TV2 har i dag utkommet med en reportasje om 26 år gamle Kristimaria Rontti som fikk avslag på søknaden om en stilling som barnehagepedagog fordi hun var gravid. Sånt er vi jo godt programmert til å ta avstand fra, no questions asked, da dette er diskriminering pr. def. både i folks oppfatning og i hht loven.
Selv har jeg imidlertid vært langt mindre begeistret for dette vernet av gravide i lovs form siden det ble innført. Fra mitt stpsted, er det nemlig noe som skurrer ved at en bare kan søke i vei på jobber uten at det tillates å ta det minste hensyn til at vedkommende praktisk talt går rett ut i svangerskapspermisjon fra ansettelsesdagen..
Flyselskap veier passasjerer sammen med bagasjen
Anliggendet blir (selvsagt) klaget inn til diskrimineringsnemden (via fagforbundet), hvorav hun tilkjennes en erstatning på hele 60.000 kr. med hjemmel i Likestillingsloven §6, som lyder som følger:
«Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt.»
Og dermed er altså scenen satt for at bannskapen nok en gang vil jalle i veggene i den metaforiske kirken, for jeg evner bare ikke å se det å søke en stilling i den hensikt å gå rett ut i lønnet permisjon som annet enn ren. skjær utnyttelse..
Altså.. La oss først sørge for at vi har forholdene på det rene her:
For dette gjelder overhodet ikke de som blir gravide under et arbeidsforhold, men KUN de som søker en stilling under en graviditet, med den følge at dato for tiltredelse er like før vedkommende har termin.
Nå skal i det minste unge frk. Rontti ha kred for å ha ‘baller nok’ til å være ærlig om sine hensikter, da hun uttaler følgende i forbindelse med de utfordringer som fulgte at hun anså denne jobben- og derav lønnen, som ‘bankers;
«– Jeg ble veldig stressa for at jeg kom til å bli stående uten jobb og ikke opparbeide meg nok lønn til jeg skulle ut i permisjon.»
Altså; Bedrifter/foretak luser ut stillinger fordi de har behov for flere ansatte i hht å levere sine eespektive varer/tjenester. Dette vil altså si at denne barnehagen søkte etter en pedagog fordi de hadde behov for det fra tidspunktet ansettelsen tredde i kraft. – Ikke 9-10 mnd. etter! Ved å ansette den gravide, ville de jo ikke oppnådd noe mer enn en ekstra person på lønningslisten sin, mens de like forbannet står uten en person til å utføre det arbeidet de trengte hjelp til! Nå har ikke jeg tatt meg brydderiet med å finne ut av hvor lang tid arbeidsgiveransvaret strekker seg i forhold til permisjon i forbindelse med gravid og fødsel, men om det så ikke dreier seg om mer enn et par uker, er det like forbannet to uker bedriften må betale for dagsverk den ikke får. – Hvilket, for å si det brutalt, er penger rett i dass.
Jeg har nemlig rimelig lang erfaring som selvstendig næringsdrivende selv, og kan derfor selvsagt relatere til arbeidsgiversiden på et vis det vanskelig skal la seg gjøre uten denne erfaringen. Et av kjernepunktetne her, er også at det er et grandiost skille mellom små enkeltmannsforetak, familiebedrifterm o.l og store konsern. Ergo er de utgifter som vil følge en graviditet/fødsel en uten sammenligning større belastning for en småbedrift enn for et multikonsern, uten at loven tar det minste hensyn til dette.
Kort fortalt, ville det vært avholdt snøballkrig i helvete før jeg ansatte en gravid. Eneste forskjellen mellom meg- og ledelsen i den barnehagen Kristimaria Rontti søkte på den utlyste stillingen som vbarnehagepedagog, er at jeg ikke ville vært dum nok til å være ærlig på at avslaget var grunnet i graviditeten. Men når det er sagt, har jeg jo friskt i minne hvordan nettopp denne muligheten for å kunne få en graviditet i fleisen, med alt det som følger, kort tid etter ansettelsen. Loven er jo like bombastisk i hht å forby alt av spørsmål som dreier seg om dette anliggendet under ansettelsesintervju, så jeg kan med hånden på hjertet si at for mitt vedkommende ble størstedelen av forberedelsene i forkant av disse intervjuene viet hvordan jeg kunne få lurt ut så mange- og så presise opplysninger som mulig ang. eventuell familieplanlegging uten å kunne tas for noe. Herav burde det jo heller ikke komme som noen bombe at den gangen jeg fikk en kandidat som uoppfordret proklamerte at unger var uaktuelt, solgte seg rett inn.
I og med jeg er fullt klar over at mulighet for graviditet blir evaluert i ansettelsesprosessen, har jeg selv også gjort rutine av og uoppfordret formidle at de ikke vil få den belastningen med meg.
Om det er aldri så politisk ukorrekt å ‘diskriminere’ gravide jobbsøkere, liksom å foreta sannsynlighetsberegninger for at så vil kunne skje innen forutsigbar fremtid under utvelgelsen, så er det å drive mindre foretak en kamp for tilværelsen. Det dreier seg tross alt om livsverket til folk, og da syntes jeg rett og slett det er for jævlig at loven skal gi carte blank for å gjøre regelrett krav på en stilling utelukkende for å tappe det respektive foretaket for penger i +/- et år til ende uten at de får en dritt tilbake. Det er ikke snakk om at bedriften diskriminerer ved å velge bort gravide søkere, men snarere at disse søkerne gis fritt leide til å utnytte disse med loven i hånd.
Det jeg ikke helt skjønner i slike saker er at det virker som om man kan starte i den stillingen nesten høygravid, og så mene å ha rett på lønnet foreldrepermisjon. Men man har ikke det. Man har bare krav på lønnet permisjon hvis man har vært ansatt 6 av de 10 siste månedene før man går ut i permisjon. Når man da forventes å ta ut permisjon tre uker før fødsel så kan kan ikke være stort mer enn 8 til 10 uker på vei når man begynner i stillingen for å ha rett til permisjon, og da knapt gravid når man er i intervju.
Det er klart at man får permisjon i de månedene man skal etter en fødsel. Det har jo noe med barnet å gjøre men man får da foreldrepenger fra NAV; en engangssum så vidt jeg vet. (Kan sikkert deles opp.)
Jeg har vært med på mange ansettelser. Bare en gang har vi ansatt ei som var gravid og som ikke kom til å begynne i stillingen før ett år etter at vi trengte henne. Hun var definitivt den beste søkeren, og vi ventet ett år for å få henne.
(Lederstilling)
Jeg tror mange arbeidsgivere er så redd for å bli tatt for å diskriminere gravide hvis de ikke gir de stillingen. Men med unntak der man er eneste kvalifiserte søker skal man være veldig sikker på sine egne kavalifikasjoner for å hevde skråsikkert at det var graviditeten som gjorde at man ikke fikk stillingen.
Klart det kan ha vært en medvirkende faktor som er med når man vurderer en kandidat. Den skal ikke tillegges vekt, ei det er så. Men jeg vet det blir tillagt vekt ved ansettelser der man trenger folk nå, ikke om ett år. Man begrunner det selvsagt ikke med det. Men hvis to kandidater står likt er det en faktor so selvsagt er en del av bildet.
Som tillitsvalgt skal man ivareta de ansattes interesser. Også de ansatte som kanskje må klare seg med en mindre ipå jobb i ett år.
Takker så mye for flott innspill! Siden jeg selv har erfaring med ansettelser i småbedrifter, er det utfyllende for helheten å få et blikk innenfor hva statlige foretak/større konsern angår også.
I bunn og grunn mener jeg det er riv ruskende galt at man pålegger småbedriftene de samme forpliktelsene i form av at ansatte skal ha de samme rettigheter uten at staten tar regningen, da det bør legges et minstemål av innsats for at det skal være lønnsomt å starte foretak- og derav arbeidsplasser her i landet.
Ja her er jeg enig med deg. INCL at de ikke burde v’rt så fjern å si at det var pga hu var på tjukka.
Jeg jobbet i et firma som ansatte ei dame som var høygravid,som vikar for en som var “sykemeldt” pga hu var gravid. Hu varte vel en el 2 mnd så måtte hu ut pga bekkenløsning. OG vi måtte igjen finne en som kunne fylle stillingen.
Verste var du tydelig kunne se hu var gravid,vakke noen som helst tvil. Tror hu var 5-6mnd på vei. Så hu burde ikke blitt ansatt.
Syntes det burde vært helt innafor og si at vedkommende kan ikke bli gravid innen det første året i ansettelse. Drøyt men likevel.
Lytt til fagforenings dama. Kjærringtanker. Hun vet hva hun snakker om.
Vi banner selvsagt i kirken så det jaller i veggene her, men like forbannet syntes jeg faktisk ikke det er noe upassende i at bedrifter generelt- og småbedrifter spesielt fikk stille visse krav i hht graviditet/fødsel ved ansettelse. Når folk er gitt å stå personlig ansvarlig for bedriften og dens lønnsomhet, -og alt hva som følger av dette, burde en også stå fritt i hht valg av medarbeidere
Det gjør man i relativt stor grad. “Personlig egnethet” spiller jo inn hvis kandidater står likt.
Du skal være relativt sikker på at du er best kvalifisert av søkerne for å få gjennomslag for å bli diskriminert på grunn av graviditet. Det holder ikke å være kvalifisert til stillingen hvis det er en stilling og du har to søkere med de samme kvalifikasjonene.
Denne saken, hvis den er gjengitt riktig, får meg til å stille mange spørsmål. Ikke minst med erstatningsbeløpet. Hva fikk hun erstatning for? Tapt arbeidsfortjeneste? Tort å svie? Dekket advokatregninga?
Mener absolutt at en obligatorisk gravidetets test må vedlegges på lik linje som vitnemål og attester ved en jobbsøknad.