Aldri YouTube, podcast eller Anne-Briths etterfølger som gamlingen i Bloggerne..

Årsaken til dette, er rett & slett at jeg ikke fikser å høre min egen stemme på opptak. Gudene skal vite at jeg har forsøkt å venne meg til det, hvilket etter sigende skal funke for andre, da alle i utgangspunktet syntes de låter skrekkelig. – Jeg har derimot bare måttet innse at dette bare er noe jeg må leve med.. 

 

 

At nettopp jeg skulle være den som er villig til å la selv de kuleste opplevelser fare pga at jeg er ute av stand til å høre opptak av min egen stemme, er virkelig en skjebnens ironi. Å være fastlåst på dette området, syntes jo langt mer naturlig dersom jeg hadde vært en relativt innadvendt og stillferdig personlighet som var ukomfortabel i sentrum for folks oppmerksomhet. Men når jeg i ærlighetens navn er en regelrett ‘oppmerksomhet-junkie’ med konstant ‘ute-stemme’ som prater på inn- og utpust, så blir det brått langt mer ulogisk. Om en i tillegg tar med i betraktningen at det vel er få som er mer glad i å posere forran et kamera enn meg, hvilket også inkluderer filming uten lyd, ender vi opp på grensen til absurd.

Altså.. De fleste som ikke er vant til det syntes det er ukonfortabelt å høre opptak av egen stemme, og det er vel ingen som ikke blir overrasket av hvordan den høres ut ‘utenfra’ kontra hvordan en hører seg selv, men det er normalt sett en vanesak. For mitt vedkommende, forble det imidlertid like skrekkelig, -om ikke værre å høre meg selv da det etter ‘boken’ skulle blitt normalisert. Som ‘ung & lovende’ idrettsutøver (før latskap, fest & flirt fikk satt en stopper for galskapen), ble jeg titt & ofte intervjuvet på radio og lokal-TV, og hver gang, gjorde jeg mitt ytterste for at ikke foreldrene mine skulle få vite det, og dermed bringe elendigheten inn i stuen. De fleste ganger lykkes jeg, da hele oppbudet av de vi (altså jeg og de andre intervju-objektene) snakket med ble sagt å være avisen. Etter idretten, så var det lokal-TV program fra spa-senteret jeg jobbet som sørget for å opprettholde torturfrekvensen, så dersom det var mulig å venne seg til dette for meg som for andre, ville jeg gjort det i løpet av disse årene, for å si det slik. Men som sagt; Om noe, så ble det bare enda mer skrekkelig..

 

Mens de øvrige tilhørerne forblir uanfektet, skjærer min stemme så skrekkelig i ørene at det gjør fysisk vondt.. Det er heldigvis utvilsomt en subjektiv oppfatning, for om jeg bare låt halvparten så jævlig i andres ører som jeg låter i egne ører på opptak, er det rett & slett utelukket at noen ville vært i stand til å omgås.

 

Som om ikke dette var sært nok, så blir det iallefall ikke noe mindre sært når jeg kan tilføye at jeg på langt nær føler det samme kleine ubehaget av å høre meg selv på engelsk!..(?) Også på svensk er torturnivået vesentlig redusert kontra min norske tale.. – ‘Dette må jo ha med hvordan jeg er mest vant til å høre meg selv ‘live’, – fra eget hode’, tenkte jeg, hvilket jeg selvsagt så meg nødt til å undersøke nærmere.

..- Til tross for traumenivået dette innebar å utsette meg selv for..

Nå har det nå engang seg slik det antall språk jeg snakker flytende, og dermed funker som plausibelt sammenligningsgrunnlag, begrenser seg til nettopp de tre nevnte; norsk, svensk & engelsk. Altså; Om jeg skulle børste støv av to-årige skole-fransken og trådt til med en presentasjon typ; “Je m’appelle Gry, je suis de la Norwége. Et vous?..” ville aksenten sannsynligvis vært alt annet enn hos en innfødt, og dermed ubrukelig i dette eksperimentet.

Men på den annen side, finnes det også en skole-tysk på min merittliste, og selv om dette begrenser seg til et år med laber interesse og ditto insats, er dette språket så nært det norske i språkutviklingen at en ikke drar med seg noen aksent i nevneverdig grad -selv om en lærer språket etter inntruffet pubertet. Dessuten leser vi visstnok som regel rett uttale på ordene selv om vi ikke skjønner bæret av betydningen. Dermed fant jeg frem en tysk nyhetsartikkel fra krigens dager som jeg iallefall forsto såpass av at dreide seg om Hitlers fremrykking i Russland, satte mobilen på opptak, og leste opp de to-tre første setningene [etter å ha trent litt på forhånd], for deretter å trykke ‘play’.. Hypotesen var at jeg også her ville høres vesentlig mindre skrekkelig ut, siden det avviker fra norsk, og derav hvordan jeg er vant til å høre meg selv. -En hypotese som viste seg å være gal..

Det viser seg nemmelig at opptak av Gry på tysk lyder like skrekkelig i egne ører som Gry på norsk! Her forsvinner alle tenkelige hypoteser for forklaring. Visstnok høres jeg merkbart mindre uutholdelig ut på engelsk enn svensk, men å høre meg selv svensk er alikevel vesentlig mer utholdbart enn på norsk, og svensk har da vitterlig fulgt det norske til døren i språkutviklingen, mens tysken slapp trinnet før (ved at det skandinaviske tok sin egen kurs). Dermed hadde jeg ikke annet valg enn å ty til venner (dog i live verson, og ikke opptak, da det finnes grenser til selvpålagt tortur). -Og jammen tror jeg at dette var veien å gå for å komme til bunns i dette! Saken er nemmelig den at jeg [av en eller annen grunn] har en latterlig fise-fin engelsk, hvilket vil si at jeg legger meg et par hakk høyere i stemmeleie. -Og hva svensk angår, er jo dette et så ‘nusselig’ språk at det hverken lar seg gjøre å høres sint, truende eller generelt for jævlig ut, så.. Vi kan altså konkludere med at min eventuelle deltagelse i Bloggerne eller annen produksjon som involverte tale, vil være betinget av at all kommunikasjon foregår på engelsk (med en bitteliten åpning for svensk dersom salæren er tilstrekkelig høy). Men bortsett fra det, er jeg svært grei å ha med å gjøre, så med denne lille detaljen på stell, er det bare å ringe, -for all del!..

4 kommentarer
    1. Du nevner i annethvert innlegg din fortid som model. Har blitt litt overrasket, men leser nå i et tidligere innlegg at det var hårmodell du var. Jeg har i mange år i studietiden jobbet som modell. En regner ikke hårmodell som en slik karriere, eller? En annen ting, hvorfor er absolutt alle bildene av deg med filter?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg