‘Space-geek’ som jeg er, har jeg så lenge jeg kan huske fulgt med på letingen etter utenomjordiske livsformer med argusøyne, også viser det seg at disse etter alt å dømme har tatt bolig i mitt eget baderomssluk! – Dette er iallefall ansett for overveiende sannsynlig etter de motbydelige observasjoner jeg gjorde etter å ha renset dette i går kveld.. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Her syntes det nødvendig med en umiddelbar forsikring om at det ikke vil følge noe fotoreferat fra seansen, da jeg overhodet ikke ser noe fordelaktig ved å fremkalle kvalmebølger fulgt av oppkastrater hos mine lesere. – Ikke for at jeg ville vært i stand til å fotografere elendigheten heller, da all fokus lå i å overleve det hele..

Vel.. Det hele bunner jo, når sant skal sies, i min altoverskyggende latskap kombinert med den vel så forbløffende evnen jeg har til å utsette ting med de mest utsøkte unnskyldninger. For det begynner nemmelig å bli en stund siden jeg oppdaget de første antydninger til at vannet fra vaskemaskinen ikke lenger bare forsvant rett ned i sluket som foreskrevet.. Det var med andre ord aldri noen tvil om at den lille dammen som nå fremkom under skylling og sentrifugering hadde sin forklaring i at sluket var blitt ‘trangere’. – Men baderommet er jo som kjent (selv for meg) et våtrom, så det uungåelige helvetet med å renske opp kunne da trygt utsettes til jeg var fit for den påkjenningen denne oppgaven innebærer.

Saken forholder seg imidlertid slik at en ALDRI er fit for denne oppgaven.. Følgelig utviklet det hele seg så til stadig større dam-dannelser, hvilket også snart gjorde seg gjeldende for dusjen. – Men baderommet er da fremdeles et våtrom, ikke sant! Og våtrom innebærer jo vitterlig at det er et rom med et gulv som tåler å utsettes for nettopp dette flytende element; Vann..

Men kjøkkenet, derimot, er som kjent IKKE et våtrom..

Så da fortettingen av sluket plutselig hadde eskallert kraftig, slik at baderommet brått var forvandlet til en middeld innskjø, hvorpå strandlinjen begynte ved terskelen mellom kjøkken og stue, for så å gå dypere og dypere inn mot senteret (altså det pottetette sluket), ja da var det ikke annet å gjøre enn å svelge unna kvalmen og trå til..

– Og siden kjøkkenet (nå strandlinje og grunne) som kjent IKKE er et våtrom, og vann kommer til under absolutt alt en måtte ha stående, -hvilket inkluderer det som forblir stående på stedet hvil i årevis av gangen, ble jeg følgelig også tvunget til å forholde meg til de uhyrligheter som samler seg som følge av dette. – Og det i søkk-våt tilstand!

Som jeg også går ut i fra er viden kjent, er jo nettopp vannet som, i allefall hva denne planeten angår, er gitt å være selve nøkkelen til at liv kan oppstå, hvilken prosess jeg, ut i fra de grelle observasjoner jeg gjorde under nevnte arbeidsøkt, kan sverge på var i full sving med å gjentas (dog i et mikroformat) under mine hvitevarer såvel som i sluk. Desverre var det hele, hvilket jeg går ut i fra er helt på det rene på dette tidspunkt, bare gyselig på et helt nytt nivå, og ikke det minste fascinerende, slik oppdagelsen av fremmede livsformer er forespeilet å være..

Jeg lever dermed videre i håpefull forventning mot den dagen vi får se de første livsformer som eksisterer utenom moderplaneten, og advarer samtidig på det sterkeste mot dyrking av sådant på egen hånd. – Det være seg frivillig, så vel som i dette tilfellet, på ufrivillig basis!