Slettes ikke verst..

En plass i riktig retning i det gårsdagens 20 plass (hvis bekjennelser kan leses her) er blitt til en 19 plass i dag, og da kan en jo ikke klage! Det er i det hele tatt ingen grunn til klaging så lenge jeg holder meg innenfor den magiske topp 20 grensen. – En grense jeg, når sant skal sies, har klart å pådra meg et durabelig oppheng i på temmelig kort tid!

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no

Det er i grunn helt absurd når jeg tenker over den utviklingen jeg har hatt som blogger i løpet av det siste halvåret, samtidig som jeg setter tidspunktet for de passerte milepeler opp mot det som ellers skjedde rundt samme tid! For hva som virker som en evighet i bloggsammenheng, er brått ikke lenge siden i det hele tatt når det er snakk om livet for øvrig!

For å begynne ved begynnelsen, så skal vi faktisk ikke lengre tilbake enn til første halvdel av april for at normalen for mitt vedkommende innebar å plassere et sted mellom 50-70, hvor antallet besøkende stort sett befant seg mellom 150-250, avhengig av produktiviteten den foregående dagen. Personbeste den gang, mener jeg var en 42 plass, og at denne hadde en liten bismak i det besøkstallene normalt ville gitt en topp 40 -plassering, hvilket vil si ‘bildeplass’ i PC-modus.. Og det føles vitterlig som en hel evighet siden den gang topp 40 var for noe tilnærmet utopi å regne, men samtidig er det kort tid siden jeg hadde bursdag! – Hvilket kun var et par dager unna da jeg fikk den hjelpen som skulle dra meg den første halvdelen på veien opp og frem! For jeg hadde ALDRI vært der jeg er i dag om det ikke var for Asbjørn, aka Kokkejævel. For etter først å bli dedikert et innlegg i midten av april en gang, hvis utkomme skulle bli å etablere meg blant de topp 40, så skulle det jaggu vise seg at mannen hadde overmåte sansen for å bli herjet med i min persona i konseptet Hvis jeg var deg. Følgelig, så skal vi altså ikke lenger tilbake enn til den sommeren som knapt er avsluttet for at en topp 20 plassering syntes noe tilnærmet utopisk, mens det på samme tid føles som om det nevnte opphenget har vedvart i både vinter og vår!..

Men aller mest surrealistisk er tanken på hvordan jeg nå kan sitte her, i ferd med å etablere meg i denne plattformens øvre gemakker med ‘story’-plass på sidetoppen, i dag, og følgelig reagere med grin og tenners gnissel over plasseringer som syntes tilnærmet uoppnåelige for et skarve halvår siden!..  – Et halvår som tilsvarer noe sånt som et par tre år her i bloggverdenens bobletilværelse, men som nettopp har funnet sted hva de hendelser som er hjemmehørende i verden utenfor angår..