Den levende døde..

Så sent som i 2009, blir menneskeheten introdusert for et paranormalt fenomen som samtlige (med unntak av små barn) vil ta del i så snart de blir fenomenet bevisst; Det dreier seg om globale feilminner som er så alt for detaljert- og deles av så alt for mange til at de kan avfeies.

Vi snakker om fenomenet som går under betegnelsen Mandela-effekten.. 

 

Creepy!

I 2009 oppdaget ikke bare forfatter Fiona Broome at hun hadde båret på et feilminne bestående av at Nelson Mandela døde mens han fremdeles var fengslet i årevis, men at hun delte dette minnet med et uhorvelig antall mennesker over hele verden. (foto: Getty images)

 

Vel.. Vi får vel begynne med begynnelsen, -som faktisk var tilnærmet så ‘jalla’ som parallelt univers-teorien lyder;

Det hele begynte altså med at forfatter Fiona Broome ikke bare ble seg bevisst på at hun i årevis hadde båret på et feilminne bestående av at anti-apartheidaktivisten Nelson Mandela døde i fengsel på slutten av 80-tallet, og ikke i 2013 som han faktisk gjorde, men at hun delte det eksakt samme feilminnet med et uhorvelig antall andre mennesker spredt utover hele verden. Og når først dette kollektive feilminnet kom for en dag, har det formelig rast på med tilsvarende globale feilminner.

Fenomenet består altså kort og godt av falske minner som av en eller annen uforståelig grunn går igjen hos en uforholdsmessig stor del av befolkningen. Nå var imidlertid ikke Broomes delte feilminne ang. Mandelas død det første av sitt slag, men det var det som slo igjennom hos vitenskapen. I dette tilfellet lot det seg nemlig simpelthen ikke gjøre å forklare det med ting og tang som hefter ved menneskehjernen, slikt som f.eks at den har en lei tendens til å tilpasse det som sees og høres etter hva den syntes passer. I så tilfelle, måtte nemlig det respektive feilminnet om Mandelas død ha stoppet der. I utgangspunktet er det nemlig ikke SÅ rart at man husket feil i dette anliggendet, da mannen faktisk må sies å ha hatt en fot i graven på det respektive tidspunktet. Men når så det kollektive feilminnet strekker seg til detaljerte minner fra den (angivelig) TV-sendte begravelsen til avisoverskrifter, etc, så hadde det hele brått gått langt utover alle proposjoner der det kunne forklares med menneskehjernens nedarvede ‘bugs’.

Mitt første møte med Mandelaeffekten, var da jeg ble gjort oppmerksom på den ikke-eksisterende monokkelen til denne karen.

 

Selv var jeg imidlertid blant de som hadde minnet om Mandelas livsløp på stell. Men som sagt, slo dette fenomenet ned som ei bombe i vitenskapens verden, slik at det i kjølvannet av at det nevnte globale feilminnet ble kjent er blitt avdekket en rekke andre feilminner av samme uforklarlige unisone rekkevidde, hvorav også jeg skulle få mine WOW -opplevelser. For det skulle nemlig vise seg at jeg innehar riktig så mange klare minner om ting og tang som aldri har funnet sted, hvilket nærmest er garantert også vil gjelde dere. Her følger et par eksempler på ting som avstedkommer det nøyaktig samme feilminnet hos en uforholdsmessig stor andel av verdens befolkning.

Dette er feilminnet som gjorde at jeg virkelig fikk øynene opp for det ‘spooky’ ved dette fenomenet. Jeg kan nemmelig enda ikke begripe at den versonen av figuren avbildet over jeg så tydelig husker i realiteten ikke har noen monokkel. Dernest fulge det på med delte feilminner også hos meg, som f.eks at Pokemon-figuren Piccachu faktisk ikke har sort haletupp, at originalfiguren av Mikke Mus ikke har de bukseselene jeg så tydelig husker at han har, og ikke minst at det berømmelige sitatet fra Snøhvit og de 7 dverger er feil.. Den onde stemoren sier nemlig ikke ‘Mirror, mirror on the wall, who’s the fairest of them all’. I realiteten sier hun nemlig ‘Magic mirror on the wall..’

Her skal det imidlertid sies at en god del av de feilminner som nå er å finne under Mandela-flagget etter alle solemerker har sin forklaring i menneskehjernens nevnte tendens til å utforme sanseinntrykk etter egen forventning. Følgelig, plasserer jeg glatt ‘Mandela-minnet’ bestående av at ‘Aqua-Lene’ synger ‘I’m a Barbie girl, in a Barbie world’ istedet for ‘..in THE Barbie world’ glatt i den båsen, og sånt som den Piccachu-greia går glatt samme vei. Noe helt annet blir det imidlertid når det kommer til at jeg, i likhet med et uhorvelig antall mennesker verden over, klart og tydelig husker å ha lært at USA er bestående av 52 stater på skolen. Selv “husker” jeg til og med å ha fått feil på min besvarelse bestående av de korrekte 50 stater, som da ble rettet til 52!!

Ei heller evner jeg å mane frem noen tenkelig grunn til at hjernen min- i likhet med den til de øvrige av  etterkrigstidens befolkning som har dette feilminnet, skal legge en monokkel til en illustrasjon, så jeg er iallefall ikke et øyeblikk i tvil om at det er noe vi fremdeles ikke har greid å finne ut av som ligger til grunn for en viss andel av disse kollektive feilminnene.

Vi er bare kapable til å oppfatte en liten dråpe i det havet bestående av den totale virkeligheten. (foto: NASA / James Webb telescope).

 

Teoriene er mange, men hittil har altså ingen klart å finne ut av hva som forårsaker disse kollektive feilminnene. Som nevnt, er det de som tror hele forklaringen ligger i hjernen, mens andre tror det kan skyldes en typ kollisjon med nærliggende univers slik at det har skjedd en utveksling av tidslinjer. Videre, er det de som antar at forklaringen finnes i kvantefysikkens merksnodige verden, mens de mest dramatiske faktisk anser dette her som en indikasjon på at hele virkeligheten, slik vi kjenner den, er i ferd med å smuldre opp.

Om jeg skulle satt penger på en teori, ville jeg vel gått for at en god del av de har sin forklaring i menneskehjernen, mens jeg for de øvrige, de jeg ser på som de virkelige Mandela-effektene, ville gått for å ha sin forklaring i de høyere dimensjonene. Men mine ideer rundt dette fenomenet er ikke noe mer vettige enn en hvilken som helst annens, så..

 

Syndige skalldyr

Kjære kristne mann og kvinne.

Ja, da var det oss igjen.. Greia er at når en som et noenlunde rasjonelt tenkende individ først begynner å bla i den hellige blekka, som altså dette livssynet deres er basert på, bombarderes man av absurditeter som er så hinsides at jeg bare ikke ser hvordan dette virkelighetsbildet  lar seg forene med intelligens. Og i disse Trump-tider, så kommer vi bare ikke utenom den homofiligreia.. – Dette syndige djevelskapet som dere har begynt å murre om igjen også her til lands som følge av den galskapen som foregår i USA. Dere har jo selvsagt helt rett i at skeivhet er syndeerklært i den svarteboka. Hele syv ganger, faktisk, så den er helt grei. Det jeg imidlertid ikke skjønner, er hvordan dere på den ene siden erklærer dere så trogne til dette gudsordet at dere til og med vil prakke det på andre i lovs form, samtidig som dere gumler reker, kreps, krabbe og hummer like nobody’s business!? For liksom homofili, har vårherre også presisert syndigheten i å dytte i seg slik føde hele syv gangerr.. 

 

Grys brev til tilbederne..

(foto: Gla-laksen)

 

Jeg har selvsagt ikke noen bibel i papirutgave liggende (hvorfor i granskauen skulle jeg ha det, liksom), og har derav foretatt mine bibelstudier på nett. At eksemplaret jeg gikk for var på engelsk ofret ikke jeg en tanke før de utvalgte bibelsitat altså skulle oversettes til norsk, og det slo meg at jeg dermed ikke har peiling på hva de fleste av disse bøkene i boken heter seg på norsk. Om jeg bare ikke hadde vært den latsabben jeg er, kunne dette selvsagt blitt googlet, men det overlater jeg rett og slett til de som måtte ha interesse av å gå inn å sjekke korrektheten i den ‘hellige blekka’.

 

Jepp, du leste riktig. Liksom vårherre angivelig har sett seg nødt til å gjenta sin avsmak mot homofili og at det å leve i tråd med den legningen dere, paradoksalt nok, mener HAN har skapt de med hele syv ganger, er også den biletten til helvete som avstedkommer det å falle for fristelsen å gumle i seg av sjøens delikatesser gjentatt hele syv ganger. Og dersom du kommer her med tåpelige unskyldninger som at du ikke har nådd frem til dette forbudet i din nitidige lesning av den hellige blekke, så må du pokker så mye lenger ut på landet, for skalldyrveien til helvete dukker nemlig opp allerede i 5. mosebok 14, 9-11.

Ei heller kommer du unna med at den respektive krabbe, kreps og rekesyndingen skyldes en ‘glipp’.

Greia er nemlig at jeg også har fersket dere i å gi tilsvarende flatt faen i det forbudet som ettertrykkelig gis i hht bruk av klesplagg som er laget av blandede stoffer. Og om du skulle forsøke deg med at dette bare er noe jeg har funnet på, så kan vi eventuelt ta den diskusjonen ETTER at du har lest 5. mosebok (samme moseboka som skalldyrene, altså) 22,11. Siden jeg allikevel er sikret turen rett ned i varmen i samtlige religioner etter at ‘skrotten’ er lagt i pennalet, er det meg en glede å kunne melde de mannlige dommedagsprofeter over det ganske land at den allmektige surpompen er klokkeklar i sin tale i det han i Matteus 5, 28 presiserer at en gift mann kun trenger å se på en kvinne for at det faller inn under utroskapsparagrafen. Her kan, iallefall så vidt jeg kan se, dere kvinnelige religionstilbedere puste lettet ut, da ordlyden er klar på at dette dreier seg om menn..

Men for all del.. Det er jo så langt i fra bare forbud her! I 2. mosebok 22, 18 oppfordres det til å ta aktiv del i heksebrenning, for ikke snakk om at herren viser sin barmgjertighet til fulle ved å tillate steining av rebelske tenåringer i 5. mosebok 21, 18-21, og å knuse non-stop hylende spedbarn mot en steinvegg i sal 137, 9.

Ut i fra dette, kan ikke jeg skjønne annet enn at den barnekjærligheten var avkommets greie, for gud ‘skjæl’ kan jo vitterlig ikke ha mye til overs for de små barna! I denne forbindelse må en vel også kunne tolke det ut i fra herrens egne handlinger at korsfestelse av avkom er et fullgodt alternativ som også tillates benyttet inn i voksen alder. 

..Og om denne religionsgreia ikke var me enn pinlig nok med det den er, så tas vel det hele til et helt nytt nivå når det så skal vise seg at jeg.. – JEG(!!) er den som har LEST meg opp på ‘herrens ord’ angående denne angivelige kristne pro-life barnekjærligheten som abort-aktivistene verden over har hylt om i all den tid svangerskapsavbrudd har vært en medisinsk mulighet. Så kjære rettroende.. La oss høre det DERE hardnakket hevder er herrens egne ord i sakens anledning..

La oss begynne med Markus, som i sitt evangelie 5, 25 presiserer at kvinner tar sine egne valg, og la det ligge som et bakteppe for vårherres, vil jeg si, spesifikke utsagn i abortspørsmålet. Disse finner vi så på følgende lokaliteter:

1) Exodus 21, 22 forteller ‘guds barn’ i rene ord at morens liv skal prioriteres over fosterets, og

2) Genesis 2,7 setter vel så spikeren i den anti-abortkisten en gang for alle med følgende melding fra oven: Livet begynner ved fødselen. 

Når det er sagt, er nå denne teksten skrevet av meg, og siden jeg tross alt gir flatt faen i hva den blekka måtte si om dette og hint, kommer vi bare ikke utenom å la de vitenskapelig beviste fakta få det siste ordet, også her:

Dere ‘pro life’re kjører jo kompromissløst på dette med at et befruktet egg er en baby fra første sekund..

 

Jeg beklager å måtte si det, men jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at dette her like forbannet kunne blitt gjort i den kristne guds navn dersom pietistene hadde hatt muligheten. Kristendom og Islam er og blir the same shit. (foto: Mohd RASFAN / AFP)

 

Dette innebærer bla.a at i deres virkelighet er det nå blitt født en noen-og-tretti-åring. Nylig så nemlig babyen fra det lengst nedfryste embryo noensinne dagens lys for første gang. – Hvilket jo er et riktig så artig ‘mind-fuck’ sånn objektivt sett. For mitt vedkommende, blir imidlertid denne nyfødte 30-åringen satt helt i skyggen av en faktor som, dersom vi altså skal følge de rettroendes logikk her, innebærer at mutter’n er todelt (eller noe sånt).

Dere bygger jo denne menneske fra unfangelsen -greia på at sjelen tar bolig i det befruktede egget fra det øyeblikket sædcella slipper inn. Men nå har det seg jo beviselig slik at dette embryoet finner det for godt å dele seg i to flerfoldige dager ut i dette angivelige menneskelivet. – Vi snakker altså om fenomenet som er best kjent under betegnelsen eneggede tvillinger. – Så hva skjer da med den respektive sjelen?? Deler den seg også i to, slik at hver tvilling i realiteten kun består av en respektiv halvpart av det respektive ‘jeg’et, som sjelen, eller bevisstheten om du vil, tross alt er?

Det følger vel nokså greit av konteksten her at jeg altså er datter av en enegget tvilling, hvilket selvsagt setter saken i et eget lys..

Om vi ser på mitt biologiske opphav fra et rent genetisk ståsted, så har jeg faktisk to mødre, med den følge at mine søskenbarn er mine biologiske halvsøsken. Og sånt syntes jeg er både artig og fasinerende. Samtidig er jeg klar over sånt som at det er en forskjell på det rent genetiske og realiteten av at min mor og min tante er to separate individer med hver sin bevissthet. – Eller sjel, da, som dere ynder å kalle det. Med disse realiteter på stell, er jeg imidlertid veldig nysgjerrig på hvordan dette her adder opp i deres forkvaklede virkelighetsbilde hvor altså dette ene befruktede egget ble ‘besjelet’ i god tid før det delte seg i to: Anser dere da det å være avkom av den ene halvdelen av det respektive embryo at jeg har en mor fordelt på to legemeer, med den følge at jeg er avkom av en halv mor??

Vel.. Et tre dagers embryo består av ca 150 celler. Det syntes jo ved første øyekast å være et anstendig antall delinger og derav godt på vei – inntil vi legger til at en fluehjerne består av anslagsvis 20 000 av dem. Nå kan jo den utviste evnen deres hva rasjonell tankegang angår peke i retning av at dette ikke er så durablig langt unna det antallet små grå som rører rundt i toppetasjen hos dere selv, -så om vi legger dette til grunn så blir jo dette synet på de 150 cellene langt mer forståelig. – For all del..

– And with that, I rest my case..

 

 

Ut(fordring) i Friluft! – Glemt

Jeg har riktignok jevnlige anfall av glemsomhet, men jeg har nå i det minste klart å huske at det er utfordringsdags! Så gjenstår det bare å se hvorvidt jeg evner å komme på noen oppgaveløsning! Det kan nemlig brått bli lettere sagt enn gjort, da ordet som skal fortolkes denne gang er.. 

GLEMT!

 

Klikk her for forrige ukesutfordring!

I det jeg sitter og blar i bildearkivet på PC’en for å finne noe passende til ukens glemte oppgave, så er mappen merket ‘blogg’ den tredje som åpnes, og der inne ligger undermappen som får meg til å komme på det jeg skulle ha gjort for lengst:

Det viser seg nemlig at jeg har GLEMT å introdusere basen for GRYXEN-awards 2025!!

Ergo var det skikkelig flaks at vi fikk denne ‘glemte’ ukesoppgaven, for ellers kunne det vel brått gått både vel og lenge før noen bjelle begynte å kime i den her knollen..

Herregud, det viste seg jo til og med at jeg har vært driftig nok til å snekre i hop en ‘sample’ for å gi et bedre inntrykk av hvordan de vil bli i utfylte utgaver.

Her har vi altså et godt eksempel på de hukommelsessviktene som er av en slik karakter at jeg faktisk blir genuint urolig for at det kan være noe seriøst galt med toppetasjen min..

Bee my guest!

Atter igjen har sommeren gått så alt for fort. Hvitveisen har liksom ikke før rukket å blomstre ut før plutselig sommeren er på hell. Men for pollensankernes del, fortsetter festen helt uanfektet av det faktum at for dem innebærer jo dette påtroppende årstidsskiftet at de kun har noen skarve uker igjen å leve.. 

 

Når det inviteres til biefest er det ubegrenset med drikkevarer og eneste krav til festdeltagerne er at de hat med seg medfødt sugerør.

Det æ’kke no’ vits i å bry seg med verken morgendag eller leverskader når ens biologiske klokke viser at en kun har et par uker igjen å leve!

I likhet med den menneskelige rølp, begynner det hele i relativt anstendige former også her..

..Men både de summende og skravlende ender like forbannet under hhv busk og bord etterhvert som det drar seg på.

Her har vi så en representant for de summende som praktiserer den velkjente, dog relativt usjarmerende selskapsaktiviteten ‘mooning’.

..- Og her har vi et par av de som bare sjangler rundt, lykkelige over å ha klart å drikke seg tilstrekkelig fra sans og samling til ikke å skjønne en dritt.

This guy doesn’t give a fly-ing fuck..

Ut(fordring) i Friluft! – Typisk sommer

Siste helgen før skolestart gir jo unektelig en litt sånn uggen vemodig følelse av at sommeren synger på siste verset. Gudsjelov utfordres vi til en smule realitetsfornektelse denne uken, da oppgaven som skal tolkes denne gang, lyder:.. 

TYPISK SOMMER!

Klikk her for forrige ukesutfordring 

 

For mitt vedkommende, er intet mer typisk sommer enn badeliv. Dette er imidlertid ikke årets utgave av ‘selv’, men jeg har nå i det minste fått tatt en filmsnutt av årets utgave av Leah!

Leah simpelthen elsker badeplassen, men hun svømmer helst ikke uten at jeg er med, så dermed blir det naturlig nok litt vrient å få foreviget henne.

Desverre er det et stykke til badeplassen, så det blir ikke så ofte vi får dratt ut. Men Leah har imidlertid fått en aldri så liten badeplass her hjemme også, slik at hun iallefall har fått nytt sommeren i fulle drag.

Ut i August!

Selv om det fremdeles er sommerlig varmt, har temperaturen i det minste sunket såpass at det har blitt liv i ‘the pels’ angels’ igjen, og i dag har vi til og med fått med oss Pepsi ut på tur! 

At dette tilskuddet blir like godt mottatt av alle, er vel imidlertid å ta litt hardt i, for når ‘Peps’en begynner å sprade i vei godt utenfor boligfeltet, så blir Rusken stresset..

 

Sort-hvitt med 4 bein og hale 

Leah (Jack Russell -terrier) og Dolly (katt) har en felles lidenskap i den grenseløse nysgjerrigheten.

Rusken benytter muligheten til å renske poten mens han venter på at de trege jentene skal få halen i gir.

«Det var da pokker til mas på den katten!!»

I Ruskens øyne er Pepsi fremdeles et barn som må holdes konstant under oppsyn. At Pepsen faktisk har fylt 8 år anser han for å være fullstendig irrelevant.

Hun tillates imidlertid å ta sine utstikkere fra gruppen, men kun så langt som båndet til Leah rekker.

I motsetning til Rusken, har som regel ikke Leah noe imot å vente litt på treige katter dann og vann. Hun utnytter nemlig ventetiden til å foreta litt ekstra sniffing på dette og hint.

Fredens president..

Jeg har jo, som en del av dere sikkert husker, tatt opp de respektive nominasjoner av USAs Donald Trump til Nobels fredspris ved flere tidligere anledninger, senest for kun en måned tilbake i dette innlegget. Dermed burde jo emnet etter alle solemerker vært ferdigbehandlet for en stund. 

Men når det hvite hus går ut på det som er av SoMe og regelrett tigger om prisen, så har altså galskapen (nok en gang) inntatt et helt nytt nivå..

 

Vi må ta muligheten når vi har den!

Dette bildet har i dag blitt lagt ut av Det hvite hus på det som er av SoMe -plattformer.

 

Når noe så hinsides vannvittig skjer, kan det rett og slett ikke få passere. Men samtidig som jeg, i kraft av å være en nyhets/aktualitetsblogger med respekt for seg selv, ikke bare føler på en forpliktelse til å komme med en uttalelse i sakens anledning, men også mener så mangt, klarer jeg paradoksalt nok ikke å utforme en eneste setning. For hva kan man egentlig si om et slikt utspill??

At Det hvite hus regelrett pælmer alt de måtte ha klart å kare til seg av respekt og anseelse i løpet av etterkrigstiden kjepprett til helvete, overgår simpelthen det jeg evner å sette ord på med mitt vokabular. Men det jeg KAN si, er vel at jeg, i likhet med ethvert individ med e viss grad av tenkeevne, gir flatt faen i hva presidenten av Gabon, Azerbaijan, den pakistanske regjering og IHVERTFALL hva presidenten av det eneste landet jeg vet om som har inngått flere kriger enn USA siden 2.verdenskrig, Benjamin Netanyahu måtte syntes og mene i fredsprisanliggende!

Forøvrig kan jeg også si at dette utspillet er det mest patetiske jeg har vært vitne til på den globale scene i mine levedager, -hvilket vitterlig sier sitt.

Og sist, men definitivt ikke minst, kan jeg si at det ønsket jeg til nå har hatt om at årets fredspris vil bli tildelt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy med dette har eskallert til å bli noe tilnærmet et must. – Ikke bare på vegne av meg selv og de resterende 95% av det norske folk som er ved sans og samling, men også på vegne av det Ukrainske folk som kjemper med nebb og klør for at freden atter igjen skal få senket seg over Europa, og ikke minst på vegne av den tenkende andelen av USAs befolkning, hvorav en fredspris er det siste de trenger i sin kamp for å få stilt faenskapen for riksrett.

Vil Marius bli mannen som felte monarkiet?

Ett år har passert siden nyheten om at kronprinsessens (frem til dette øyeblikket) yndige sønn hadde banket opp en venninne og herpet leiligheten hennes på Oslos beste vestkant. Sjokket over at ‘krompens’ bonusbarn, som han aldri har levnet noen tvil at han elsket like høyt som sine biologiske, kunne finne på noe slikt, rystet både Norge og resten av skandinavia til grunnvollene. Når en i dag ser seg tilbake, står imidlertid det som etterlot et helt folk i en sjokktilstand for et år siden igjen som den spede begynnelsen på det skredet denne episoden skal vise seg å igangsette.. 

 

Rasistisk motivert mumitroll?

Et bilde fra Borg Høiby sin Instagram der dama som er avbildet sammen med ham skal være identisk med hun som skulle bli hans nemisis et par dager etter.. 

 

Min første publisering i sakens anledning, følger så under overskriften Rart det ikke har skjedd før noen dager etter, hvor jeg stiller spørsmålstegn rundt muligheten for at en slik bersjerkgang kan ha skjedd helt ut av det blå. Den gang levde vi jo fremdeles i uvisshet om både Juliane Snellestad, Nora Haukeland og de øvrige noen-og-tyve forholdene som så skal rulle opp i løpet av de påfølgende månedene.

Argumentasjonen den gang var allikevel ikke utelukkende basert på ren logikk kombinert med den kunnskap en etter en viss fartstid på planeten opparbeider seg om menneskelig adferd. Jeg hadde nemlig fått et lite glimt av kronprinsessesønnens ugne sider flere år tidligere da jeg ved en tilfeldighet snublet over et tilfelle der han urettmessig skjelte ut en youtuber på et vis som ikke hører noen sted hjemme. Men ikke desto mindre var det rart å bli gjenforen med de tanker en gjorde seg den gang, hvor iallefall jeg later til å ha hengt meg fullstendig opp i denne kniven som var stukket inn i veggen.

I dag er jo imidlertid det den gang så til de grader rystende bildet på forsiden av Se & hør redusert til noe tilnærmet en bagatell en knapt nok husker etter alt av vold, voldtekter, politibeskyttelse og gud-vet-hva som har ballet seg på i løpet av det året som har gått. Vi har for lengst nådd det punkt hvor det ikke lenger er noe som kan sjokkere meg i hht Marius Borg Høibys eskapader.

Det eneste som potensielt kan sjokkere i dette anliggendet nå, er antall saker som kan vise seg henlagt i det etterforskningen av ham er rapportert avsluttet, og tiltalen dermed vil bli offentliggjort en av de nærmeste dagene.

Uansett hva som vil bli det endelige utkommet for Marius sin del i hht loven, så viser alt av statistikk at jeg så langt i fra er den eneste som har mistet all tillit til kongehuset som følge av deres håndtering av det hele. Og for min del, er ikke dette først og fremst basert på de nærmest ikke-eksisterende besvarelsene som er gitt på de talløse spørsmålene som er blitt stilt, men snarere på hvordan dette som nå er fremkommet er blitt muliggjort og til og med tilrettelagt for av kronprinsparet. I kraft av sin posisjon som Norges kommende konge og dronning, har fyren altså ikke bare hatt ‘frikort’ hos politiet, men de har til og med besørget et diplomatpass for fritt å kunne dra med seg så mye kokain han kan bære, i tillegg til å generelt gi flatt faen i de lover og regler som måtte gjelde i de land han har befunnet seg i.

 

Til tross for at Juliane Snekkestad levde i et sant helvet, vil det i hennes tilfelle få passere uten juridiske konsekvenser for Marius Borg Høiby. Om kort tid vil det bli kjent hvor mange av de øvrige fornærmede sine saker som vil bli henlagt. (foto: Se & hør)

 

For meg personlig, er det imidlertid den manglende responsen på de meldinger og varslinger som kronprinsparet har blitt tilsendt fra Marius’ eks’er og deres familie, kombinert med at de etter alle solemerker ikke har løftet en finger m.h.t å forhindre at de nye kjærestene som har kommet til lider samme skjebne som deres forgjengere som har satt seg aller dårligst. Når selv moren til Juliane Snekkestad ignoreres, for så at de passivt lar en intetanende Nora Haukeland gå rett inn i samme vepsebolet få måneder etter, så skjærer det seg allerede her fullstendig for mitt vedkommende. Når de så ikke bare følger opp dette her med å avfeie Hauklands varslinger i det også hun får kommet seg ut av den giftige relasjonen med kronprinsessesønnen, men i tillegg lar henne få hele den smellen som fulgte det berømmelige bildet med hva som etter alle solemerker var sønnens kokain, -det være seg helt eller delvis, har avsmaken for ‘krompen’ og hans make blitt uopprettelig.

Kongehuset har imidlertid fremdeles et flertall av folket på sin side, men det er blitt betraktelig redusert. I mitt tilfelle har nok veien til å ønske institusjonen til livs vært kortere enn for mange andre, da min support i så måte utelukkende har basert seg på kongeparet og den jobben de har gjort som representanter for landet. I prinsippet har jeg nemlig bestandig vært motstander av det å kunne fødes til en opphøyd posisjon med alt det som følger av privilegier, slik at den rojalismen jeg så har frontet har vært et slags paradoks. Når så de egenskapene ved kongen som har ført til at jeg har støttet opp om institusjonen på tvers av de nevnte grunnprinsipper ikke syntes å være videreført til den kommende monarken, så fordufter selvsagt også mine rojale tilbøyeligheter som dugg for solen.

Spørsmålet nå, blir dermed hvor mange fler som står på trappene til å endre ståsted i hht monarkiets fremtid, og herav hvorvidt Marius Borg Høiby vil gå inn i historien som mannen som felte det norske kongehuset.

Hverdagsbildet!

Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.

 

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

 

Når ‘mutter’n er borte, legger hunden seg på bordet..

Å si at Leah er mammadalt er en underdrivelse langt over i det latterlige.

Når en så kan legge til at hun er godt over gjennomsnittlig bortskjemt, så begår en bare ikke slike dødssynder som å gå alene på toalettet uten konsekvenser. I dag var dette synet som møtte meg da jeg kom ut; En stk. vofsefrøken liggende rett ut på bordet og ser på meg med et blikk som gav klar beskjed om at det her har du deg selv å takke for. Forøvrig kan jeg også banne på at hun var fullt klar over at jeg skulle på jobb, og at hun hadde alle intensjoner om å gjeninnta posisjonen som bordplante med det samme jeg gikk ut døren uten henne. At hun nettopp hadde vært på lang tur, er nemlig fullstendig irrelevant i Leahs verden..

Mumifigur anklaget for rasisme!

Altså.. Nå tok vi opp dette med absurde rasismeanklager så sent som i går i forbindelse med den nye annonsekampanjen til jeansprodusenten ‘American eagle’. Men så skulle det jaggu vise seg at galskapen har blitt tatt til et helt nytt nivå i løpet av det snaue døgnet som er gått siden den gang. På disse skarve 24 timene, har nemlig også Mumidalen rukket å bli rammet av rasismesensuren!..

Karakteren ‘Stinky’ så dagens lys allerede i 1954, og er med det mumiforfatter Tove Janssons aller første figur. (ill: Moomie characters, textures by yours truely)

 

Sent i går kveld ble det nemlig forkynt for verden at også ‘Mumidalen’ har sin angivelige rasistiske krenkelse i sin midte; Nemlig ‘Stinky’. Og dermed gikk det selvsagt etter oppskriften i det en eller annen forkvaklet tulling får vridd en rasismekrenkelse ut av ett eller annet; Den angivelige krenkelsen fjernes, no questions asked, hvilket igjen etterlater meg i harnisk.

I tilfellet ‘Stinky’ vil dette i praksis si at denne figuren, som opphavskvinnen Tove Jansson bragte til liv allerede i 1954, og dermed er hennes aller første karakter, er fjernet fra en pågående mumiutstilling i New-York. Direktøren i selskapet «Moomin Characters», Roleff Kråkstrøm, forklarer sensuren med at karakteren ble fjernet pga at en av bidragsyterne til det som må være utstillingsokalet altså fikk for seg at figuren er rasistisk. Kråkstrøms personlige mening i sakens anledning fremgår vel i grunnen klart som dagen med følgende kommentar;

« – Så vidt vi vet er det første gang noen har oppfattet «Stinky» som rasistisk i løpet av Mummiseriens 80 års lange leve tid.»

Pressetalsmann for det respektive utstillingslokalet, som visstnok er et svært så fornemt bibliotek, Fritzi Bodenheimer, videreformidler så begrunnelsen for å fjerne ‘Stinky’ med følgende uttalelse;

«– Dette var en kuratorisk(!) avgjørelse for å skape et miljø der alle besøkende føler seg velkomne og lyttet til.» 

At det så skal vise seg at det faktisk finnes en mumiforsker, som selvsagt kommer på banen i forbindelse med dette her, syntes bare å komplettere galskapen. Vedkommende, som bærer navnet Sirke Happonen, kan så meddele at de faktisk har vært urolige for at ‘Stinky’ skulle rammes av rasismegalskapen. Men nå må det i all beskjedenhet sies at en trenger vel strengt tatt ingen doktorgrad i Mumiedalen for å skjønne hvor skoen trykker i dette anliggendet. Jeg, som ikke engang var nevneverdig begeistret for denne mumie-greia som barn, kunne faktisk gitt den nøyaktig samme begrunnelsen, helt gratis..

For i motsetning til meg, som ble nødt til å google ‘Stinky’, går jeg ut i fra at de fleste av dere kjenner til at det dreier seg om ‘skurken’ i Mumiedalen, og at denne er sort av farge. En trenger jo ikke noen kvantefysiker for å få dette forrykte regnestykket til å gå opp, for å si det sånn! De fleste av oss har jo sett såpass av denne typen idioti nå at vi umiddelbart værer lusa på gangen.

Og nettopp det at vi umiddelbart kan årsaksfeste noe så hinsides absurd, mener jeg sier mer enn noe annet at vi er pokka nødt til å få satt en stopper for galskapen. Å si at det nå har gått for vidt blir imidlertid feil, for det er hinsides å ha gått for vidt for lenge siden. Personlig vil jeg si det gikk for vidt allerede da det, inntil da, utelukkende utseendebeskrivende ordet ‘neger’ brått ble erklært tabu og underlagt et uskrevent lovforbud av strengeste sort, for så at Pippi Langstrømpes far sin negerkung-tittel ble rasisme-erklært og endret. I mellomtiden har vi jo opplevd at alt fra kjøttboller og lakrisfigurer til vinterkledde barn i iskremlogoer har falt for rasismesensuren, for ikke snakke om at det er blitt strengt forbudt å lage komedie med karakterer av andre etnisiteter enn den nord-europeiske.

Enhver fiktiv karakter- eller parodi hvis etnisitet med så mye som et minstemål av melanin i huden, er m.a.o strengt forbudt å skape. -Og her er det ikke bare de uskrevne lover som gjelder, for hva parodiske karakterer angår, blir selv det minste overtramp umiddelbart tilintetgjort av en sensur som ville fått selveste Vladimir Putin til å måpe. – Å spøke med fargede- og forsåvidt også asiater er tilsvarende den ‘forbrytelse’ som begås ved å plassere en vest-europeisk etnisitet i en flatterende setting.

Til denne ‘Stinky’ -krenkede og hans/hennes likemenn tar jeg meg så friheten til å poengtere følgende;

Skurkene i det aller største av tegneserieuniverset for barn, nemlig B-gjengen fra Disneys Andeby (må ikke forveksles med gjengen av samme navn som i sin tid herjet i den reelle byen, Oslo), er faktisk etnisk hvite, uten at verken jeg- eller noen annen av den respektive etnisitet på planeten noen sinne har blitt hørt ‘bitching about it’!

 

Denne figuren vil jeg vel si er mer støtende for katten min, Pepsi, enn noe menneske jeg har sett, ‘and you don’t hear her bitching about it’.

 

At fargede har blitt utsatt for urettmessigheter opp igjennom historien er greit nok, men det unnskylder på ingen måte det idiotiet som bedrives nå. For dette har ingen verdens ting med rasismebekjempelse å gjøre; Dette her har heller til hensikt at fargede selv skal få leve ut sin rasisme mot hvite under påskudd av antirasisme. For enhver forskjellsbehandling grunnet etnisitet er jo faktisk rasistisk. Når det så hyles opp med en gang en etnisk hvit fletter håret, eller hva det nå ellers er som kan dras tilbake til et påstått ‘sort’ opphav under flagget ‘cultural appropriation’, samtidig som deres egne problemfritt kan endre hår og utseende etter hva som i utgangspunktet har ‘hvitt’ opphav, så er dette alt annet enn anti-rasisme. Absolutt alt av skrevne- så vel som uskrevne regler der folk ikke er gitt å skulle operere under de samme spilleregler, øker kløften mellom ‘de’ og ‘oss’. For mitt vedkommende, er denne forskjellsbehandlingen, liksom disse oppdiktede krenkelsene såpass provoserende at det trigger en regelrett barnslig trass. Følgelig har det f.eks har vært anledninger der jeg har vært like ved å få håret flettet i hundrevis av fletter av pur trass, selv om jeg ikke syntes det er det minste flatterende for min nordiske hårtype.

– Og dette gjelder like forbannet disse ordene som fargede fritt kan kaste rundt seg left, right & center, mens de for oss med lysere fargetoner er pålagt referert til som ‘n-ordet’ og tilsvarende tåpligheter som er hjemmehørende i Harry Potter. Ikke sånn å forstå at det på noe som helst vis- eller i noen som helst sammenheng er OK med ‘name-calling’, for all del! Poenget er bare at det blir veldig splittende når den ene gruppen også i kreative sammenhenger, som f.eks sangtekster benytter ordet i annenhver setning, mens den andre så skal puttes i en gapestokk når de synger med.

Jeg er nemlig rimelig sikker på at den etnisk lysfargede befolkningen generelt ville vært langt lettere å engasjere i hht å bekjempe såkaldt white surpremacy dersom den etnisk relaterte forskjellsbehandlingen hadde blitt tilsvarende slått ned på fra begge sider.  Å vri ting til å bli rasistisk som i utgangspunktet ikke har noe med etnisitet å gjøre i det hele tatt er iallefall ingen tjent med, og nå er det vitterlig på tide å få satt ned foten, og ikke gi etter for slikt idioti.