For noen uker siden, kunne jeg, som noen kanskje husker, meddele at min lille Leah hadde bikket 10 måneder, -hvilket markerer begynnelsen på pubertetsalderen for de firbeinte. – Og nå har det vitterlig brutt ut full-blown fjortistrass her! 

Annonsørinnhold

Julekalenderne med de beste godbitene

I anledning dette trassutbruddet, kan jeg bare si jeg priset meg overlykkelig for at jeg i sin tid meldte oss inn i alt som var av kennel- og hundeklubber som vi fikk nyss om. Disse senmder nemlig ut eposter der jeg blir forklart hva som avstedkommer ethvert utviklingstrinn.

Om jeg ikke hadde fått en ‘heads-up’, ville jeg garantert gått i full krise ved at jeg ville trodd jeg hadde gjort noe fundamentalt galt i det den lille rampen tilsynelatende hadde kastet tett innpå alt hun har lært kjepprett åt skogen over natten. Nå som jeg er klar iver hva adferdsendringen skyldes, for ikke snakke om at den kun er midlertidig, er det bare å passe på at hun ikke får tak i de tingene hun ikke skal ha tak i, for å si det sånn.

Denne tenåringstrassen er nok en god del mer irriterende for de langhårede pusejentene enn for meg, for om hun har utvist en manglende respekt for andres rett til å få ha sin kinnpels i fred, er det brått falt til nada. – Og om vi så legger til Dolly, -som ser det som sin livsoppgave å frese til radarparet Leah og Knert (uten at det avstedkommer med et grann av den adferdsforbedring hun bestreber seg på å oppnå), så kan en trygt si det er en god posjon søskenkrangling her på berget for tiden.

Men heldigvis er hun så avgjort den samme go’vofsen oppi det hele som selv de mest pøbnelutsatte jentene vet å sette pris på, bare de er i det rette humøret, -samtidig.