Juni er måneden høyreekstremismen og den islamske fundamentalismen setter det gjensidige hatet med den påfølgende terrortrusselen mot hverandre på pause, og istedet opptre som et slags tohodet troll med blikket rettet mot sin felles fiende; De homofile. Fra mitt ståsted, er dette månedslange ‘lagskiftet’, eller hva en skal kalle det, umulig å bli klok på. Likeså evner jeg heller ikke å bli klok på hvordan junis særegne trusselbilde formidles igjennom våre informasjonskanaler..

Same procedure as last murder, Jonas.. 

I det jeg klikker inn på dagens artikkel omhandlende PST og deres stadige oppdateringer i hht det rådende trusselbildet i forbindelse med Pride-markeringene, merker jeg meg at også denne artikkelen har et åpenbart fokus på de høyreekstreme. Selv benevnelsen av Zaniar Matapours bersjerkgang med gevær i Oslo sentrum for to år siden avstedkom uten at den siden han representerer, altså den islamske fundamentalismen som sådan, ble nevnt med et ord. Det eneste som ble nevnt i så henseende, var at dommen i forbindelse med masseskytingen 25.juni 2022 er gitt å skulle bli offentliggjort i juli.

At disse høyreekstremistene utgjør en reell terrortrussel som forsvarer den pressedekning den gis, er hevet over all tvil, så det er ikke HER skoen trykker. Det påfallende her, er imidlertid at den islamske fundamentalismen skulle vært gitt et tilsvarende fokus i dette anliggendet, da disse nærer et like stort hat mot hva Pride står for, liksom de utgjør en tilsvarende risiko for terrorangrep i forbindelse med markeringen.

Greit nok.. Det kan godt være de høyreekstreme leder an på risikofronten hva terrorhandlinger angår i 2024, da en betydelig andel av de ledende islamistene befinner seg i varetektsfengsel. Men om så er, burde dette vitterlig blitt oss fortalt, da dette jo er en gruppe historien vitterlig har vist utgjør en like stor trussel som de på ytre høyre fløy.

Fra mitt ståsted, gir denne overfokuseringen på denne ene av de to grupperingene en nagende fornemmelse at den respektive informasjonen er ilagt føringer for at publikum, -altså deg og meg, skal sitte igjen med intrykket av at det er de høyreekstreme som er de farlige, for med det at den risikoen som følger fundamentalistene blir skjøvet ut av fokus. – Noe som igjen fører til at befolkningen blir mildere stemt i hht den rådende innvandrings- og intergreringspolitikken.

Hvorvidt det faktisk ER så, kan jeg selvsagt ikke påstå, da dette kun er mine refleksjoner ut i fra de data som foreligger. Men uansett om det ligger en agenda bak dette tilnærmet ensidige fokuset på den ene- av de to gruppene som er trolig til å ty til terrorhandlinger i forbindelse med Pride eller ikke, mener jeg like fullt at begge de to grupperingene bør tas med i den informasjonen som blir gitt angående det rådende trusselbildet. Ut i fra det bildet vi nå er blitt servert, vet vi altså at den trusselen som følger de høyreekstreme tas på det fulleste alvor ved at de respektive aktører blir fulgt med argusøyne, samtidig som vi ikke har den ringeste anelse om hva som ev. måtte begrunne at deres ‘counterpart’ ikke syntes å utgjøre noen nevneverdig størrelse i hht det rådende trusselbildet for juni 2024.

Og sist, men så avgjort ikke minst, er det i mine øyne all grunn til å reagere når nyhetsoppslag fremstilles på et vis som peker i retning av ilagte føringer i den ene eller andre retning i det respektive anliggendet, -uansett hva det måtte dreie seg om.