De av dere som eventuelt måtte ha fått kvoten oppfylt av idylliske sommerblomster, kan nå sette dere godt til rette, da det vitterlig ikke er mye idyllisk over det utysket som nå skal presenteres; Nemlig insekter, hvorav fire er levende, to uidentifiserbare, og en som er stein dau..
Hva pokker er dette her for slags flue?? Den orange neonfargen får den jo til å fremstå som en ‘left-over’ fra 80 -tallet!
Men for all del.. Av det totale antall insektarter en snubler over i løpet av en sesong, er minst halvparten av de av en eller annen art en i allefall ikke kan huske å ha sett tidligere, -og en iallefall ikke vet navnet på!
Ironisk nok, er humlen, som i det minste er kapabel til å forvolde et viss ubehag igjennom stikkene sine en av de ytterst få insektarter jeg i beste fall syntes er plagsomme og ekle, og i verste fall har totalfobi for. I denne sammnnhengen er det åpenbart at det er utseendet som teller! – Og det så til de grader at det visuelle faktisk trumfer sunn fornuft- og erfaring med flying colors.
Her har vi så yppersterepresentanten for kategorien ‘ekkel- og irriterende, men ikke redd’ i form av en flue av den ordinære typen.
Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi synet som møtte meg i det jeg kom på jobb- og slo på lyset i går; – En møll str. Extra Large!
Her snakker vi fobi på max-nivå, så aldri i denne verden om jeg hadde våget å nærme meg nok til å få tatt dette bildet dersom jeg ikke hadde kunnet konstatere at den iallefall var så tett opptil død, -og derav ikke lenger mobil, som den kunne få blitt.. Etter å sterkt ha vurdert å tilkalle ‘bossen’, kan jeg med latterlig stolthet erklære at jeg egenhendig klarte brasene med å få den fjernet ved hjelp av en heavy dose med håndsprit (mitt irrasjonelle ‘selv’ ballanserende på på grensen til det paniske, fikk det fore at sprit måtte være et mer effektivt drukningsmiddel enn vann), for så å kjøre på med håndsåpe, for med det å forsikre meg om at dersom den, mot absolutt alt av odds, skulle vise seg å være i live på dette tidspunktet, ville dette sørge for at den ville være for seig og tung til å røre seg..
Når det gjelder fobier, så er ingen handlinger irrasjonelle. Jeg er så redd edderkopper at HVIS jeg skulle finne på å klare å slå i hjel en en gang, uten å hente bossen, så er det en del som må gjøres i etterkant. Liket puttes i en pose, sammen med den “avisen” eller hva jeg har brukt. Den må også kastes. Jeg knyter godt igjen. Og da tror man at alt er ok, og bare sette posen i gangen?? Er du gal?? Den må i UT… Man vet jo aldri om den skulle kunne komme seg UT av den posen. Knyte opp selv liksom?? Så jeg bærer hele greia ned i søppelcontainerene på utsiden. Da har jeg fred. HVIS de skulle komme seg ut av posen, døde, så regner jeg med at de i alle fall ikke vet hvor jeg bor 😀
*haha*
Det der er meg i et nøtteskall! Selv om denne til slutt ligger badet i en god dose av både håndspritflasken- og håndsåpen, så var det fremdeles såpass med angst for at den brått skulle finne på å flakse opp fra denne jørmen at jeg holder helt ytterst i hanken på kosten og brettet, for så å holde brettet så langt i fra kroppen som det går de tre-fire stegene det er mellom vindusskarmen og døren (som selvsagt var satt opp på forhånd 😀 😛
Jeg MÅTTE lage et innlegg om denne historien min. Linket til deg, siden jeg jo fikk inspirasjon etter å ha ledd meg gjennom siste del 😀
Jeg så det, – og flirte godt og gjenkjennende *hehe* 😀
Fobier skal man ikke kimse av….! Ellers var dette fine bilder – som vanlig <3
<333