Helt frem til Donald Trumps eskapader i hht å få tilranet seg makten i det ‘forjettede land’, levde jeg (som de fleste andre) i den naive tro at det vestlige demokratiske styreform praktisk talt var urokkelig. Når sant skal sies, hadde ikke engang en potensiell mulighet for at demokratiet kanskje ikke var så bunnsolid gjennomsikret igjennom tradisjon, grunlov og konstitusjonell sedvane allikevel engang streifet tanken før det i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2020 fremkom hvor skjørt det faktisk er ‘over there’. Nå som vi atter igjen går mot et presidentvalg der det (utrolig nok, 2020 -valgets hårreisende eskapader tatt i betraktning) pr. d.d peker i retning at det vil dreie seg om de samme hovedpersonene som sto i sentrum for den galskapen som utspant seg ved siste korsvei, kommer de tanker og følelser som avstedkom dette her nå tilbake.. 

På bakgrunn av dette, har jeg (mot eget forgodtbefinnende) gravd meg frem til hvordan en av våre folkevalgte statsministere kan få veltet hele forbannede folkestyret, og innsette seg selv som diktator i kongeriket Norge.. 

Annonsørinnhold

19 rålekre kjoler du kupper på salg

Realiteten er at det er MENN som forfaller.. 

Tatt i betraktning at jeg, som jeg bestandig gjør i forbindelse med slike ‘graveprosjekt’ der målet er å finne ut av hvorvidt en gitt/etablert sannhet faktisk holder vann, nullstiller meg i hht å anse det ene utkommet for like sannsynlig som det andre, kan jeg ikke si at utkommet i dette tilfellet ble langt bedre enn fryktet, for å si det sånn. Dette vil i praksis si at så langt jeg har evnet å finne ut av, så later det norske demokratiet til å være en langt verre nøtt å knekke enn hva som ikke syntes å ha vært særlig mye lenger unna enn et hakket bedre organisert ‘January 6th’, i tillegg til å ha brukt det siste året eller så til å få foretatt de nødvendige utskiftninger hva de ledende generaler og  militære toppkommanderende forøvrig angår. Bare det at makten her på berget er fordelt på en serie politiske partier, hvorav ingen av de per i dag er så mye som i nærheten av store nok til å kunne overgå en samlet opposisjon i hht det antall stortingsplasser de besitter. Følgelig, blir det å kunne forme en regjering avhengig av støtte fra andre partier. Til sammenligning, består hele det amerikanske demokratiet kun av to(!) partier (som har noen relevans, that is). Rubb og rake av makt er dermed fordelt mellom disse to svært gjevnstående sidene; The Democratic- og The Republican party, der førstnevnte utgjør den politiske venstresiden, mens den republikanske høyresiden får selv FrP til å fremstå som venstreradikale til sammenligning. Ergo får en jo ikke den maktfordelingen som innebærer at ethvert regjerende ministeri som måtte ha skjært ut i en giftig retning kan veltes ved en simpel stortingsavstemning, i motsetning til hvordan ståa er i et topartisystem der  makten går til det partiet som vinner de fleste stemmene, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det amerikanske systemet i denne omgang.

Men ikke desto mindre er det norske demokratiet allikevel ikke så ubrytelig som det innledningsvis nevnte pinlig naive ‘pre-Trump’ -virkelighetsbildet mitt skulle tilsi heller. ‘Solid forankret/sterkt’ er faktisk ikke synonymt med ubrytelig/uknuselig, slik at det derav kan tas som en selvfølge, og ikke ofres en tanke for all forestillbar fremtid. Slik jeg ser det, er det nettopp den tryggheten som avstedkommer den solide forankringen som i utgangspunktet gjør vårt folkestyre så mye sterkere enn i tett innpå all verdens øvrige nasjoner, det jeg vil det anse mest sannsynlig at en dag vil kunne bli vår bane, for å si det sånn. – Ikke direkte- men indirekte, da den respektive tryggheten gjør oss sårbare for gradvise endringer, i form av at de rådende faktorer som utgjør dagens demokrati her på berget, blir gradvis ‘spist opp’ ved at det tas en ‘musebit’ om gangen, for så at det til slutt ender opp med at hele ‘kaken’ er spist opp, uten at vi lot oss merke med en dritt underveis.

‘Konspirasjonsteoretisk vrøvl!’ er nå garantert den dominerende tanken hos x-antall av dere som vil lese dette. Og jeg skulle vitterlig ønske dere hadde hatt rett i så måte. Greia er bare at det i norsk samtidshistorie kun finnes prosesser og hendelser som taler for det motsatte! Nemlig at den første biten blir solgt inn i form av å stenge døren for en eller annen vederstyggelighet av verste merke som enhver som er noenlunde ved sans og samling kan enes om, som f.eks den første jafsen av ytringsfriheten som ble tatt ved innføringen av den såkalte ‘rasismeparagrafen’. Det var nemlig nøyaktig slik den prosessen som førte til at grunnlovens beskyttelse mot statlig/offentlig overvåkning er redusert til ikke å være stort mer enn en papirbestemmelse startet; Den første biten ble gitt folkets fulle aksept, da den gikk på bekjempelse av kriminalitet. – Først svært så alvorlig kriminalitet, for så at denne alvorlighetsgraden sakte men sikkert ble redusert ned til det punkt hvor altså hele den respektive beskyttelsen må sies å være fullstendig rent ut i sanden. Nå skal det sies at dette vernet viste seg like enkelt å inndra som å rappe godteriet til en 5-åring ved å benytte trumfkortet ‘kun de med urent mel i poisen har grunn til å bry seg med statlig innsyn i deres gjøren og laden’, men oppskriften som er benyttet her, vil funke like forbannet i hht demokrati og ytringsfrihet. Eneste forskjellen er at det etter alt å dømme vil kreve litt mer tid.

Så hva er så en plausibel fremgangsmåte for en norsk narsissist og høyst sannsynlig enten sosiopat eller psykopat av ‘the Donald’s kalliber som måtte sette seg fore å gjøre sin opprettede makt hakket sterkere, for ikke snakke om å få omgjort de rådende tidsbegrensninger til noe langt mer permanent?..

Vel.. Here we go:..

1. Ta styringen over pressen! Aviser, TV, internett, -you name it! Om du anser nettet som et problem i så henseende, så burde du få all den hjelp du måtte trenge av erfarne diktatorer som f.eks Putin, Xi Jinping, Kim Jong-un, etc, etc for å få knekt den nøtten.
2. Ta kontroll over vann/matvareforsyningene! Klarer du å få grafset til deg herredømmet over både matproduksjon/utvikling i eget rike, i tillegg til det som måtte være av relevante importvarer, så er dette synonymt med en ‘slam-dunk’ case i så måte, da den som kontrollerer mat/vannforsyningene, har de som da måtte bli hensatt til å leve under h*ns nåde i sin hule hånd.
3. Ta styringen over rettsvesnet/domsstolene! Du må m.a.o skifte ut den rådende dommerstand, -fortrinnsvis høysterett, med en utvalgt dommerstand som opererer under din ledelse.
4. Ta knekken på opposisjonen! Her bør du imidlertid utvise en viss snedighet, da du er avhengig av en viss internasjonal goodwill for å kunne gjøre suksess som diktator, -og dette er betinget av at du kan skilte med en opposisjon hvis mikroskopiske størrelse er verktøyet du trenger til å kunne påberope deg å være en demokratisk valgt leder som utgjør et så soleklart utopisk alternativ vs. dine opponenter at det fremviste politiske landskapet altså blir utkommet. I praksis innebærer dette for ditt norske diktatur in the making at du trygt kan la KrF og Rødt bli værende, mens AP, H og FrP selvsagt må knuses pronto.
5. Ta råderetten over innkomsten! Her bør så fokus først og fremst rettes mot olje/gassproduksjonen slikm ståa er i skrivende stund. I tillegg til å være hovedkilden til den pengefossen som flommer inn i kongerikets eie, så har det vist seg at diktatorer for oljeproduserende nasjoner slipper unna med alt mulig av faenskap! Se bare på hvordan den styrtrike oljenasjonen Saudi-Arabia, som i realiteten hadde en større del av skylden for fremveksten av Al-Quida generelt- og 9/11 -angrepet spesielt enn hva som kunne tilskrives Afghanistan, ikke ble sett skjevt på en gang. Det langt mindre bemidlede Afghanistan fikk jo (som kjent) ta hele den støyten.. Alternativt vil du etter alt å dømme måtte gå ‘all in’, Kim Jong-un, Kim Il Suk, og hva pokker nå det var den siste regjerende Kim på stammen het igjen -style.
6. Få løst opp de rådende trossamfunn, pronto, for så å få satt deg selv i sentrum for dette absurde behovet for meningsløs tilbedelse som av en eller annen grunn har fått festet seg i menneskenaturen. I dette anliggendet, briljerer den nevnte Kim-familien så ut av denne verden at selv ikke den mektigste romerkeiser rekker de til knærne engang. Til alt hell, har den siste- og så avgjort verste Kim’en i rekken, -altså den sittende Jong-un vist seg riktig så vennligstilt og velvillig anlagt i møte med verdens øvrige toppdiktatorer at en hyggelig henvendelse der det rettes en vennlig forespørsel om bistand i hht å få overtatt posisjonen som nasjonens gudeskikkelse, nok vil holde i rikt monn for at du bistås etter alle kunstens regler fra den ubestridte ener på området.
7. Utpek en minoritet for å være roten til alt av onder! Her går vi jo rett i hjertet på hva som i sin tid var Hitlers middel for å oppnå diktatormålet. I hans tilfelle, falt det seg som kjent naturlig å velge seg ut jødene som erkefiende nummer en, med hhv kommunister, sigøynere, mentalt syke- og handicappede på de påfølgende rangeringene. I ditt tilfelle, under de rådende forhold anno 2024, ville jeg vel etter alt å dømme gått i retning islam, da jeg vil tro det meste av jobben i hht å fremprovosere det nødvendige hatet som kreves for å kunne maxe den påfølgende massesuggersjonen allerede er utført.. Parolen her, er at de er roten til alt tenkelig og utenkelig av faenskap, mens du trer frem som dette reinspikkede mannaet fra himmelen som skal redde folket fra det respektive utysket.

Og med det så skulle det vel kun være en ting som gjenstår i så måte, nemlig å ønske du som ev. måtte ha et sådant stunt i tankene, all verdens ulykke på veien for å feile i hht å nå det respektive målet!..