At det er noen som hverken føler seg som hverken mann- eller kvinne, og at vi dermed får innført en tredje, nøytral kjønnsbetegnelse ser jeg på som et flott tegn på at verden går fremover. Når det positive, som seg hør og bør, går overboard ved at det brått ikke er måte på hvor mange kjønnsidentiteter man kan påberope seg, har det imidlertid gått for langt, selv for meg… 

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Forby sukker, kjøtt, alkohol & sigaretter! 

Den (mildt sagt) frittalende britiske TV -kjendisen, Pierce Morgan har altså nok en gang skapt furore i det han i kjent stil har kastet seg inn i kjønnsdebatten. Opptrinnet fant sted i programmet ‘Good morning, Britain’, og Morgan har som alltid tilegnet seg det som tilegnes kan av kunnskap om det aktuelle temaet, i tillegg til at han har toppet det hele ved å ta med den kjønnsopererte kvinnen Nicole Gibson i det han entrer den verbale bokseringen mot Benjamin Butterworth for å argumentere for at grensen settes ved tre kjønnskategorier; – Altså de vi på norsk refererer til som han, hun og hen.

De som eventuelt ikke har fått med seg denne i overmåte friske debatten, anbefaler jeg virkelig å vie et kvarters tid til å få med dere den respektive seansen i videoen som følger under. For her får du nemlig både topp underholdning og en solid dose fornyet innsikt i en og samme jafs:

Selv kunne jeg ikke vært mer enig med Morgan og Gibson i denne saken. For om en liker det eller ei, så er nå en gang naturen lagt opp slik at det for samtlige livsformer som er avansert nok til å praktisere kjønnet formering, er to kjønn; Mann og kvinne. Gutt eller jente; ‘Innovertiss’ eller ‘utovertiss’.. I utgangspunktet er stadfestelse av kjønn så basic det kan få blitt..

Men i moderne tid, har det altså fremkommet at det dann og vann skjer ett eller annet underveis som forkludrer- og/eller kompliserer dette her, hvilket i de fleste tilfeller dreier seg om at det kjønnet den respektive personen identifiserer seg med ikke samsvarer med det biologiske. For noen, er deres tilhørighet i motsatt kjønn enn deres biologiske klart som dagen allerede i god tid før skolepliktig alder, mens det også finnes de som forblir i en slags gråsone.. Non the less, fortjener disse menneskene samfunnets aksept- og respekt på lik linje med alle andre, med den følge at det altså ble nødvendig å få innført en nøytral kjønnsbenevnelse.

Kampen for aksept har jo imidlertid så langt i fra vært enkel for de med tilhørighet i en av LHBT -grupperingene, om en kan bruke det uttrykket. Vi har riktignok kommet langt på vei, i det minste hva homofile og lesbiske angår, men transseksualitet er for mange fremdeles en vanskelig pille å svelge, for å si det sånn. Og det blir så visst ikke noe lettere å få forståelse- og derav aksept ved å komplisere det hele så til de grader at det krever doktorgrad i emnet for å kunne forstå noe som helst! Jeg mener.. Når en ønsker å oppnå forståelse og aksept for en såpass liten minoritet som de transseksuelle (tar i den her anledningen transvisitter og transseksuelle over en kam for enkelhets skyld), som på toppen av det hele unektelig er den gruppen det er vanskeligst å identifisere seg med, så krever faktisk dette at de selv bidrar med å tilrettelegge for at omverdenen skal kunne få denne forståelsen. – Og det kreves da så visst ingen rakettforsker for å være helt på det rene med at oppskriften for å bli forstått så raskt- og godt som mulig, består av å få det forklart så enkelt som mulig. – Og det å komme med krav om å få offisielt innført 100+ ulike kjønnsidentiteter er vitterlig IKKE å tilrettelegge for forståelse og aksept! Dette er snarere å torpedere sin egen agenda, spør du meg!

– Det samme idiotiske opplegget, finner vi også hva dette med bifili angår. Her har det nemlig allerede i en årrekke rådet en policy som, iallefall sett utenfra, syntes å bestå av å gjøre seg særest mulig; For det er f.eks ikke bifili om en er pan-seksuell, og tenner på personlighet istedet for kjønn, må vite. – Som om vi som måtte ha vår tilhørighet i en av de øvrige hetro-, homo- eller bifile leire tenner på vandrende peniser/vaginaer festet til et i seg selv irrelevant kjøttstykke! – I tillegg til gud-vet hvor mange andre betegnelser det er blitt innen det som i mine øyne er og blir bifili, -hvilket fra mitt ståsted er betegnelsen for den seksuelle legningen der en har en (tilnærmet) like stor dragning til eget- som til det motsatte kjønn. – Og da får pan- og ‘what-ever’ betegnelser som måtte finnes innad i denne gruppen være akkurat det; Undergrupper.

Når det er sagt, må folk betegne seg som hva pokker de måtte ønske- og føle for hva jeg bryr meg rent personlig. Men i det jeg er blant de som brenner for at vi skal kunne få en full aksept for at alle skal kunne få være seg selv fullt ut, så kan jeg ikke si annet enn at de som går i bresjen for alt dette forvirrende fjaset provoserer i det de så langt jeg kan se, faktisk utgjør den faktoren som sammen med religion som i størst grad trenerer prosessen frem mot den respektive likeverdighet og aksept! Om så en er aldri så mye ‘inn’ i disse grupperingene, er det en ufravikelig regel som sier at en for å få (oppnådd) noe, er en pokka nødt til å gi/yte noe selv, og jeg kan iallefall ikke skjønne annet enn at det primære her må være å oppnå full likestilling for alle med tilhørighet i LHBT, med den følge at det å potensielt utvide denne betegnelsen med nær sagt resten av bokstavene i alfabetet rett og slett får skrinlegges av hensynet til hva som er det primære målet her..