Ved siden av sitt engasjement innen det spirituelle og paranormale, er Prinsesse Martha Louise og hennes amerikanske kjæreste, Durek Verret viden kjent for sin hyllest av den ‘frie spirit; Det å inneha evnen til å danne seg meninger og oppfatninger uavhengig av de verdier og syn som råder i samfunnet som sådan. Jeg innehar så absolutt denne evnen, men jeg anser den imidlertid like fullt for en forbannelse som en velsignelse..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Altså.. Mens sjaman Durek Verret spør sine følgere om de er slaver eller fri, benytter prinsessen uttrykket ‘sheeple’ om det å la sine meninger og oppfatninger utformes av det store flertallet. Det de beskriver, er rett og slett en beskrivelse av min manglende evne til å ta til meg ‘gitte sannheter’, men mens de er enstemmige i sin hyllest, er min erfaring at også denne medaljen faktisk har sin bakside..

På den positive siden, har vi, kort fortalt, den utvidede kunnskap og viten om dette og hint som følger å være avhengig av å ‘grave’ frem alt som kan oppdrives av aspekter i forhold til det respektive emnet/fenomenet, for så å danne seg en mening gjennom å veie de oppsamlede positiver og negativer opp i mot hverandre. Her ligger også talløse ‘skjulte’ aspekter folk flest ikke er klar over, og som dermed vil slå grunnen vekk under beina på ‘mannen i gata’ i det de inntrer, mens jeg og mine likemenn vil stå langt bedre rustet til å takle det som måtte komme i kraft av at vi var beredt på muligheten. I denne sammenhengen, går tankene umiddelbart til ei dame jeg kom i kontakt med i jobbsammenheng for noen år tilbake. Hun var hva jeg vil tro i 50 -årene, og hadde hele veien levd i den hellige overbevisning om den norske rettsikkerhetens fortrefflighet i likhet med folk flest. Da denne illusjonen brast i forbindelse med at hun vitnet i en rettsak. Hun opplevde, kort fortalt, at dommen ble avsagt på helt gale premisser, hvilket førte henne rett inn i en krise. Grunnet en standfast oppfatning om at norske rettssaler får sannheten frem, og rettferdigheten skjer fyllest, raste en vesentlig del av virkelighetsbildet sammen rett for øynene hennes. – Ikke bare den delen som dreier seg om Norge som en rettsstat, for dette medførte at hun nå måtte forholde seg til at det kunne være langt flere ting som ikke stemte i forhold til hennes virkelighetsbilde. Hun måtte rett og slett stille spørsmålstegn ved alt som var i omgivelsene. Det hun hadde tatt for sannheter hevet over enhver tvil, var enten eliminert eller på usikker grunn, slik at hun risikerte å miste praktisk talt rubb og rake av den virkeligheten hun hadde levd i siden hun ankom planeten. – Og det er pokker ikke bare-bare å håndtere! Selv er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at jeg ville opplevd det like traumatisk som henne dersom jeg var i hennes sko, Men i og med at jeg har gravd frem skjelettene i skapet, for å si det sånn, ville det gjort meg beredt på at løgner ville bli trodd, og bsannheter vridd på til det ugjennkjennelige..

Selvsagt ville en gal dom vært provoserende og trist, men virkelighetsbildet mitt ville vært uforandret, rett og slett fordi disse negativene var en del av dette i utgangspunktet.

Videre, anser jeg det som et enormt pluss ved at jeg er gitt et videre perspektiv på ting, slik at for meg, er det ikke slik at f.eks politi=snill, forbryter=slem, osv. Men som sagt.. De gavene som følger det ikke å la sine meninger formes av samfunnet, har så avgjort sin pris. – En pris som kan oppsummeres i et eneste ord; Tryggheten..

Følgen av å være inneforstått med slikt som de negativer som følger det som blir lagt frem for oss i ‘rosa innpakning’, såvel som samfunnsgoder som demokrati, ytringsfrihet, osv, er nemmelig at en betydelig del av den tryggheten folk flest innehar i vårt samfunn går tapt. Som eksempel kan nevnes hvordan det i de senere årene er blitt gitt et stadig større rom for overvåkning. Formålet som blir oss presentert, er å bekjempe kriminalitet, og folket stemmer i ved å slå fast at de som ikke har noe å skjule har heller ikke noe å frykte. Ergo: Allmennheten sitter igjen med en økt trygghetsfølelse, til tross for at det er snakk om at en grunnlovsgitt rettighet krenkes.

Jeg blir derimot livredd alt sånt, da de i mine øyne, tar litt og litt fra en slik rettighet, inntil det knapt finnes noe igjen. -Og dette med store deler av folkets fulle bifall!

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har ønsket at jeg kunne leve i denne trygghetens kokong av et virkelighetsbilde.. Det ville unektelig ha vært særdeles behagelig! – Forutsatt at en da, som i historien over, slipper å oppleve noe som knuser denne illusjonen, og en ledes rett inn i en form for eksistensiell krise..