Så sent som i juli, annonserte bloggeren kjent som ‘Villa Paprika’ at hun ville gi seg som blogger. Dama ilegger åpenbart en helt annen betydning i det ‘å gi seg med- og avlutte virksomhet enn hva jeg gjør, for i forrige uke (altså etter et par måneders tid) var hun tilbake i fullt driv.  I samme momanget, tok Anna Rasmussen sitt endelige forvel med bloggertilværelsen for gud vet hvilken gang.. – Og disse er slettes ikke alene om dette idiotiet.. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har lagt merke til at bloggere, og da gjerne veletablerte bloggere, stadig oftere går ut med annonseringer om at de enten har ‘bestemt seg’ for å avslutte bloggen, eller de [etter sigende] vurderer/har vurdert å gjøre så. Det tar ikke mer enn toppen to uriktige meldinger om avslutting av viorksomheten før disse offentliggjøringene mister all troverdighet. Nøyaktig det samme gjelder de som skal ha vurdert å slutte grunnet ditt eller datt, for så at deres ‘kjærlighet for leserne så vel som virket som sådan’ blir tungen på vektskålen som får de til å bestemme seg for å holde frem allikevel..

– Vel.. Det er ikke bare at disse falske sluttannonseringene fører til tap av troverdighet for de respektive bloggerne, så vel som til en generell torpedering av troverdigheten til overskrifter av denne typen; For i tillegg er det er faktisk ekstremt irriterende! – Uforholdsmessig irriterende, må en vel faktisk kunne si, da det tross alt fremdeles finnes reell lidelse her i verden, men dog.. Her lar jeg rett og slett perspektiv være perspektiv, og tillater meg å gå til angrep på et fullblods ilandsproblem. For at det finnes langt mer prekære ting å henge seg opp i her på planeten gjør nemmelig ikke sånt som serieavslutning av virksomhet et døyt mindre irriterende for oss som er velsignet fattige på slike issues! Så her er jeg altså redd dere bare får bære over med meg..

Videre er det jo et argument at det både er frivillig å klikke seg inn på et blogginnlegg, for ikke snakke om at en kan klikke seg ut igjen fullstendig etter eget forgodtbefinnende. Dette er jeg fullt klar over, da jeg benytter meg av disse mulighetene for alt de er verdt. Men dette eliminerer faktisk ikke den gnagende irritasjonen, slik tilfellet som regel er ved andre ‘issues’ jeg måtte ha ang. ting og tang. Hvorfor?  Jo, fordi det i de fleste tilfeller er åpenbare ‘click-bates’.  – Dramatiske overskrifter for oppmerksomhet og sympati..

Selvsagt finnes det også de som er genuine i det de anonserer sin sorti, for så å ombestemme seg i det de innser at de kanskje har handlet i overkant overilt e.l. – Og dette må jeg forsåvidt finne det i meg å la passere, da det tross alt er menneskelig å feile! Men dette fripasset gjelder kun én gang. Fra gang nummer to og utover, hjelper det ikke hvor genuint annonseringen må ha vært ment, for her mener jeg en må kunne forlange at tilsynelatende oppegående mennesker høster erfaringer, og derav tar lærdom av tidligere feil. – Og når sant skal sies, burde mengden av disse feilaktige annonseringene etterhvert få det til å klinge ei bjelle eller to hos alle og enhver som tenker på å melde sin sorti, hvor de innser at det kanskje er lurt å avvente situasjonen litt, i fall en ombestemmer seg slik som tilfellet har vært for så mange andre..

Er du keen på å slutte å blogge, så hvorfor ikke bare gå ut med at du tar deg en pause av uviss varighet!? Dersom du ikke har forandret mening i løpet av 6 mnd – et år, så er det jo bare å avslutte kontoen, og trekke seg rolig ut, – samtidig som du når som helst kan vende tilbake med alt av integritet intakt dersom det motsatte skulle være tilfelle!?..