Prinsesse Ingrid Alexandra har offisielt føyd seg inn i rekken av kongefamiliens medlemmer som irriterer- og provoserer meg til spasmeanfall gjennom det Australiaoppholdet hun nå har tatt fatt på. Og systemet som tillater den ekstreme forfordelingen som en blir til del ved å fødes inn i denne spesifikke familien irriterer og provoserer meg enda mer.
Når bare sikkerhetsoppbudet er anslått å koste rundt 18,7 millioner kr. fordi hun på død og liv skal til Australia for å foreta et studie som hun kunne foretatt i eget kongerike, så gir det en særs ekkel følelse i munnen når en ser det i lys av en rekke andre samfunnsfaktorer..
I hvilken grad skal den dama tillates å forgifte samfunnet?
Dette Australiaoppholdet koker rett og slett ned til at jeg ikke skjønner hvordan disse pengene bare kan innvilges sånn helt uten videre, mens alt annet (les; hva som gjelder liv og helse for alle oss andre) må holdes innenfor oppsatt budsjett. At prinsessen får foreta dette treårige studiet, som hun like gjerne kunne foretatt her til lands, på motsatt side av kloden, med alt hva dette innebærer i millioner av kroner, mens ‘vanlige’ borgere glatt nektes sånt som f.eks muligheten til å redde livet gjennom kreftbehandling i utlandet fordi en kostnad på typ en mill. ansees for mye forlangt for en mulighet som ikke er fastslått 100% sikker, gjør meg rett og slett kvalm.
Forøvrig, er det jo, som nevnt, ei heller snakk om å kunne overskride noe budsjett for å unngå sykehusnedleggelser, utdanne flere sykepleiere, gi våre eldste det siste kapitlet i livet de vitterlig fortjener, eller forhindre at gamle skolebygninger ramler sammen i hodet på både elever og lærere, for den saks skyld. Men for de som måtte slumpe til å fødes inn i denne ene familien, er det tydeligvis svært lite- til overhodet ingen begrensninger i hht overskridelser av budsjetterte midler og den slags.
Når det så gjøres et poeng ut av at slottet vil stå for de utgifter som overgår kr. 500.000,- blir det vitterlig ikke noe bedre av den grunn. Først og fremst fordi dette etter alle solemerker ikke innkluderer sikkerhetskostnadene som avstedkommer dette her. – Sikkerhetskostnader som selvsagt tas til et helt nytt nivå ved at disse her selvsagt ikke bare kan dra hjem fra jobb etter endt skift når de må runde halve planeten for å komme seg til de respektive hjem.
Dessuten er kongehuset allerede i utgangspunktet budsjettert til 316,8 millioner kroner. Følgelig innebærer dette en durabelig årslønn til disse menneskene på toppen av alt av nedarvede verdier og kongelige privilegier. Ikke sånn å forstå at jeg har satt meg inn i sånt som reisekostnader og hva en må ut med for å holde et standsmessig middagsselskap på slottet i disse dager, men det anser jeg heller ikke nødvendig for å kunne slå fast at det blir forbannet mye mat bare en legger en 4-5 mill på bordet, liksom en får fartet en hel del, -og det på første klasse, for 50 mill. – Og ihvertfall når vertskapet står for kost og losji! Uansett hvordan jeg vrir og vrenger på dette her, burde den så alt for høye summen som allerede er budsjettert til å holde den familien i drift fint kunne dekke både rubb, rake og mere til i hht arvingens samfunnsfagstudie ‘down under’.
Dernest kan en jo trygt si at jeg så langt i fra ble noe mildere stemt ved at denne kongelige snørrungen opptrer så ‘entitled’, -eller berettiget, som er det beste jeg kommer opp med på norsk, at hun ikke gidder å svare på et eneste spørsmål fra den norske rikspressen. At de hadde tatt turen ens ærend for å dekke arveprinsessens ankomst for det folk som faktisk betaler både dette Australiaoppholdet og den generelle luksustilværelsen hun nyter, var henne tydeligvis knekende likegyldig. Hun kunne da virkelig ikke ta seg tid til å besvare et par spørsmål under innlosjeringen, for undervisningen starter jo opp allerede i august, må vite!..
