At apotekene har tømmes for diverse legemidler som følge av coronakrisen, er gammelt nytt. Men at norske borgere ikke lenger har tilgang til et stadig økende antall livsviktige legemidler, hadde jeg ingen anelse om omfanget av før en av mine aller nærmeste fikk beskjed om at den livsviktige medisinen mot hjertesvikt ikke ville være tilgjengelig før i juli. – JULI!!.. – Og det skulle raskt vise seg at hans tilfelle bare er en dråpe i havet av det antallet liv som syntes å kunne ofres for en koronastatistikk som kvalifiserer stjernestatus på den globale arena..
Dette betyr selvsagt ikke at den pågående pandemien ikke skal tas på alvor. Selvsagt skal både menneskelige- og økonomiske ressurser ihverksettes i gedigen skala for å forhindre dødsfall, så vel som for å begrense smitteomfanget! En sykdom som kan ha døden til følge, skal åpenbart tas på det største alvor, det er ikke snakk om noe annet.
Men samtidig er det, som jeg har vært inne på ved flere tidligere anledninger, et stadig økende antakk faktorer rundt denne pandemien og i bekjempelsen av det aktuelle viruset som skurrer. – Og en del av det, skurrer noe veldig, for å si det sånn, hvilket er spesielt skremmende siden en stor del av befolkningen er for skrekklammet til å se ‘elefantene i rommet’, for å si det sånn..
Som nevnt, var det altså først i går jeg til fulle ble klar over det ekstreme omfanget og alvorlighetsgraden av medisinmanglen som har oppstått i kjølvannet av COVID-19. For her har det norske folk praktisk talt mistet all mulig tilgang til en rekke livsnødvendige medikamenter, og antallet eskallerer i en rasende fart. Eksempelvis kan nevnes en rekke hjerte- og blodtrykksrelaterte medikamenter, for ikke å snakke om insulin, og sist, men alt annet enn minst, så settes kreftpasienter på vent! Ellers er det vitterlig et elendig tidspunkt å pådra seg noe ‘snusk’ nedentil, da medikamenter for klamydia og andre kjønnssykdommer er ikke-eksisterende de fleste steder i landet. – Og listen bare fortsetter og fortsetter, og blir lenger og lenger..
I det døgnet som er gått siden jeg begynte å søke for å kunne lese meg opp på dette, er jeg blitt belemret med en ufyselig følelse av at koronapasienter er gitt å prioriteres fremfor andre pasientgrupper. – Og med tanke på hvordan en tilstadighet får høre om mennesker som nektes livreddende så vel som livsforlengende medisin grunnet at kostnadene for disse er anslått å være for høye, blir jeg rett og slett kvalm av angst.. For i det denne politikken (hvilken må sies å representerer normalen) addes til ligningen, får en opp et fullstendig uforståelig bilde, hvor det brytes med all logikk..
Jeg har nemmelig ikke tall på de gangene jeg har latt meg provosere at at slikt som en million eller to (hvilket er peanuts når det er snakk om pengebingen til AS Norge) blir vedtatt som for dyrt for slikt som noen års forlengelse av et liv, for å hindre utvikling av en invalidiserende sykdom hos pasienter over konfirmasjionsalder, osv. Så når de uten å nøle dedikerer et svimlende antall milliarder(!) til en sykdom som i går kl. 20;00 var oppført med 44 døde med en snittalder på 84 år, tilsier jo dette at en koronasyk persons liv er verdsatt til en uhørvelig høyere sum en slikt som en kronisk kreftpasient sitt!
Nå skal det for guds skyld påpekes at jeg er brennende opptatt av at kroner og øre ikke skal ha noen relevans når det kommer tgil noens liv, hvilket betyr at jeg ikke ønsker at så mye som ei krone kuttes i kampen for å redde coronapasientene. Det jeg imidlertid provoseres av, er hvordan alle disse andre, hvis liv ikke har noen relevans for våre styresmakters mulighet til å skinne på den globale arenaen med en forbilledlig coronastatistikk, ikke er i nærheten av å verdsettes like høyt. Så hva faen er det egentlig som foregår!? – Uansett hva det måtte være som kan ligge til grunn, er det iallefall ikke noe jeg kan finne meg vi sånn uten videre!
Jeg tror at legemiddelmangelen ikke har noe med corona situasjonen å gjøre, men den “vanlige” krigen mellom legemiddelindustrien og legemiddelimportørene. I fjor var “‘alle” apotek tomme for Glucophag og Metformin, to synonymprodukter som brukes av svært mange diabetikere. Jeg fikk beskjed på apoteket om å kontakte legen min for å få skrevet ut andre medisiner i stedet. Jeg er lydig og dro til fastlegen. Han derimot ville ikke at jeg skulle skifte medisin. Tok en telefon til et apotek i byen vår som ikke er en del av de store apotekkjedene. Og de hadde plenty av medisinen jeg trengte.
Etterpå forklarte han at medisinmangelen som oppstår til tider har mer med markedskrefter, krangel om pris etc. I stedet for ny resept fikk jeg en bokanbefaling. “Pillebefinnende”. Interessant eller mest sjokkerende lesing!
Jeg er og redd for alle som ikke mottar livsforlengende behandling. Jeg tror ikke det har noe med at en sykdomsgruppe er viktigere enn andre. Jeg tror at vi vil få omtrent samme antall covid19 dødsfall samme hvilke tiltak vi gjennomfører. Tipper antall døde ved denne tiden neste år vil ligge rundt 2.000. Det man håper å oppnå ved alle disse tiltakene er å bremse smittespredningen slik at ikke alt for mange trenger intensiv behandling og respirator samtidig. Vi har rett og slett ikke nok intensiv senger og nok respiratorer. Nok sykepleiere osv. Hvis eller mest sannsynlig når vi kommer dit at respirator kapasiteten er sprengt må man begynne den vanskelige jobben med å sortere hvem som skal få respirator og hvem som ikke får.
Du har sikkert fått med deg at på førsteutkastet til prioriteringslista som NRK fikk tatt i var alder en av kriteriene. 60 år var grensa for om du skulle få respirator behandling eller ikke i et slikt tilfelle med sprengt kapasitet.
Like sjokkerende, men sant
Takker så mye for godt & informativt bidrag! <3
Det du sier her om at det etter alt å dømme vil nå det punkt hvor utvelgelser må foretas mht hvilke liv som skal reddes uansett, gjorde meg om mulig enda mer desperat etter å finne ut hva som kan være agendaen bak ihverksettingen av en lock-down som vil herpe store deler av norsk næringsliv. At det er normalt med manko på medisiner, var en mildt sagt sjokkerende opplysning, samtidig som jeg ikke er i tvil om at problemet har eskallert pga pandemien.
Etter å ha googlet og gravd etter info til godt ut på natten, kom jeg til slutt over en FN resolusjon underskrevet av samtlige medlemsnasjoner om å besørge reduksjon i befolkningsveksten i sine respektive nasjoner, og jeg begynte å ane konjunkturene av et svar..
For ut i fra den lave prislappen som ellers settes på et liv fra de styrendes hold, blir det å sette store deler av nasjonens økonomi på spill for å redde folk på 85+, og hvor de fleste av de med en helsetilstand som tilsier en temmelig begrenset fremtid på planeten uansett..(?)
Men så viser det seg at tiltakene- og følgene av disse vil ta knekken på langt flere globalt enn viruset som sådan! – Og med den begrensede levetid, for ikke snakke om forplantningsevne som uansett gjelder for den mengden av folk på 85+ som reddes, vil den nevnte agendaen til verdenslederne være tjent gjennom det x-antall dødsfall som vil følge av tiltakene. – Dødsfall som får passere uten å fremskaffe noe fuzz what so ever. Ikke sånn å forstå at dette vil ramme Norge i bemerkelsesverdig grad, men om vi i stedet tar for oss India, hvor det er overbefolket som f, gjenlimte grenser og alle andre tiltak vil føre til massekonkurser, samtidig som at her finnes ingen statlige krisepakker og sikkerhetsnett!.. Da blir det kamp for å overleve, det er sikkert og visst!..
Kjerringtanker har rett i at coronaen ikke er årsaken. Medisinmangel har det vært lenge før viruset dukket opp. Men det forverres nå pga den, tenker jeg. For mye kommer fra India , og de har stengt ned landet pga viruset. Forståelig nok…de rammes hardt.
Det er å håpe at verden tenker i nye baner med tiden. Vi kan virkelig ikke være så totalt avhengige av land “langt vekk” på så viktige ting som medisiner og medisinsk utstyr, samt mat.
Håper virkelig folk vil være åpne for- og klarsynte nok til å se kritisk på- og ta lærdom av hva som har gått for seg når dette endelig er over..