Vladimir Putin, Kim Jong-un, Xi Jinping, Donald Trump, osv, osv.. 

Det er en ting som går igjen over hele verden, uavhengig av kultur og styreform; Nemlig giftige statsledere. Av en eller annen grunn, har en betydelig andel av verdens land og riker til alle tider vært ledet av de dårligst skikket som tenkes kan, det være seg om det er diktatur, demokrati, religiøst- eller militært styre. Ingen ønsker slike ledere, men allikevel popper de opp som paddehatter.. 

Hvorfor??

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Et sannhetsdepartement vil være begynnelsen på slutten for ytringsfriheten!

Her i Norge har det vokst frem en naivitet i hht at vi tror vi er immune mot den dritten som rammer verdens øvrige nasjoner. Det skal nå riktignok mer til for at en fullblods psykopat skal kunne kuppe makten i et såpass gjennomsiktig samfunn med den grunnlovsgitte beskyttelse vi tross alt har, men noe ‘frikort’ har vi vitterlig ikke. Mange lever i den tro at demokratiet beskytter oss mot det meste av maktmisbruk fra styresmaktene, hvilket for meg er helt ubegripelig med tanke på at det tross alt lever mennesker i dag som var født den gang den demokratisk valgte Adolf Hitler gjorde diktator av seg i Tyskland. Og om dette ikke skulle være overbevisende nok, har altså det amerikanske folk klart å gjeninnsette en president som avsluttet forrige periode med forsøk på statskupp, i tillegg til å uttrykke beundring ovenfor de verste av diktatorer verden har å by på per i dag.

Dessuten har vi også i Norge fått påvist at en særs høy andel av de som besitter topplederstillinger scorer skyhøyt på det psykopatiske spekteret.

For å si det rett ut, later det til at en personlighetsforstyrrelse innen den såkalte mørke triaden (The dark triad) er i ferd med å bli en ren betingelse for å kunne nå til toppens ypperste tinde karriæremessig. Dette her var jeg rett og slett nødt til å komme til bunns i. Om ikke annet, så i det minste for å finne forklaringen på hva som ligger til grunn for at det er så.

Nå har det seg slik at folk flest er vel kjent med at det finnes en gruppe personlighetsforstyrrelser som går under betegnelsen ‘the dark triad’. Samtidig er de færreste klar over hvilke tilstander det er snakk om. For mens alle er gjennomgående kjent med psykopati og narsissisme, for så at de lever i den tro at den siste er sosiopati, så er imudlertid ikke dette tilfelle. Sosiopati er nemlig ikke en personlighetsforstyrrelse, men en psykisk diagnose (- altså en sykdom pr. def). Den siste forstyrrelsen i den nevnte triaden, er nemlig en som kalles machiavellisme, og det første som slo meg da jeg begynte å lese meg opp om den, var hvor vannvittig merkelig det er at denne ikke er minst like kjent som de øvrige to. Ikke minst fordi det er her vi i bunn og grunn finner de fleste av de nevnte samfunnstopper av det kyniske slaget.

Som kjent, består narsissisme av at en ser på seg selv som verdens midtpunkt som på den ene siden er en egoistisk faen, mens den på den andre er fullstendig opphengt i omverdens beundring og anerkjennelse. Machavellisme, derimot, kjennetegnes av at en skal opp og frem for enhver pris, med det som følger av manipulasjon, løgn, svindel og bedrag for å nå toppen. Denne personlighetsforstyrrelsen skiller seg så fra narsissismen ved at en machiavellist gir flatt faen i hva andre måtte synes og mede om de. For disse er det makten som er kjernepunktet- og ikke beundringen som er greia for narsissisten.

På toppen av den respektive triaden, har vi så psykopatien. For å klassifisere som fullblods psykopat, innebærer dette at en både er narsissist og machiavellist, i tillegg til at en er blottet for empati, samt har lite til ingen frykt. Machiavellisme og narsissisme opererer imidlertid også som isolerte personlighetsforstyrrelser, men samtidig er det i realiteten gitt at de som befinner seg innenfor disse to grupperingene scorer gpdt over gjennomsnittet på det psykopatiske spekteret, uten at det går så langt opp at de faller inn under betegnelsen psykopat.

Dermed så gir jo svaret på hvordan disse umenneskene til statighet klarer å grabbe til seg verdens lederstillinger. Grunnet sin lave til ikke-eksisterende empati og frykt- kombinert med det altoverskyggende behovet for å nå toppen- og evnen og viljen til å gå over lik for å nå dit, har de rett og slett et talent uten sidestykke. Dagens samfunn er dessverre slik at en i realiteten er avhengig av en betydelig grad av kynisme for å få karet seg til topps på den berømmelige karriærestigen.

Problemet er imidlertid at dette talentet kun består av evnen til å oppnå toppstillingen, for når det kommer til å utføre det respektive lederskapet, er de til gjengjeld så elendige det kan få blitt. Ingen er tjent med slike ledere, og som statsledere utgjør de så den ultimate katastrofen.

Da har vi m.a.o kommet til bunns i årsaken til at historien er fyllt til randen av kyniske despoter av noen statsledere. Men denne innsikten har jo nada verdi når vi åpenbart ikke har klart å komme opp med noe som stanser denne mennesketypen. Sånn ‘from the top of my head’, burde en kanskje innføre en pliktig gjennomgående psykologisk evaluering for å få politiske verv?

– Jeg vet (dessverre) ikke. Men NOE må jo kunne gjøres! For knekker en denne koden, vil verden bli et forbannet mye bedre sted..