For ei snau uke siden, fikk den kjente trenings- og livsstil bloggeren Jørgine Vasstrand, alias ‘Funkygine’ en armè av kroppspressmotstandere på nakken etter å ha lagt ut feriebilder av seg iført antrekk som seg hør og bør en badeferie; Bikini. – Og badetøy, samt andre lettere/mer avslørende bekledninger later til å være på god vei til å bli bannlyst dersom en ikke innehar en viss overvekt..
Èn ting er å kjempe mot en idealisering av spesifikke kroppstyper/former som, på toppen av alt, vanskelig kan la seg oppnå uten å ty til plastikkirurgien. Noe ganske annet blir det når dette med fjerningen av ideal går ut over dette med kroppsbygning/type, slik at heller ikke sunn veltrenthet skal kunne fremmes!
Folk skal sef få gå på stranda o.l uten å bli ‘uglesett’, det er ikke dèt, og personlig kunne jeg ikke gitt mer blaffen i hvordan folk, kjente så vel som ukjente måtte se ut når det kommer til generell menneskelig respekt så vel som til valg av venner.
Men når det er sagt, ville jeg løyet dersom jeg hevdet at en stram og veltrent kropp er irrelevant når det kommer til de jeg, og jeg vil tro svært mange, om ikke de fleste med meg, tiltrekkes av. Her opplever iallefall jeg at det er de samme prinsipp som råder for begge kjønn, og ganske så uavhengig av smakspreferanser forøvrig. For at folk i utgangspunktet dras mot forskjellige typer, er det ingen som helst tvil om! Mens noen tenner på høye og slanke, går andre for en kraftig, tett kroppsbygning, eller formfulle damer. -Og intet ville vært bedre enn om vi kunne komme dithen hvor de ulike bygninger, typer og fasonger var å anse som likestilt, om en kan bruke det uttrykket! For saken er nå en gang slik at mulighetene for å holde kroppen i form i bunn og grunn er de samme for en som er liten og kraftig som en som er høy og tynn!
Selvsagt har vi ulike utfrdringer i så måte, hvor noen f.eks har anlegg for overvekt, o.l. -Og ja, som på de fleste av livets arenaer kreves det også her mer innsats av noen enn av andre. Men her må det også tas med i betraktningen at vi mennesker har en lei tendens til ikke å se at det kan finnes andre utfordringer på et bestemt område enn de en selv er belemret med. Jeg utgjør selv et prakteksempel på dette her, da det nå en gang er slik at for de fleste, består ‘faren’ i en viss risiko for å legge på seg. Desto mer anlegg for vektøkning, dess fjernere syntes tanken på at det faktisk også finnes et motsatt problem; – Min utfordring, som like fullt innebærer telling av kallorier, bare at det i mitt og mine likemenns tilfelle gjøres i den hensikt å få i seg nok av de for å unngå vekttap, eventuelt å få lagt på seg noen kilo. At de av oss tilhørende ‘min’ gruppe kjenner vår motpols utfordringer så mye bedre, skyldes helt enkelt at vi tross alt utgjør et betydelig mindretall. Men samfunnet som sådan har helt klart bidratt i rikt monn til at denne forskjellen i antall og derav synlighet syntes å være langt større enn den faktisk er. Jeg har overhodet ikke noe slikt som et prosentanslag for personer hvis utfordring ligger i å unngå undervekt, men som en del av nevnte minoritet, dukker det jo opp likemenn hist og her uten at det går så alt for lang tid mellom hver gang..
Det de av oss som befinner oss på hver av disse ytterpunktene så vel som alle de i mellom har til felles, er muligheten til å få det beste ut av den kroppstypen vi har fått utdelt uten at dette innebærer noen form for seriøse oppofrelser og askeselignende tilværelser. Det eneste jeg personlig syntes er litt trist, er at det økte behovet som følgert min forbrenning i kombinasjon med spede beinbygning fratar meg den mulighheten andre har m.h.t kjøttvarer i kosten i disse dager.. Men når det er sagt, kan vi faktisk gjøre det beste ut av de muligheter vi har selv på dette feltet, ved eksempelvis å få en så stor andel som mulig av det kjøttet som inntas komme fra vilt, og/eller gjøre som jeg også har gjort; Nemmelig å kutte nettopp svinekjøttet fra menyen frem til det er gjenopprettet en viss tillit mellom meg og den norske grisebonden, for å si det slik. Like fullt kan de med anlegg for overvekt gjøre visse valg for å lette de ‘byrder’ en er født med; Her kreves jo gjerne en viss mengdetrening for å holde mage- og andre fedmeområder i sjakk, for å si det slik. Det positive, er imidlertid at kroppen gir fullstendig blanke i hvorvidt muskler blir tatt i bruk og pulsen øker iført drakt/dress og høyhelte-/lakksko løpende for å rekke t-banen til jobb, opp/ned trappene i bygningen en har sitt virke, eller iført full treningsmundur i marka eller på treningssenteret! Tro meg.. Det er særs mange hverdagslige ting som kan lures inn som trening! Jeg er en latsabb nærmest blottet for selvdisiplin, men siden jeg i tillegg er såpass ustrukturert at jeg uten unntak må haste av gårde hver bidige dag, hver bidige gang jeg har en oppmøtetid, medfører dette løping eller sykling i hastigheter minimum 4 dager i uken! I tillegg er jeg som hundeeier nødt til å sørge for at han får sitt behov dekket hva tur og mosjon angår, og i resturantjobben må en jo både evne å få fart på beina og å kunne holde det gående over tid, for å si det slik! Disse hverdagsnødvendighetene som jeg ikke oppfatter som trening, har faktisk godt over halvparten av æren for at jeg faktisk er i god fysisk form! Utenom dette, har jeg dessuten en serie styrkeøvelser som enkelt smugles inn samtidig som jeg ser TV e.l, slik at en kjapp intervalløkt 1-2 ganger pr uke er det eneste som blir igjen av det bevisstheten oppfatter som ‘trening’. -Og dette er ting som har samme nytteverdi for alle, og er tilgjengelig for alle.
Men det er nå ikke kun utseendemessige fordeler (ja, for uansett hvordan en vrir og vrenger på det, ER en muskler i en stram kropp et vakrere syn enn feite mager og ‘kvapsete’ kroppsdeler) som følger det å ha en veltrent kropp. Det klart viktigste i så måte er de helsemessige fordelene som følger det å holde seg i god fysisk form. Og det er her min forargrelse angående kritikken mot Jørgine Vasstrand og andre som faktisk fronter et kjernesunt image, kommer inn..
For meg syntes det helt utrolig at denne dama som ikke har gjort annet enn å ta vare på den kroppen hun er født med på best mulig vis! Her har vi en gjennomsnitts kroppsbygning, fri for inngrep (i det minste hva meg bekjent) skal måtte stå til rette for å ha bidratt til kroppspress gjennom å dele bilder fra en badeferie hvorpå hun naturlig nok er iført bikini!
En ting jo dette galskapens hysteri som kommer til uttrykk gjennom den hylingen som følger det å være freidig nok til å publisere strandbilder når en har en kropp å være stolt av. – I møtet med denne ‘dødssynden’ levnes den naturlige sammenhengen mellom sommerferie og badetøy ingen relevans ‘what so ever’. Minst like galt er det at enhver kroppslig fremtoning som i det hele tatt krever et minstemål av innsats, skal gjemmes bort og eller høvles ned som ‘dårlig-‘ og/eller ‘skadelig’ forbilder som skaper kroppspress. – For her er det mangfoldet som skal råde!
Men om vi liker det eller ei, utgjør fedme og overvekt faktisk den største helserisikoen som er i vår del av verden! Mest kjent er jo de risker som følger hjerte og karsystemet, samt dette at en vel må sies å være sikker på å utvikle diabetes i det en kommer opp i en viss overvekt.. I tillegg er faktisk fettvev for det reneste veksthus å regne hva kreftceller angår, sjelettet blir ikke overraskende skadelidende, m.m. -Og på toppen av alt det fysiske, kommer de emosjonelle ringvirkningene som følger det å være overvektig. Ikke bare begrenser det hva en orker å være med på. Det kan heller ikke benektes at overvekt ofte medfører en redusert evne til å inngå nye bekjentskaper, samt kanskje det viktigste av alt; Det gjør at mulighetene for å finne seg en partner reduseres til noe tilnærmet umulig.. Om en mener dette er aldri så galt og forkastelig, er det faktisk slik realiteten fortoner seg.
På bakgrunn av dette, mener jeg at en idealisering av det veltrente, velfungerende, med et ditto ‘press’ i den retning, faktisk er en nødvendighet av helsefremmende årsaker såvel som for pur livskvalitet.
– Og som sagt, er det jo så langt i fra slik at en må leve noen form for askesetilværelse for å oppnå dette. Et variert, normalt norsk kosthold i normale mengde sammen med med gjennomførbar mosjon holder lenge! Jeg er langt fra noen ‘Funkygine’ -typ topp trent ‘super-woman’, men satan hvilket stilig kroppsideal hun er å strekke seg etter! – Jeg håper virkelig ikke Vasstrand og andre med kropper med det til felles at de innehar den rådende politisk ukorrekte stramhet og bevegelighet/styrke lar seg skremme til å gjemme seg bort, og dermed avstå fra å være de ideelle rollemodeller som de er for de respektive jenter og gutter, kvinner og menn med en tilsvarende kroppsbygning over det ganske land. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det ville vært en sann tragedie, og det første steg på den raka veien mot den fedmeproblematikken som råder i USA & Storbritania, i tillegg til å være på hurtig fremmarsj i en rekke av de øvrige vestlige land. Befolkningen generelt og barn og unge spesielt trenger sunne kroppsideal og et sunt kroppspress!
