Det som i mine øyne er spesielt forbilledlig med de to tenåringsguttenes fremtoning, er den kjærligheten og respekten de har for fansen, og ikke minst hvordan de evner å gi samtlige de møter backstage og i andre sammenhenger den samme følelsen av å bli ‘sett’. Tjukk eller tynn, kort eller lang, lys eller mørk.. Alle blir tatt i mot på det samme hjertevarme vis. De tar seg god tid til å prate ordentlig med de de møter på sin vei, hvorpå de viser genuin interesse også for deres liv.
♠ Isabel Raad (25)
Kjent for: Norges mest leste blogger, samt selvbiografien, Shirog, jenta jeg en gang var, som ble utgitt senhøstes i fjord.
Forbilde fordi: Hadde noen sagt jeg skulle innkludere frk. Raad i et slikt innlegg da jeg startet å blogge for drøye halvannet år siden, ville jeg, for å være ærlig, tenkt vedkommende måtte være gal. Men Isabel har siden den gang tatt et kraftig oppgjør med de holdninger hun tidligere var sterkt delaktig i å fremme, hvilket også innkluderer å gi offentligheten innpass i den særs smertefulle historien som lå til grunn for at hun fremsto som en vandrende reklameplakat for kosmetiske inngrep og overfladiske verdier. Å stå opp og ta ansvar for egne feiltrinn så til de grader som Isabel har gjort, krever rett & slett ‘baller’. -Og sist, men ikke minst, må det nevnes at det som virkelig gir dama kredibilitet i mine øyne, er at inntektene for boken der historien fortelles, uavkortet går til veldedige formål som jobber med, og hjelper fosterbarn.
