TV2.no kunne i dag morges fortelle om en fyr som nærmest må sies å ha gjort offentliggjøring/uthenging av dømte pedoer til sin livsoppgave. MMA profilen (altså en sånn som sloss uten stort andre regler enn at ballespark er strengt forbudt) Aron Jahnsen gjør hva som syntes å være en samfunnstjeneste med stor ‘S’, da praktisk talt alle og enhver vil vite; A) Om det bor en overgriper i nabolaget, og B) Hvem dette er. 

– Men er en slik praksis virkelig så ensrettet positiv som ens umiddelbare reaksjon skulle tilsi, eller er også forholdene rundt en såpass (i utgangspunktet) æreverdig virksomhet mer kompliserte enn som så? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De positive aspektene ved denne virksomheten må vel kunne sies å være såpass åpenbare at jeg ikke ser noen vits i å legge ut om disse. Jeg går ut i fra at alle og enhver er fullstendig på det rene med fordelen med å la folk få navn, bilde og bosted på straffedømte pedoer som skjuler seg rundt om i det ganske land, slik at en gjennomgang av dette, ikke ville vært annet enn en utgreining av selvfølgeligheter.

Det er imidlertid de [angivelig] negative aspektene ved virksomheten som er interessante å ta opp til diskusjon! For uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så kommer en ikke bort i fra at Aron Johnsen tar loven i egne hender her. – Og selv for MEG, som er liberalist tvers igjennom, er faktisk selvtekt i forbindelse med alvorlige forbrytelser hakket for drøyt, så da kan jeg bare begynne å forestille meg hvor hinsides selvtekt generelt må være for alle dere som tilhører den mer moderate delen av befolkningen i så måte..

Her må det imidlertid minnes om at en er nødt til å se dette i et generelt, objektivt lys, og derav legge til side bildet av en selv og hva en selv ville foretrukket i det enkelte saksområde. Om en går inn på dette i redsel og gru for hva som kan skjule seg i nabolaget, så er jo svaret like åpenbart som det er snevert. For selv om angiveri av slikt som dømte (og da gjerne for flere forhold, slik at det ikke er den minste tvil om at vedkommende faktisk har begått de handlinger h*n er dømt for) pedofile og voldtektsmenn i utgangspunktet kan forsvares i form av økt sikkerhet for allmennheten, så er det jo en grunn til at dette med forbrytelser og straff (sakte men sikkert) gikk fra å bli håndtert nettopp i form av selvtekt til en nøytral domstol så langt tilbake som i vikingtiden!

Skal skyldsspørsmål og straff kunne avgjøres såvel som utføres av alle og enhver, er dette intet annet enn å innføre anarkiet som styreform. For om akkurat det Aron Jahnsen foretar seg er aldri så nobelt, tilsier jo den ikke-anerkistiske styreformen det vel knappest vil finnes et eneste menneske som ikke støtte at de friheter og frihetsbegrensninger som gjelder for Johnsen, må gjelde for alle.

Eller?? Hva om en så innførte en søknadsplikt med særs strenge vilkår for ene og alene å kunne operere som ‘dommer og bøddel’ på dette viset?

Selv tror jeg dessverre alle tenkelige utgaver av selvtekt vil være ensbetydende med det ikke lenger å kunne defineres som en rettsstat. For om det begynner aldri så nobelt og strengt, så VIL det innen svært så forutsigbar fremtid gå lukt til helvete, for å si det sånn;

A) Har en først tatt det syvmilssteget å la selvtekt passere (det være seg i lovs form eller ‘bare’ gjennom å se mellom fingrene på hva som fremstår som 100% nobelt), VIL de kravene som settes for å kunne komme unna med slik virksomhet begynne å lempes fra det øyeblikket grensen FOR å kunne gjøre dette er passert. (Her er det bare å se på hvordan folket sakte men sikkert blir ‘mørnet’ til i stadig å godta nye og mer inngripende former for overvåkning, hvordan oppfatningen av det å foretrekke kontanter fremfor kort sakte men sikkert har blitt vridd til en henstilling til kriminell virksomhet, osv, osv.)

B) Vilkårene for den som utfører selvtekten vil garantert også bli lempet. For hva som i dag stiller som krav at vedkommende er dømt i en åpenbar sak for overgrep av verste sort, er det bare et tidsspørsmål når Aron Johnsen eller en annen som er ute i tilsvarende ærend kommer ut for det vakre gråtende kvinnemennesket som med skjelvende røst kan fortelle om de mest uhyrlige overgrep som er blitt begått av den og den forbryteren som gikk fri. – Og hva da!??

C) Uansett hvor sterkt en mener strafferammene for den og den forbrytelsen måtte være, er dette faktisk IKKE noe forbryteren kan lastes for, – UANSETT.  Om en føler aldri så mye at den utdelte straff er et hån mot rettstaten så vel som enkeltmennesket, og om det føles aldri så provoserende den dagen en forbryter slipper fri, så HAR h*n faktisk sonet ferdig sin straff, uansett hvordan en vrir og vrenger på det. Her er en faktisk nødt til å ta tyren ved hornene, og ‘angripe’ de som har skyld i den urett en mener straffeutmålingen utgjør; Nemmelig de som vedtar disse lover og forskrifter som fører til at det blir slik.

– Eller???

Hva mener dere om det å ta loven i egne hender på dette viset? Burde Aron Johnsen og hans likemenn få samme reaksjon fra rettsstaten som hva som ellers er ‘greia’ for det å utføre selvtekt? – Eller mener du rett og slett at de positive aspektene ved denne virksomheten faktisk veier så tungt at det overgår alt som måtte være av prinsippielle og rettmessige motargumenter??

For det eneste som er sikkert i denne saken, er at det iallefall ikke finnes noe fasitsvar!..