I likhet med store deler av den øvrige verden, har Norge lagt brakk i en hel måned til ende, uten at nevneverdig med kritiske spørsmål er blitt reist. I det konkursene har begynt å inntre, føler iallefall jeg tiden er inne for å ta stilling til spørsmålet om hvor mange liv som skal kunne ødelegges for angivelig å bekjempe COVID-19? 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sannheten for mitt vedkommende, er at jeg er livredd! – Ikke for virussykdommen, vel og merke, men for konsekvensene av alle disse dyptgripende tiltakene som angivelig gjøres for å bekjempe smitten. At jeg benytter formuleringen ‘angivelig gjøres for..(osv)’, er rett og slett fordi det nå har gått såpass langt, både mht skadeverk på selve nasjonen som sådan, i tillegg antallet menneskers liv som i hurtig eskallerende hastighet nå er begynt å legges i ruiner, at den oppgitte forklaringen begynner å slå sprekker.

I myndighetenes motivasjonstaler, omtales den pågående aksjonen som en ‘krig’ mot død og fordervelse. At nettopp dette uttrykket brukes, blir faktisk litt ironisk, med tanke på at det eneste som teller i krig er nasjonen som helhet, og dette på bekostning av den enkeltes liv. I denne ‘krigen’, later derimot dette med å bevare nasjonen å ha liten, om noen betydning Det er tilsynelatende ikke er grenser for hvilke ødeleggelser som kan påføres, og hvilke- og hvor store verdier som skal kunne settes på spill for å kunne redde et hundretalls personer med en snittalder på rundt 85 som i utgangspunktet sliter med diagnoser som gir de en svært så begrenset tid igjen uansett..

Ja, jeg er fullt klar over hvor kynisk denne fremstillingen syntes å være. Men greia er at jeg til stadighet har latt meg provosere av hvor LAV prislappen på et menneskeliv er satt til å være, – hva angår alt av både aldre såvel som sykdomstilstander, inntil nå. – For plutselig dukker denne ene sykdomstilstanden opp hvis bekjempelseskostnad er ubegrenset, for ikke snakke om at sykdomstilstanden også har fått regelrett forrang mht behandling! – Selv behandling av sykdommer av en hinsides alvorlighetsgrad, som f.eks kreft! Hva faen er greia her!?

At det noble og nestekjærlige bildet som vi, befolkningen presenteres stemmer med virkeligheten, syntes desverre stadig mer usannsynlig, og det derav er stadig mer som peker i retning av at det ligger en eller annen skjult agenda i bunnen. – Og om jeg skal komme med en kalkulert gjetning, er denne relatert til hva, hvem, og hvor mange som går dukken som følge av tiltakene.. Bare se hvordan verden f.eks lovpriser Kina for måten de evnet å komme unna med et forsvinnende lavt antall døde grunnet nettopp de tiltakene som ble gjort. – Men hvor mange ofre disse tiltakene har kostet, er det derimot ikke noen som holder oversikt over..