Om vi tenker oss følgende setting: Det er lørdagskveld, og du befinner deg i en maxi-taxi på vei til byen med gode venner. I det blinklysene settes på og bilen bremser ned for å slippe dere av utenfor det respektive utestedet, skjer akkurat det du på forhånd hadde bestemt deg for at ikke skulle skje denne gangen; Du lar deg atter en gang manipulere til å ta deg av betalingen med fagre løfter om umiddelbar vipsing, andeler som skal gjøres opp med drinker, og gud vet hva som for lengst har vist seg å være av samme substans med en ditto verdi som et luftslott.. Atter en gang vil du sitte igjen med Svarte-Per, for de pengene ser du aldri igjen..
Er et par hundrelapper i ens disfavør nå og da virkelig noe å bry seg om når det er snakk om nære venner det ellers ikke er noe særlig å utsette på, eller er det en reell grunn til irritasjon og derav verdt å ta opp med den/de det gjelder?
Man kan også tenke seg følgende scenario: Dere er ute på resturant, hvor du, som kjører, drikker cola mens de andre drikker øl og/eller vin, i tillegg til at din biffsnadder var vesentlig rimeligere enn kokkens spesial som et par av de andre valgte. Når dere ber om regningen, tar imidlertid selskapet ditt til orde for å dele regningen på antall personer som den største selvfølge, mens du får følelsen av å være i ferd med å koke over innvendig da du atter en gang ender med å betale en alt for høy andel i forhold til den summen du har spist/drukket for kontra de andre.. – Er det smålig å reagere på at en en skjelden gang ender opp med å legge i en skarve hundrelapp eller to på dine nærmeste, eller er det et reelt problem det faktisk er verdt å risikere dårlig stemning over?
Mens vi er inne på resturant, kan en også tenke seg et gjentagende hendelsesforløp hvor følget ditt kun bestiller et par vårruller eller lignende da h*n etter sigende ikke er ‘sånn veldig sulten’, for så å forsyne seg ubeskjedent av talerknen din etter at ‘miniatyrretten’ er fortært. Men at de har endt opp med å spise 1/3 av maten din, eliminmeres umiddelbart fra hukommelsen i det servitøren rydder de tomme talerknene fra bordet, og det er trid for regningen; Da råder prinsippet om at hver betaler for det de har bestilt som den største selvfølgelighet. Her er ordet ‘bestilt’ brukt bevisst, for dersom det i stedet var snakk om at hver mann betaler for det de har spist, ville fordelingen vært en ganske annen.. Er slikt noe å ta på vei for, eller er det for uakseptabel snylting å regne dersom det gjentas til stadighet?..
For mitt vedkommende, kan en trygt si at jeg har et komplisert forhold til slike adferdsmønstre; For mens jeg på den ene siden, har det i meg å bli provosert til kokepunktet av folk som til stadighet helt eller delvis skal vri seg unna å betale sin rettmessige andel, blir jeg gjerne vel så sint på meg selv for å være så himla smålig, og tvinger meg selv til å holde kjeft, og huske på at det finnes langt værre ting å bli utsatt for her i livet.
Hva syntes du?..
Har aldri opplevd noe slik. Dzesus, ingen venn er dette
Greia med ‘Taxi-snikerne’ er selvopplevd, mens resturant-eksemplene er basert på ting jeg er blitt fortalt og/eller har hørt om fra andre. For at flest mulig skulle kunne relatere seg til problemstillingen, innkluderte jeg også disse, som jeg har inntrykk er ganske vanlige, selv om de ikke kan sies å være selvopplevd.
Når det er sagt, tror jeg nok desverre at du har rett i de fleste tilfellene med snylting; At de handler bevisst for å betale minst mulig..
Dette hadde ikke jeg taklet. Jeg hadde nok bare gjort det en gang …
Det er kjipt når du får en større belastning en du skal.
Jeg er vanligvis ikke den som er redd for å si i fra når det er noe, men når det kommer til det taxi-scenariet, hvilket er det av eksemplene som kan sies å være selvopplevd, føles situasjonen som sådan uppassende å dra i gang noen form for diskusjlon. De trår jo gjerne ikke til før taxien har stanset, hvorpå de kjappeste allerede er ute av bilen, og sjåføren skal kun ha betalingen før h*n haster videre til neste tur. Skulle jeg derimot face det samme problemet i dag, ville det nok alikevel nådd et punkt der jeg ble nødt til å bringe det på bane i etterkant.
Jeg er for at alle betaler for seg. Og som regel sier jeg det til kelneren som kommer når vi skal spørre om regning. Og ofte er jeg ikke ute med STORE selskaper, men jo større selskap jo mer vil jeg egentlig betale hver for seg. Er det meg og min søster kan vi gjøre opp etterpå, og det byr ikke på problemer. Samme med taxi, ville nok vært snar selv med å betale andre om de la ut. Liker ikke å skylde. Men har sjelden behov for taxi heldigvis 🙂
Det er nok definitivt den beste løsningen for å unngå irritasjon av denne typen..
Jeg er jo så si aldri på noe annet enn med mannen lenger.. Men før da jeg var litt “ute” med venninner/kolleger likte jeg alltid at hver og en betalte for seg selv.. syns det kan skape en irritasjon uansett hvor lite beløpet er.. Jeg hadde alltid (den gangen det ikke fantes vipps)med meg kontanter i ulike sedler/mynt så jeg kunne betale min del om det var en spleis..for å skylde noen noe syns jeg i grunnen er enda verre enn det motsatte :))
Enig. Det er i bunn og grunn snakk om prinsipper snarere enn pengene som sådan.
Elsker slike problemstillinger- har noen selv jeg mulig må få ut på bloggen. Jeg hadde nok som deg blitt litt provosert på slikt. Jeg husker en slik case med at “noen fant ut man skulle dele regningen på maten helt likt”- og det lønner seg jo aldri for de som har vært småspist og drukket cola nei. Noen ganger er det ok og praktisk å dele kostnadene på maten på antall personer, og selvfølgelig uanvengig av hvor mye man spiser- men da avtales det gjerne på forhånd.
Selv har jeg litt mye rettferdighetsprinipp i meg og derfor er det litt kollisjon med noens praksis. Noen enkelthendelser gidder jeg ikke bruke energien på, men ofte er jeg kanskje den kjipe som sier ifra om ordningen virker helt urimlig. Jeg hadde ikke følt det var riktig å snylte på taxi- man må jo tilby den som gjøre opp for seg med en gang- såsant ikke den som betaler bestemt sier “han tar det”. Det samme med det å forsyne seg av andres mat når man kun kjøper en liten rett selv- det er lov å tilby seg da å betale halve maten til den andre. Men sannsynligvis vil personen si det er ok. Jeg hadde jeg gledelig delt min mat om jeg ikke orket alt likevel uten å kreve inn for det, men utgangspunktet er vel oftes å spise sin egen mat 😉 Jeg synest ellers det er en fin ting å ta litt hensyn til om noen i vennegjengen har dårlig råd osv. Skader ikke å være raus hvis man kan, men man skal ikke forvente andre betaler for seg.
Ja, ikke sant! Hadde vedkommende bare sagt det som det var, ville sannsynligvis det hele fortonet seg helt annerledes, for da hadde en gjerne godtatt ekstrabetalingen på forhånd!
Gleder meg til å se hvilke tankespinn du har på lur også, forresten 😀