For halvannen ukes tid tilbake, skapte FpU -leder Simen Velle en skikkelig furore i form av en utlagt Tiktok-video der han tar til orde for at ‘dating-app’er har ført til at noen få menn får alle damene, mens de mange derav ender med ikke å få noe som helst’. Og sånt skyter jo krenkelsesnivået rett til topps over det ganske land, med den (tragiske) følge at fyren, som seg hør og bør, umiddelbart legger seg pannekakeflatt med beklagelser, anger og besvergelser.  

Dette her har så mange aspekter ved seg, alle med det til felles at de er relatert til de mest forgiftede sidene ved samfunnet anno 2024.

Feil fødested , og du går kjepprett til helvete

Det blir det reneste kinder-egget fra helvete dette her, i det vi med en enkelt hendelse gis ‘front seat ticket’ til tre uting på en gang!  For ut av denne tilsynelatende bagellmessige forekomsten som en Tiktok -video av en ungdomspolitiker som det neppe var kun jeg som i utgangspunktet ikke hadde kunnet navngi om så livet sto på spill, får vi det reneste inferno av de mest giftige sider av dagens samfunn;

*  At det tillates at det tilstadighet tas ‘monopol’ på sannheten i stadig flere anliggende, med den følge at de med tilhørighet på motsatt side i de respektive anliggende rett og slett knebles. Følgelig, er ytringsfriheten, i sin opprinnelige form i ferd med å gå inn i historien. I retrospekt fremgår det i mine øyne klart som dagen at man valgte å regelrett pisse på ytringsfriheten fra det øyeblikket det for første gang var en aksept for at det å uttale seg på tvers av de politisk korrekte rammer avstedkom med konsekvenser. For det er jo NETTOPP friheten til å fritt kunne gå ut med oppfatninger som av flertallsbefolkningen oppfattes som kontroversielle!

*  Oppkommet av en unison policy bestående av automatisk å fordømme, fornekte og la seg provosere til alt som bryter med norm i form av en ordlyd som toucher krenkelsesnerven, og/eller hinter om noe som kan true illusjonen av trygghet og åpenhet istedet for å lytte til det som faktisk sies for så å ta det derfra,

*  At det knapt finnes noen igjen her på berget med ‘baller nok’ til å stå for sine meninger. Så snart det viser seg at det det en har gått ut med ikke avstedkommer en unison applaus og jubelbrus, legger man seg umiddelbart flatere enn ei fregne nio questions asked.

*  Undergravningen av saken som sådan. For om en liker det eller ikke, så er det like forbannet en realitet at den såkalte ‘Tinder-kulturen’ har ført til en betydelig økning i antallet tapere på kjønnsmarkedet enn det var i den tid man anså bar- og nattklubbmentaliteten som overfladiskhetens yppersterepresentant. Videre, er det også en kjensgjerning at de som lider sterkest under dette er menn, der en stadig større andel er av den yngre garde.

Ut i fra den simple logikk i hht at det overskudd av guttebarn som befruktes oppveies av jentenes overtak hva overlevelsesevne angår, slik at vi dermed ender opp med en så tett opptil en 50/50% kjønnsfordeling til enhver tid, er det neppe en mannsovervekt som er sakens realitet her. Det er nok snarere så at menn generelt lider mer, og derav rammes hardere av å feile på sjekkemarkedet. Mangelen på seksuell kontakt er (selvsagt generelt sett) rett og slett langt verre å leve med for menn enn kvinner. I tillegg har vi så det faktum at de færreste kvinner vel har nevneverdig problem med å få det rent sexuelle behovet dekket i form av flyktige/kortvarige relasjoner. – Altså hva man på godt norsk refererer til som ‘one night stands’. Det er som det er, om en så vil eller ikke, hvilket altså tar oss til kjernen av det Velle tok til orde for i den respektive videosnutten.

Disse faktorene koker altså ned til at vi ender opp med en såpass stor andel av den mannlige befolkningen virkelig lider såpass under dette at det medfører betydelige konsekvenser for deres mentale helse. – Og når man har en situasjon der en anseelig andel av en hel befolkning lider som følge av en og samme samfunnsfaktor, -ja da har vi et samfunnsproblem. Dessverre kveles altså forsøket på å belyse dette her ved roten som følge av de ovenfor nevnte faktorer; Det respektive problemet tillates altså ikke belyst fordi vi også lever i et krenkelsessamfunn, med den følge at det såkaldte ‘krenkelsespolitiet’ alltid står beredt til å få fatt i noe det finnes en mulighet for å få vridd om til den verst mulige fortolkning av den gitte ordlyden.

Den eneste som har stått opp for den stakkars mannens rett til fritt å få ytre sin mening, for ikke snakke om å bli hørt, er forfatter og samfunnsdebattant Anne Holt, som i det minste erkjenner at det er snakk om et reelt problem. Men ei heller hun kiommer med noe særlig matnyttig utover det.

Hun skal for all del ha all kred i kraft av å være den eneste som tross alt har vist seg å ha baller nok til å gå imot strømmen i dette anliggendet. Samtidig har vi, som samfunn, et skrikende behov for å få satt dette problemet- for ikke snakke om følgene av det på agendaen. For her kan jeg nemlig opplyse det rådende krenkelsesorkesteret at det blant de ‘følger’ jeg her refererer til, er fremveksten- og den eskallerende idealiseringen av profiler som ledes an av den amerikanske influenceren Andrew Tate. Sammen med sin bror, Tristan, hylles han av stadig bflere menn verden over for sine hårreisende kvinnefientlige- og mannssjåvinistiske uttalelser. Fra mitt ståsted, viser dette til fulle hvor forbannet sneversynt denne horden av krenkelsesjegere er, da jeg kan garantere at de- i likhet med ressten av samfunnet, kommer hinsides mye bedre ut av å sette krenkelsesbehovet til side til fordel for å ta den respektive debatten i den settingen Simen Velle la opp til enn det som avstedkommer en oppblomstring av menn som hengir seg til brødrene Tate også her på berget. For her snakker vi VIRKELIG toxicity, i begrepets fulle betydning!

Men så har vi da det sentrale spørsmålet bestående av hva pokker det er å få gjort for å løse det her problemet! For det er jo, som det ble nevnt i en uttalelse jeg leste i anledning firberedelsene til dette innlegget, ingen menneskerett å bli begjært av et annet menneske! Man har jo, m.a.o, ikke krav på å få en person som er villig til å ha sex med en, som en f.eks har krav på midler til livsopphold, medisinske nødvendigheter og husrom! Enhver står selvsagt fritt til å velge hvem de ønsker- og ikke ønsker seksuelt samkvem med, og slik må det selvsagt fortsette å være. Og dermed syntes man jo i bunn og grunn å stå på bar bakke dersom en, som seg hør og bør, stenger for alternative løsninger.

Om en imidlertid tar steget ut av den berømmelige boksen, så ser det imidlertid brått langt i fra like bekmørkt ut i så måte.. For her finnes nemlig det som kort og godt kalles prostitusjon; Hvilket er en tjeneste det er fullt lovlig å tilby, og derav livnære seg av, men som den respektive trangsynthet for noen år siden altså førte til at det paradoksalt nok ble nedlagt forbud mot å benytte seg av. Hensikten bak dette, var som kjent å forhindre utnyttelse av kvinner, fortrinnsvis utenlandske. Selvsagt førte dette kun til at virksomheten ble tatt ‘under jorden’, og dermed bare ble usynliggjort slik at det gikk fra vanskelig- til klin hakke umulig å få reddet de respektive ofrene for sex-trafficing.

Et annet utkomme av den respektive sneversyntheten, er den støtten forbudet er gitt i folket som følge av en oppfatning som tilsier at prostitusjon er synonymt med tungt belastede narkomane som tvinges til å selge kroppen sin på gaten for å finansiere avhengigheten, alternativt å betjene gjeld. I det hele tatt fremkom det en generell fornektelse av muligheten for at det faktisk er plenty av kvinner som tjener til livets opphold gjennom salg av seksuelle tjenester helt frivillig. Høyst oppegående kvinner som med åpne øyne og konsekvenstenkningen på stell som har valgt å gå inn i denne bransjen. Fordi de ikke har den samme sammenfiltringen mellom sex og følelser som de fleste av sine medsøstre, blir sexindustrien for disse en gylden mulighet til en fortjeneste som eliminerer økonomiske bekymringer med langt færre arbeidstimer enn den 35 timers uken som råder ellers i samfunnet. Her finner vi seriøse businessforetak i stuerene lokaler og klare kjøreregler, der sikkerheten besørges av mannlige oppassere som er ansatt av dem, og ikke omvendt.

Nei, jeg er like langt ute i det blå m.h.t å forstå meg på disse kvinnene, men hva faen har min- og andres manglende evne til forståelse for relevans i hht disse menneskenes rett til å bestemme over sitt liv og legeme!? Forteller et fritt og oppegående menneske at det fungerer sånn og slik, ja så har en bare å akseptere det, om det så er aldri så ufattbart for en selv! Så på bakgrunn av dette, har vi unektelig et område her hvis legalisering av bruk av tjenester jeg i det minste mener ville vært verdt forsøket i forhold til å få redusert de problemene som avstedkommer de mange sexuelt frustrerte menn der ute. Om det var opp til meg, ville jeg gått all the way med en innføring å kunne utskrive horer på blå resept, men det vil nok være grisearter som har utviklet seg til å bli flyvedyktige før noe sånt vil kunne gjøres virkelighet av!