På forsommeren i år 2000, ble hele kongeriket rystet til grunnvollene da to 8-10 år gamle jenter ble voldtatt og drept i Baneheia like utenfor Kristiansand. I september samme år, blir Jan-Helge Andersen og Viggo Kristiansen pågrepet, mistenkt for ugjerningen. Andersen tilstår umiddelbart, mens den utpekte hovedmannen, Viggo Kristiansen, hele tiden har nektet enhver befatning med saken. Kristiansen blir dernest ikke bare den første her til lands med en sikringsdom, men også nasjonens hatobjekt nummer én..
Den gang var det ikke et menneske som trodde på ham.. Dette kan meget vel vise seg å være fatalt..
Det er nemmelig mye som kan tyde på at Viggo IKKE GJORDE DET alikevel!
Den 19 mai, 2000, blir åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen og ti år gamle Lena Sløgedal Paulsen meldt savnet etter å ha vært og badet denne usedvanlig varme maidagen. To dager senere, ble de funnet voldtatt og drept, og hele nasjonen er rystet. Etter en sommer med intens jakt etter den eller de skyldige, får vi endelig et gjennombrudd i september samme år, da Jan-Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble pågrepet, siktet for ugjerningen.
Den da 19 år gamle Andersen kommer umiddelbart med en full tilståelse i en forklaring som i aller høyeste grad innkluderer den drøyt ett år eldre kameraten, I følge Andersens forklaring, hvilken dommen hovedsakelig baserer seg på, var det nemmelig Kristiansen som ble utpekt som hovedmann og pådriver. Forholdet mellom de to, slik det ble presentert, gav et klart inntrykk av at Andersen var fullstendig kuet av Kristiansen, og ønsket etter sigende overhodet ikke å være delaktig i Kristiansens uhyggelige planer denne maidagen. Slik jeg husker det, ble Andersen fremstilt så totalt underlagt Kristiansens tyranni, at en faktisk endte opp med å syntes litt synd på ham. Viggo Kristiansen. Kristiansen på sin side, har i all den tid som har gått siden pågripelsen nektet enhver befatning med saken, men han talte til døve ører.. Juryen trodde, som sagt, på Andersens forklaring, og idømmer Andersen 19 års fengsel for drapet på Stine Sofie Sørstrønen, Mens Viggo Kristiansen blir den første som idømmes en sikringsdom på 21 år for drapet på Lena Sløgedal Paulsen, med tillegg for sin angitte rolle som pådriver, samt manglende bistand til å få fakta på bordet.. Kristiansen er på dette tidspunktet Norges desidert mest forhatte borger, hvilket han forblir inntil Anders Behring Breivik overtar den motbydelige tittelen etter 22 juli -massakeren 11 år senere.
Jeg må bare bøye meg i støvet og skamfullt innrømme at jeg nå i ettertid så alt for tydelig ser hvordan jeg rimelig ukritisk fulgte ‘saueflokken’ i denne saken. Jeg, som vanligvis har en regelrett overdreven trang til å gå alt av ‘sannheter’ som serveres etter i sømmene før jeg godtar noe som helst.. – Jeg, som i en svært så ung alder leste rubb og rake av publiserte avhørs- og rettsdokumenter, for så å danne meg en klar mening i Orderudsaken som gikk på tvers av det bildet folket fikk servert gjennom pressen.. Jeg, som på bakgrunn av hvordan jeg lot meg sjokkere over spriket mellom den sannheten som ble oss servert gjennom nyhetskanalene og de faktiske bevis som forelå virkelig burde ha visst bedre enn å ta dette for god fisk..
– Heller ikke jeg så noen skjellig grunn til å betvile Andersens forklaring. Den antatte årsaken, er at han i aller høyeste grad involverte seg selv i denne forklaringen. Men i retrospekt, ser jeg jo tydelig at han ikke hadde annet valg, da det ble gjort funn som knyttet ham til ugjerningen! Det blir dermed å betrakte som en taktisk genistrek at han, tingenes tilstand tatt i betraktning, går ‘all in’ for å tegne et bilde av seg selv som noe tilnærmet et offer i form av å være så til de grader underlagt Kristiansen sin ‘kommando’ at han ikke engang evnet å motstå presset til å delta i en ugjerning som dette.
Noen unskyldning er det overhodet ikke, men jeg er nå langt fra den eneste som syntes å se saken i et helt annet lys i dag, for den ene etter den andre innen politi og påtalemakt står også frem med innrømmelser om at dette er en dom som mildt sagt gir inntrykk av å være forhastet.
Fakta i saken, forholder seg nemmelig slik:
→ Dommen er nær sagt utelukkende basert på Jan-Helge Andersens forklaring. – Mannen hvis funn ufravikelig knytter til åstedet og ugjerningen.
→ Det er ikke gjort et eneste funn som knytter Viggo Kristiansen til åstedet! Andersen skal derimot ha etterlatt seg en god dose DNA -materiale!
→ Retten unnlot å innkalle vitner som det nå er fremkommet vil kunne sette saken i et helt annet lys.
→ Aktiviteten på Kristiansens mobiltelefon, viser at denne befant seg i nærheten av hjemstedet hans, og ikke i omegnen rundt åstedet i tidsrommet da drapene skal ha funnet sted!
Jeg sier ikke at Viggo Kristiansen er uskyldig, for all del! Men at det i lys av de opplysninger som nå fremkommer, kan han imidlertid meget vel vise seg å være det. – Og dersom så skulle være, er det blitt begått et justismord uten sidestykke.. En sonet drapsdom, ville vært mer enn ille nok.. – En sikringsdom som nasjonens mest forhatte mann, er åpenbart hinsides selv dette. Om så vil vise seg, er Kristiansen påført en ubotelig skade og urett. -En urett og skade som er fullstendig utilgivelig, så vel som gjenopprettelig.. Hvordan rettssystemet da skal kunne gjenvinne det minste lille snev av tillit innen overskuelig fremtid etter noe slikt, er langt forbi min fatteevne.. – Og hva resten av oss angår.. Hvordan vi, det norske folk da skal kunne se Kristiansen i øynene etter fullstendig ukritisk å ha dømt ham nord og ned til over to tiår i et fengselshelvete som etter alt å dømme mangler sidestykke her til lands, står for meg som like ubegripelig..
Hva om Viggo viser seg å være uskyldig, folkens..
Hva faen gjør vi da!?..
Men det var også folk som kjente til disse to og som nærmest beskrev Viggo K. som en psykopat og dominerende, mens den andre ble beskrevet som nærmest lettere psykisk utviklingshemmet. Så det var nok flere ting enn kun Jan Helges forklaring… Viggo var dårlig likt, og da er utgangspunktet hans dårlig i en slik sak
Jeg holder meg nøytral, for jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal mene. Det er dog en uting at man har lett for å dømme på indisier ( les: synsing) her i landet når det mangler bevis. Det har vært flere stygge saker, Birgitte Tengs’ fetter, Torgersen, Liland, noe skurrer også i Orderudsaken.
Nei, Viggo Kristiansen var/er så avgjort ingen helgen. Han hadde jo vitterlig stått bak en god del faenskap opp gjennom, og hadde derav hatt trøbbel med politiet mer enn en gang. – Den siden av saken er grei.
Det som imidlertid er greia, er at mens det var nok av vitner som på den ene eller andre måten backet Andersens verson, viser det seg nå at det er sentrale vitnemål som taler i motpartens favør som aldri fikk slippe til..
På bakgrunn av Kristiansens “frynsete” renomé, skjønner jeg godt at de anså Andersens forklaring for såpass troverdig at rettssaken nærmest ble å anse som ‘en nødvendig formalitet’. – Herregud, jeg gjorde jo det samme selv, -jeg som vanligvis stiller spørsmålstegn ved alt av ‘sannheter jeg får servert utenfra!
Men like forbannet er dette en ‘livsfarlig’ innstilling som herper alt av rettssikkerhet. For selv om en person er en drittsekk på elitenivå med måde det ene og det andre på samvittigheten, er en faktisk like fullt nødt til å bevise dennes skyld på lik linje med alle andre i de saker vedkommende måtte være mistenkt i for ettertiden. Om vi begynner å slurve her, går jo hele rettsapparatet til helvete med en gang.. Det er jo ikke gitt at Viggo Kristiansen har begått barnedrap i Baneheia selv om han har både dette og hint av annet snusk på rullebladet.
Jeg sier som nevnt ikke at Kristiansen er uskyldig, og ikke at det er så og så stor sannsynlighet for at han kan være det heller. Det som imidlertid er på det rene, er at rettssaken som sådan ikke holdt mål ‘by a long shot’.
På et absurd vis, håper jeg de, tross alt av feil og mangler, har rett mann i Kristiansen, da konsekvensene av det motsatte bare ville vært så alt for tragisk. Men uansett, var rettergangen som sådan skandaløs, og overhodet ikke en rettsstat verdig. Slik det legges frem nå, er den jo oppe og snuser på Orderud-nivå hva elendig rettergang angår 😛
Takker så mye for flott innspill! <3
Ikke for å høre bedreviter ut, men får lyst å si til mange “velkommen etter” 😉 Topp at du skriver om dette, og håper folk setter mer spørsmålstegn. Jeg har vært skeptisk i mange år av fengslingen av viggo fordi det rett og slett bør være mer bevis for å fengsle noen- og få ting irriterer meg mer en justismord og dårlig saksgang. Man er uskyldig til det motsatte er bevist- uansett. Men alt dette med viggo beynner å bli gammelt nytt, så når tar de egentlig opp igjen saken lurer jeg på? Har også lest hele boken til Jahr om birgitte tengs saken (jeg bor jo ikke så utrolig langt geografisk fra der det skjedde), og den saken er bare tragisk.
Ja, jeg må jo si at det skurrer når de finner DNA -spor av den ene av de to ‘all over the place, mens den antatte pådriveren og hovedmannen skal ha kunnet gjennomføre et seksualdrap uten å etterlate seg så mye som et hårstrå, eller ei hudcelle eller to under noen negler og nada sædrester..
– Birgitte Tengs -saken var virkelig helt for jævelig. Der var det imidlertid politietaten som skapte elendigheten, hvilken de toppet med den horrible tilståelsen.. Men i denne saken, funket gudsjelov rettsapparatet, i det minste, da juryen i den lagmannsretten var oppegående nok til ikke å dømme en uskyldig tiltalt. Men for all del.. Politiet klarte da jammen å skape nok livsvarige ødeleggelser .for de involverte alikevel..
– Min store ‘hang-up’ i så måte, har imidlertid vært Orderudsaken. Denne er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at inneholder uriktige domfellelser. Spørsmålet her, er bare hvor mange.. 😉