Herregud, dette så jeg virkelig ikke komme! Jeg er blitt innkalt som vitne av aktoratet i den mye omtalte straffesaken mot den kjente friidrettstreneren, Gjert Ingebrigtsen!! 

Årsaken er at jeg var vitne til et temperamentsutbrudd fra den doble verdensmester- og olympiske mester, Jakob Ingebrigtsen på et trenerkurs/seminar på slutten av 90 -tallet, da jeg hadde takket ‘ja’ til en trenerjobb for mellomdistanse gutter 14 i Fredrikstad idrettsforening, mens Gjert så smått hadde begynt å trene den eldste av løperbrødrene, Henrik, sammen med eldstemann i søskenflokken, Kristoffer Ingebrigtsen. 

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Skattefradrag for direkteoverføring av penger til fattig familie i utlandet

Jeg ville ha løyet grovt om jeg så mye som hadde antydet noe annet enn at jeg er mer ‘shaky’ enn jeg kan huske å ha vært i mitt liv her jeg sitter. Videre er følelsen av å ha blitt kastet inn i en fullstendig surrealistisk virkelighet temmelig remtredende, da jeg faktisk ikke har vært klar over at den her fyren som blåste seg opp på det kurset var identisk med den kjente treneren. Samtidig satt koblingen i hjernen med en gang vedkommende på telefonen fortalte grunnlaget for at de altså ønsket min vitneforklaring. For om jeg ikke hadde fått med meg at den respektive rabiaten var identisk med pappa Ingebrigtsen, husker jeg vitterlig adferden hans som om det var i går..

De kursene det her er snakk om, er rett og slett det som gir en en offentlig godkjent  treningslederutdannelse her i landet. Først har man et A-kurs, hvis bestått eksamen etter endt kurs innebærer at en kan titluere seg trener på grunnivå. Dette fullførte jeg på videregående, så da denne trenerjobben ble fremlagt, ble B-kurset, hvilke peiler seg inn på de spesifikke idretter, i sin helhet betalt av klubben.

På dette kurset, som ble avholdt i NFIFs hovedkontor, hadde deltakere fra hele landet. Jeg er jo heldig i slike settinger da jeg ikke har noe problem med å snakke med fremmede, og satte dermed i gang med å stifte nye bekjentskaper fra første samling. Men det var én sånn der brautende fyr jeg rett og slett ikke gadd å befatte meg med, hvilket altså har vist seg å være Gjert Ingebrigtsen. Nå kan en jo imidlertid ikke like alle, så en sameksistens gikk jo dermed helt greit, -inntil den tredje eller fjerde kurshelgen. Da hadde vi nemlig ikke før fått satt oss ned før Ingebrigtsen tok til å hisse seg opp over overnattingsopplegget som var arrangert for ham. De som kom langveis fra, skulle i utgangspunktet innlosjeres på et sånn typ bed & breakfast -greie. Men i forkant av denne helgen, hadde de hatt en vannlekasje eller ett eller annet i den duren, slik at de istedet fikk booket hotellrom på Grang. Selv var jeg jo dritmisunnerlig, for her snakker vi jo hotell med stor H, men den godeste herr Ingebrigtsen så altså annerledes på det, og tok til å brøle til arrangørene at dette var faen ikke hva han hadde signet opp for!! Han legger så ut om hvor uegnet løsningen var når han hadde med både kone og x-antall unger. Merkelapper og fornærmelser som idioter, vestkantfitter, og i det hele tatt satt løst. – Inntil det på en måte føles som om jeg går litt sånn ut av meg selv, for så å bli hjelpeløst vitne til at nebbet åpner seg for å slippe ut hva som trygt må kunne sies å være en tirade..

Da jeg til slutt hadde sagt mitt, og jeg kommer til meg selv igjen, er det helt tyst i rommet. Det er som om scenen har frosset fast i tiden, der det eneste tegn til liv var lettelse og anerkjennelse i blikkene til de to kursarrangørene, for så at den første begynte å klappe..

Applausen sprer seg så utover, arrangørene takket, og folk liksom strømmet på for å uttrykke hvor sinnsykt det var å se lille meg sette på plass dette mannfolket. – Et mannfolk som vitterlig ikke delte denne oppfatningen, da han visstnok skal ha vest at jeg var en jævla drittunge som skulle hatt juling.

Det blir i det hele tatt skikkelig ståhei rundt dette her, og de mannlige kursdeltakerne følger meg rundt resten av tiden som en flokk body-guards. Allikevel hadde jeg jo aldri kunnet forestille meg at det fremdeles var folk som husket denne bruduljen! Men her er vi altså.. Jeg skal riktignok ikke møte fysisk i retten, da jeg er er et såkalt telefonvitne. Men allikevel, altså..