#MeToo -kampanjen førte både til at seksualforbrytere som har hatt fritt leide endelig har måttet stå til ansvar for sine handlinger, så vel som at det i ettertid neppe vil la seg gjøre å komme unna med overgrep slik spesielt personer i maktposisjoner kunne tidligere. Det er dog ingen hemmelighet at kampanjen i mine øyne gikk fra å være en tilnærmet gave fra oven hva rettssikkerhet angår til å bli en heksejakt uten sidestykke. Fra å dreie seg om alvorlige, langvarige forhold, ble lesten for å melde lavere og lavere, og endte opp med at folk ble angitt left, right and center for de minste bagateller som tenkes kan. Følgen er at enhver form for uønsket oppmerksomhet passerer som ‘trakassering’ og ‘overgrep’. Det såkaldte ofret har fått all makt, det være seg om vedkommende faktisk er å regne som et offer eller ikke er blitt utsatt for noe annet enn en dårlig sjekkereplikk i fylla. Den utpekte ‘overgriper’ har blitt strippet for rettssikkerhet.
Dette har faktisk følger som også går ut over de som i fremtiden vil bli ofre for overgrep også! For med et enstemmig ‘hylekor’ som forteller oss at ofret aldri har noen del av skylden for den forbrytelse han/hun er blitt utsatt for, følger det at det samme ‘hylekoret’ går til frontalangrep på de som måtte ymte frempå med antydninger om at enhver også har et egetansvar i hht å ta forhåndsregler for å redusere risikoen for å bli utsatt for en forbrytelse av denne typen. Et overhveldende flertall later til å ha mistet evnen til å skille mellom oppfordringer til å ta grep for å redusere risiko, og (forsøk på) overføring av skyld på de ofre som har trådt feil i så måte. For meg, syntes det ubegripelig hvordan praktisk talt en hel befolkning syntes å ha blitt frarøvet evnen til rasjonell, og ikke minst selvstendig tankegang. – Jeg mener.. En vil da vel for pokker helst slippe å bli et overgrepsoffer!
Jeg er også klokkeklar i min oppfatning om ofrets uskyld i slike saker! Men å ikke tiildeles noe skyld tar da vel ikke bort traumet over det en er blitt utsatt for! For mitt vedkommende, har det vært regelrett sjokkerende å se hvordan ‘lynsj-mobben’ har kastet seg over de som har forsøkt å ymte frempå om dette med forhåndsregler, og hvordan det for profilerte personer har ført til ren ‘personslakt’ under store overskrifter. Folk har ikledd seg skylapper, og sett alle forsøk på dele info om hvordan en kan unngå å bli utsatt for overgrep som å ilegge skyld for de som ikke har handlet deretter.
Her er det i mine øyne en total mangel på gangsyn. For å illustrere poenget, kan en forestille seg en hvit kvinne iført merkeklær og oser velstand fra topp til tå stige ut av sin nye Merchedes ved en minibank i Bronx.. Alle og enhver vil jo være enig om at dette ville være å regelrett be om å bli ranet! Forholdene på stedet er jo viden kjent, så å gjøre noe slikt ville jo vært dumskap & korttenkthet uten sidestykke! -Men like fullt forsvarer ikke dette handlingen. Raneren har skylden uansett! Det er ikke at det hverken er mindre ulovelig eller mindre moralsk forkastelig å rane noen i belastede strøk som gjør damen til en idiot, men det at hun ikke forholder seg til hvordan ting faktisk ER, og forholder seg deretter.
Det er nøyaktig det samme som gjelder for overgrep. Skylden ligger ALLTID hos gjerningsmannen, men like fullt må en faktisk forholde seg til hvordan ting er, og dermed ta sine forhåndsregler, og ikke demonstrativt kjøre på i den tro at det får verden dit den burde være.
Selv er jeg street-smart, og stolt av det! Det har gjort at jeg, som elsker natte- og utelivet har unngått farlige situasjoner. Det krever virkelig ikke all verden; Ta taxi, gå ikke alene i belastede strøk nattestid, bli ikke med ukjente hjem, sett deg ikke inn i bilen til ukjente, osv.. For mitt vedkommende, er iallefall de friheter jeg med dette eventuellt måtte sies å ofre vel verdt de følgene jeg ville måtte face som overgrepsoffer. -Men det er nå en gang meg..
