Kjendiser og andre som har nådd sine drømmers mål, det være seg innen idrett eller i yrkeslivet generelt, går ut av sine gode skinn for å fortelle verden at alle drømmer kan nås ved hardt og dedikert arbeid. – Hvilket de forsåvidt har rett i, da innsats som regel ER en forutsetning for å kunne nå toppen. Men det som imidlertid later til å ha gått de hus forbi, er at det å kunne oppnå ens drømmers mål faktisk er vel så avhengig av en durabelig porsjon flaks! I disse tider er det tilsynelatende ingen som later til å kunne vedkjenne seg det faktum at INGEN når toppen med hardt arbeid alene, om en så er aldri så dedikert. – Uten flaks er det uansett kjørt.. 

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Kvinnedag for menn! 

Jeg mener.. Om du tror at den enorme fattigdomsprosenten i Afrika er grunnet i at de med tilhørighet i denne verdensdelen ikke har det i seg å legge tilsvarende innsats i det å kunne komme seg opp og frem her i livet, så tar du skammelig feil! – Tilsvarende er det vitterlig på tide å få utvidet horisonten sin om en går rundt i den tro at det skorter på drømmer- og vilje til innsats bak de heldekkende burkhaene som beveger seg rundt som ansiktsløse skygger i Afghanistans gater. Ei heller er det en unison motvilje mot å skaffe seg en innbringende utdannelse som forklarer at det er borderline umulig for den oppvoksende slekt å komme seg ut av slumstrøket i en eller annen amerikansk storby..

Årsaken til de forsvinnende få suksesshistoriene i disse befolkningene, er simpelthen at de var gitt de mest elendige kort fra fødselen av!

Så når Kim & co i familien Kardashian går ut med at de er såkalt ‘self made’, ved at alt de har oppnådd er takket være beinhardt arbeid, så får jeg fullstendig fnatt. For all del.. Det står så absolutt ikke på arbeidsinnsatsen hos denne familien, da de virkelig er hardtarbeidende som få. Greia er imidlertid at de ikke vedkjenner seg den megaflaksen som ligger til grunn for muligheten til å nå til topps på den globale arena. For det er ikke bare at de er født og oppvokst i de rike og berømtes mekka, Beverly hills. Hva som virkelig fikk åpnet dørene på vidt gap, er jo familiens nære tilknytning til OJ Simpson, hans avdøde kone Nicole, og førstnevntes rolle i sistnevntes endelikt. Kris Jenner grep så den muligheten dette gav til, gjennom beinhardt og målrettet arbeid, å nå helt til topps for seg selv og sin familie. Som sagt, står det såvisst ikke på innsatsen, men om så mutter’n så hadde gått enda hardere til verks i hht å gjøre megakjendiser av meg, så ville hun neppe ha kunnet oppnådd noe stjernestatus for sin likeså talentløse datter som strakk seg utover svinesundsgrensen en gang! At den antydede nasjonale kjendisstatus hadde vært innenfor rekkevidde, har sin forklaring i at hun også har et avkom som faktisk HAR talent, -altså min bror..

– Men det er vitterlig så langt i fra bare Kim & co som later til å være fullstendig i det blå ang. flaksens avgjørende rolle for deres plass på toppen av samfunnets tinde. Jeg har f.eks ikke tall på de ganger jeg har himlet med øynene over prinsesse Martha Louise i det hun sprekkeferdig av stolthet skryter av sine døtres suksess. Igjen må det presiseres at både Maud- og Leah virkelig ER oppsiktsvekkende gode på hhv tegning/maling og make-up og design. Det er bare at det garantert er en mengde andre tilsvarende talent hvis vei til å nå dit disse jentene er i god tid før fylte 20 i beste fall er noe grassalt mye lenger! For oss nordmenn, har vi faktisk hatt såpass flaks i utgangspunktet at vi er født inn i et såpass priviligert samfunn at muligheten for å nå toppen i det minste er til stede. I Norge kan nok alle nå toppen om tilstrekkelig innsats nedlegges dersom en satser på riktig hest, for å si det sånn. – Og dette er faktisk hinsides hva størstedelen av verdens befolkning kan skilte med.

Som tidligere antydet, vil jeg faktisk gå så langt som å hevde at arbeidsinnsatsen ‘kun’ stort sett en betingelse for suksess, mens flaks er en absolutt nødvendighet. Eksempelvis fikk jeg selv oppleve selve ungpikedrømmen på steroider da jeg i sin tid ble ‘oppdaget’ av en agent for et modellbyrå på et diskotek i Fredrikstad. Nå ble det riktignok så langt i fra noen toppmodell av globale proposjoner av meg, men non the less var dette alså for den ultimate drømmen å regne i sin tid, og jeg gjorde vitterlig ikke en dritt for å oppnå den. Men hadde jeg vært hakket mer koordinert, og i det hele tatt hatt et potensial til å tilegne meg cat-walkens bevegelsesmønster, er det en betydelig mulighet for at det iallefall kunne ført meg et greit stykke opp i det nasjonale hierarkiet, for å si det sånn. Men non the less, om den så aldri ledet til at det ble noen storhet av meg, avstedkom den unektelig med en massiv berikelse av livet mitt som sådan. På bakgrunn av dette, er dette en historie som gjør at dette med flaksens rolle i oppnådde drømmer er et fenomen som også føles selvopplevd. For uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så kom dette deisende ned i fanget på meg som manna fra himmelen. – Og det at så skjedde meg, gjør meg også sikker i min sak i forhold til at dette også skjer andre som trakk et fødestedenes vinnerlodd.

Her kan nevnes tidligere idrettsutøvere i fleng som brått blir tilgodesett med de mest lukerative TV-jobber, folk som har lagt ut et eller annet op SoMe som slumper til å bli sett av rette vedkommende, osv, osv. Utkommet er like forbannet kjempesuksess som praktisk talt utelukkende skyldes flaks. Så det er altså intet mindre enn trangsynt arroganse å pøse ut paroler om at suksess er gitt i andre enden for enhver som er villig til å jobbe for det. For verden er faktisk fylt til randen av folk som kan jobbe 24/7 365 dgr i året uten mulighet til å oppnå mer enn å holde seg i live!