Vi alle har vært borti de: Han/hun som lyver, svindler og bedrar.. 

– Folk som fremsetter graverende usannheter for egen vinnings skyld, for å vri seg unna alvor/skyld, eller rett og slett for å gjøre seg interessante. Felles for dem alle, er at de i beste fall skaper frustrasjon, mens de i værste fall forårsaker alvorlige problemer som i ytterste konsekvens kan ødelegge livet til sine ofre.

 

 

Felles for disse, er at de lyver så skruppelløst at de er vanskelig å avsløre, da mangelen på samvittighet gjerne eliminerer de tegnene som normalt avslører en løgnhistorie. Men heldigvis er det enkelte ting som de færreste løgnere, om noen, klarer å eliminere..

→ Løgnere unngår å nevne seg selv i historiene sine.

→ Løgneres språk er negativt ladet. Eks: En har forsovet seg til en avtale, og velger istedet å skylde på ‘alle de jævla idiotene i trafikken’.

→ Løgnernes (bort) forklaringer er gjerne så enkle som mulig, samtidig som de benytter unødvendig mange ord i fremleggelsen av disse.

→ I tillegg, er det gjerne ikke måte på hvor mange (unødvendige) detaljer løgnerne inkluderer i historiene sine.

→ Løgnhistorier lar seg ikke gjenta i et omvendt hendelsesforløp. Dvs. at du kan avsløre en løgner ved å ta utgangspunkt i historiens slutt, for med det å få løgnerne til å måtte gå bakover i historien for å gjenta hva som var forløpet til dette.