Reklame | Adviral
De fleste av oss assosierer psykopatiske trekk med fullblods psykopater; Umennesker blottet for empati & nestekjærlighet som fyller sikringsanstaltene i fengsler over hele verden..
Nå er det imidlertid slik at stadig fler såkaldte forståsegpåere sverger til et langt mer nyansert syn på dette. Her skilles for det første mellom det å inneha en viss grad av det som faller inn under betegnelsen psykopatiske trekk og det å falle inn under definisjonen psykopat, mens det for det andre ikke bare hevdes at psykopati er en gradsbetegnelse hvis skala vi alle har vår plass, men at de som scorer relativt høyt på denne også er å regne som en samfunnsnødvendighet!..
Selv tilhører jeg den gruppen jeg vil tro utgjør det overveldende flertallet når det kommer til denne spørsmålsstillingen, da jeg må innrømme at jeg har store vanskeligheter med å fri meg fra de negative assosiasjoner jeg har byggd opp rundt dette med psykopati. Samtidig har jeg denne forbannede velsignelsen, eller velsignede forbannelsen, alt etter som, som gjør det tvingende nødvendig å gå disse såkaldte gitte sannheter nærmere etter i sømmene. – Uansett.. For tross min motvilje, var jeg, etter å ha gravd frem den ene dokumentaren og avhandlingen etter den andre om emnet, faktisk nødt til å innrømme at denne, for meg, nye tenkemåten hadde sine poeng. Om jeg er enig i konklusjonen, derimot, stiller jeg meg fremdeles uviss til..
Hva dette dreier seg om, er kort oppsummert de psykopatiske trekk som går på dette og i langt større grad tørre å ta risiko enn andre, det å ha en klar visjon om den raskeste og mest effektive vei frem mot det ønskede målet, og det å kunne ta seg opp og frem på denne vei uten å la seg hemme nevneverdig av følelser i det en legger avsted langs denne veien. Eksempelvis, blir det i stadig fler finansinstitusjoner bevisst tatt i bruk psykopattester, hvorav en høy score faktisk er betinget ved ansettelser i høye stillinger. Årsaken er at disse firmaene anser det som et gode at deres folk er i stand til å kjøre på i den hensikt å nå til topps uten at følelser og samvittighet i hht det som f.eks følger av personlige tragedier ved slikt å slå konkurrenter konkurs o.l. På den annen side, ville vel jeg personlig tenkt meg om to ganger før jeg satte listen for høyt m.h.t graden av psykopati i så henseende, da dette brått ville resultere i et menneske som heller ikke gikk av veien for å la eget firma gå dukken i det øyeblikk dette skulle være å anse som det mest lønnsomme for det respektive individet..
Når vi nå har kommet dithen hvor jeg vil tro alle [så godt det lar seg gjøre] er inneforstått med hva dette dreier seg om, er tiden inne for å legge frem det hypotetiske moralske dilemma som følger:
Altså.. Forestill deg følgende scenarie: Du entrer et rom hvor det befinner seg en baby. Problemet er at denne babyen [med 100% sikkerhet] vil vokse opp til å bli en despot hvis forbrytelse mot menneskeheten vil overgå den av Adolf Hitler. I denne krybben, finnes også ei pute, og du har et kvarter på deg.. – Vil denne babyen være i live når du forlater rommet?? [Glem de logiske brister som følger realismen i dette scenariet, og bare foreta vurderingen ut ifra de opplysninger som er gitt].
Denne er ganske så tøff, ikke sant!? For mitt vedkommende, ‘surret’ den rundt i hodet i dagevis etter at jeg fikk den fremlagt, og jeg kan enda ikke påberope meg å ha kommet frem til noen endelig konklusjon på hva jeg ville ha gjort. Etter den drøye uken jeg har hatt å tygge på den, har jeg imidlertid kommet dithen at jeg er nær ved å ha forsonet meg med at jeg, av hensyn til det overhveldende gode’, ville sørget for at tidenes folkemord ville blitt stanset gjennom å mane frem alle de grelle bildene fra konsentrasjonsleire o.l jeg evnet å oppdrive for å evne å gjøre det som måtte gjøres i så henseende. Men når det er sagt, var det nok ikke bare babyen som ville blitt ofret av hensyn til menneskehetens fremtid, men etter alt å dømme også essensen i det jeg i dagens normaltilstand anser for å være meg selv..
Her vil jeg imidlertid være påpasselig med å påpeke at intet kan sies å være mer rett og godt enn noe annet. Hva en kommer frem til er helt og holdent basert på ens egne, personlige moralske & etiske prinsipper strukket til ytterpunktet. Det som imidlertid er et faktum, er at de som innehar en dose av disse per definisjon psykopatiske trekk som dette med å ha en overordnet fokus på målet, er de som ville sørget for at utysket ikke fikk vokse opp, for å si det slik.
For mitt vedkommende, er vi nå kommet dithen hvor jeg har ansett det som mest nærliggende å gi det alternative/nyanserte synet rett i sine betraktninger. Dette fordi jeg vil tro de fleste, selv blandt de som ville forlatt babyen levende, like fullt som de med motsatt konklusjon, har kommet til denne endestasjonen gjennom en nidid vurdering, og derav ser godet i at babyen ikke fremdeles er i live i det en forlater åstedet..
Men dette er nå en gang kun et hypotetisk tankeeksperiment uten relasjon til virkelighetens verden. Det som imidlertid er en realitet, og det i aller høyeste grad, er at verden per i dag, er ledet av mennesker som befinner seg svært så høyt oppe på psykopatiskalaen. Denne vissheten, får iallefall mine tankebaner tilbake til det svært så skeptiske utgangspunkt i ekspressfart! For det er faktisk en kjennsgjerning at det ikke bare blandt den økonomiske eliten, men også blandt våre politiske ledere, på alle nivåer, befinner seg et svært så urovekkende antall aktører med en skyhøy psykopatiscore. Det er vel strengt tatt ikke nødvendig å gå nærmere inn på hvilke potensielle katastrofer av global karakter vi lever med grunnet de posisjoner som er gitt mennesker som USA’s president Donald Trump, Nord-Koreas Kim Jong-un, russernes president Putin, osv..
På den annen side, anser jeg dette temaet for sannsynligvis å ha mye upløyd mark, og derfor være noe jeg vil søke ytterligere kunnskap rundt. For hva jeg enn måtte ende opp med å mene om dette og hint i fremtiden, er problemstillingen uansett å betrakte som særs interessant!..
