Verden har som kjent gått fullstendig fra forstanden, og det er ikke lenger så enkelt som at det en anser for å være det gode kjemper mot det en regner for den onde motpolen. I hurtig økende grad, har vi i stedet måttet forholde oss til at de to motpoler i de respektive issues er et tilsvarende onde.
I et forsøk på å navigere i denne surrealismen, tar jeg derfor for meg disse motstridende onder for å se om det lar seg gjøre å finne ut av hvem/hva som er verst. Og denne gang, består de respektive onder av..
Hva er verst: Sosiopati eller psykopati?
Her står vi, m.a.o ovenfor hva som fremstår som et regelrett ‘mission impossible’ her, i det vi skal forsøke å finne ut av hvem som er verst av de to domminerende terrorvelder i ondskapens akse; Nemlig Taliban og Islamic State, -eller IS..
Vi snakker altså her om de to ledende grupperinger innen islamistisk ekstremisme, der begge faktisk har sin tilhørighet blant sunnimuslimene. De er dermed begge svorne tilhengere av at sharia i sin mest bestialske fortolkning skal råde i hht lov og rett, liksom kvinner har en tilsvarende ikke-eksisterende verdi. Videre råder et identisk blodhat mot alt innen den vestlige kultur og levesett, liksom de verdsetter selvmordsbombing som terrorform like høyt. Den eneste forskjellen som i utgangspunktet kan spottes mellom de to grupperingene og deres regimer, er i utgangspunktet ikke annet enn at Talibans kvinner er påtvunget bhurka, mens de i IS istedet har valgt å gå for den tilsvarende heldekkende nikaben. Sistnevnte har riktignok ikke gitter for øynene, men bhurkaen har til gjengjeld den lyse blåfargen i motsetning til den heten som må avstedkomme inne i den ravnsvarte niqaben, så her vil jeg vel i utgangspunktet anse det som hipp som happ. For min egen del, ville jeg vel vært tvunget til å velge bort det frie utsynet, da mine helnorske gener neppe ville klart å overleve varmen med de kullsorte gevantene under ekvators sol.
Men til tross for at det altså tilsynelatende dreier seg om ‘two pieces in a pot’ hva ekstremisme og ukultur angår, er de to grupperingene de bitreste av fiender. Så til de grader graverende er hatet mellom IS og Taliban at det eneste de hater mer enn det vestlige er hverandre..
Taliban:
Al-Qaida er, kort fortalt, å anse som Talibanernes elitestyrke innen terror, og som også kunne finne det for godt å operere utenlands, til tross for at Taliban i utgangspunktet ikke bryr seg med verden utenfor Afghanistan.
Altså.. Da Sovjetunionen gikk til krig mot det talibanstyrte Afghanistan på 80 -tallet, strømmet det på med erkemuslimske unge menn for å bistå. Og en av disse tilstrømmende krigere var en riktig så velstående Saudi-Araber ved navn Osama bin Laden.
Han hiver seg imidlertid ikke bare inn i kampene på lykke og fromme, men tar først turen til Pakistan, der han slo seg sammen med den sunnimuslimske teologen Abdullah Azzem. Disse to oppretter så en slags rekrutteringsinnstans, hvor de ved hjelp av Bin-Ladens formue får finansiert både reise, opptrening og militært utstyr til de som måtte ønske å bistå. Da russerne så trekker seg ut av landet, er de to rekruttererne skjønt enige om nødvendigheten av å kunne kjempe for islam på den internasjonale arena. Hvorfor dette ble ansett for en slik nødvendighet når regimet de hadde sin tilslutning til aldri hadde så mye som tenkt tanken på å ta sitt horrible regime utover Afghanistans grenser, har jeg vel fremdeles ikke klart å forstå meg helt på, men non the less, altså.. Når vi så skrur tiden frem til den 11.09.2001, har det iallefall vokst frem et såpass agg til vesten- og USA blant de afghanske talibanerne- med en ditto hevngjerrighet at disse eliteterroristene endelig får sin etterlengtede sjanse til å sette seg selv på kartet ved å dundre sine kaprede fly inn i de to tvillingtårnene + pentagon.
Grunnet deres forkvaklede fortolkning av begrepet ære, trer de umiddelbart frem for å gjøre klart for verden at det respektive blodbadet var deres verk, hvorpå Talibanerne så hev seg på ved å proklamere at det var de som sto bak Al-Qaida igjen.
Islamic state, aka IS:
Da det respektive inferno finner sted i New York i 2001, er det fremdeles en god stund til IS ser dagens lys. Denne grupperingen oppstår faktisk i kjølvannet av vestens innvasjon av Irak i 2003. Som kjent, går jo de allierte inn og tar landets sunnimuslimske diktator, Saddam Hussein, for så at de bistår den shiamuslimske delen av befolkningen til å overta styringen. Sunni-gærningene er selvsagt særs misfornøyd med dette hendelsesforløpet, hvilket altså kulminerer i dannelsen av motstandsgruppen IS.
Samtidig med at denne her grupperingen vokser seg stadig sterkere, og etterhvert får tilranet seg områder i både Irak og Syria, har det vokst frem en stadig større grad av missnøye i Taliban/Al-Qaida -leiren på Afghanistans side av grensen. Og når det så finnes en tilsvarende islamistisk gruppering i full fremvekst, og som i tillegg kan skilte med globale ambisjoner, så regelrett valfartes det fra den ene sunnimuslimske terrororganisasjonen til den andre. Dette overgår selvsagt hva Talibanerne kan tollerere fra denne grupperingen av hva som på papiret består av deres egne, og dermed er altså scenen satt for bråk. Følgelig, er det eneste IS og Taliban hater mer enn vesten og det vestlige, hverandre.
Både Taliban og IS er, som sagt, så radikalt fundamentalistiske som det tenkes kan. Men siden Taliban ikke har ambisjoner om verdensherredømme, må vel IS sies å utgjøre den største trusselen for verden som sådan, selv om de er temmelig svekket i dag kontra hva de var. Hva vi i det minste har lært siden Trump besluttet å trekke troppene ut av Afghanistan, er at en i utgangspunktet knekt bevegelse kan gjenoppstå større- og verre enn noensinne på rekordtid. NATOs styrker hadde jo ikke engang rukket å få satt seg ned i flysetet før talibanerne begynte å reise seg fra asken, for så å gjeninnta makten på rekordtid.
Å være afghaner generelt- og afghansk kvinne spesielt i dag er ikke bare tilbake til utgangspunktet da USA og NATO startet krigen mot terror, -det er verre. Nå har de jo til og med vedtatt at landets kvinner kun skal få ett øye å se gjennom bhurkagitteret med, så i skrivende stund produseres det øyelapper over en lav sko. IS, som nøyer seg med niqab, er dermed for det reneste ‘kvinnesleppet’ å regne i forhold (hvilket vitterlig sier sitt).
Så hvem av de to ytyskene er så aller verst??
– Først og fremst må det sies at begge representerer helvete på jord, og skulle vært fratatt all makt og innflytelse for lengst, i tillegg til å forbys internasjonalt. Disse organisasjonene er selve legemliggjøringen av all verdens ondskap, og er gjennomsyret av det mindset som kjennertegner de som topper det psykopatiske spekteret. Men pr. d.d vil jeg etter nøye overveielse allikevel si Taliban er hakket verre grunnet et kvinnesyn som tilsvarer nazistenes syn på jødene i sin tid. Ikke at IS er så mye bedre, men under deres regime, er de i det minste forunt å kunne se..
