Forestill deg følgende scenario: Du tusler rund hjemme, småtrøtt etter å ha jobbet sent kvelden i forveien, rydder du inn etter lunsjen, og i det hele tatt passer dine egne saker, og aner fred og ingen fare.. Brått hører du et helvetes leven, hvorpå du ikke engang rekker å fullføre spørsmålet til deg selv om hva det kan dreie seg om da en hel hærskare av politifolk i full krigsmundur braser inn gjennom den i utgangspunktet låste ytterdøren.. Sekundet senere befinner du deg liggende på gulvet iført håndjern, før du føres ut i en av de ventende kjøretøyene akkompagnert av ordene; ‘Du er under arrest for drapet på XX..’ – Et høyprofilert drap på et barn eller to som du vitterlig ikke har vært involvert i.. 

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Den første tiden, er du rastløs som et lemen på speed, i det du bare venter på at misforståelsen skal bli oppklart, slik at du kan vende tilbake til livet ditt.. Så følger usikkerheten ved ikke å få vite noe som helst, da du har brev- og besøksforbud, så er det sinne som garantert vil finne plass for å komme til uttrykk. – Ikke minst i det du etter et par måneder får oppdatert deg på nyhetsfronten, hvorpå et nytt sjokk venter i det du får se hva som står skrevet om deg i landets aviser..

Så i det du på ett eller annet vis har klart å komme deg igjennom en rettssak hvis hovedpunkter og karakteristikker som ble lagt frem, overhodet ikke har rot i virkeligheten.. – En rettssak inneholdende de ultimate svik i det både familiemedlemmer og venner har inntatt vitneboksen og fremsatt den ene løgnen etter den andre.. Da er den dagen du ikke har tillatt deg å tenke på som noe annet enn den dagen dette årslange marerittet du lever i skal ta slutt endelig kommet.. Juryen entrer salen, hvorpå juryformannen tar ordet, og som i en slags ‘ut-av-deg-selv-opplevelse’ hører du ordene; ‘Tiltalepunkt 1: Overlagt drap under særs skjerpede omstendigheter: Skyldig..’ Hvorpå de fortsetter med at du herved dømmes til 21 års fengsel, og gjerne x antall års sikring på toppen av det hele..

For drap du vitterlig ikke har hatt en dritt med å gjøre..

Kan du tenke deg noe verre!? Det eneste som når opp på dette nivået hva fryktelige beskjeder angår, er så vidt jeg kan begripe, de verste av sykdomsdiagnoser og dødsbudskap..

Etter at de første årene bak lås og slå ble dominert av sorg og sinne, begynner du etterhvert å komme såpass til sans og samling igjen at du starter det møysommelige arbeidet for å få renvasket ditt navn, med kun advokaten- og muligens et par fra nærmeste familie som støttespillere.. Her venter så det ene slaget i ansiktet etter det andre, i det gjenopptagelsesbegjæringene blir avslått, den ene etter den andre, til tross for at disse inneholder stadig flere bevis for din uskyld.. For det skal nemlig noe inn i granskauen mye mer til for å få gjenopptatt en gjeldende dom enn saksbehandlingsfeil og utelatte vitner som kunne bidratt ti å så tvil i rettsaken! For det står enormt mye på spill ved en eventuell frifinnelse, der det verste scenario er at en potensiell morder kan frifinnes med et ditto erstatningskrav mot staten..

Men så.. Etter et par tiårs kamp, så har de som jobber for deg endelig klart å stable tilstrekkelig med bevis på beina for at rettssaken skal gjenopptas.. Du registrerer imidlertid at det langt fra er alle som anser dette for å være en gladnyhet. Samtidig, så kan du ikke la være å undres hvordan de kan motsette seg denne gjenopptagelsen så kraftig når det er viden kjent hvor sterke bevis som må til for at en dom skal kunne settes til side.. Selvsagt er det en belastning for de etterlatte å måtte rippe opp i det respektive traumet atter en gang, men ikke desto mindre, tenker du som så at ‘alle må da være best tjent med at sannheten kommer for en dag, eller hva!?   

Jeg vet selvsagt ikke hva som skjedde da de to jentene ble drept i Baneheia ved Kristiansand den maidagen i 2000. Men jeg kan såpass om juss og rettspraksis at jeg med sikkerhet kan si at det ikke er småtteri som advokat Arvid Sjødin sitter på i det søknaden om gjenopptagelse av sikringsdommen mot dømte Viggo Kristiansen ble innvilget.

Bare det som er kommet ut i pressen har vitterlig vært nok for å velte min klokketro på at det var de rette personer som ble dømt i denne saken.. Derav, så kan ikke jeg begripe annet enn at også de pårørende i aller høyeste grad vil være tjent med at sannheten kommer for en dag dersom det skulle vise seg at Kristiansen ikke var delaktig i drapene på barna deres. Selvsagt vil en slik erkjennelse innebære et viss ubehag, men uansett.. Sannheten vil jo uansett være sannheten om hva som faktisk har skjedd, det være seg om man lever i den tro at Kristiansen deltok i ugjerningen eller ei, og da ville iallfall jeg ha ansett meg desidert mest tjent med å få vite fremfor å fortsette å leve med illusjonen om det motsatte..

Men først og fremst, har jo samfunnet en plikt ovenfor den dømte til å la sannheten komme for en dag, og derav ta ansvar for å ha utsatt vedkommende for noe av det aller verste som kan tilstøte et menneske: Nemlig å bli uskyldig dømt..