Tidligere i år mottok Stortinget et forslag om skattefradrag for de penger innvandrere overfører til sine slektninger i hjemlandet fra daværende justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl (Sp). Et forslag som, når sant skal sies, ikke syntes å være utpreget gjennomtenkt, for å si det mildt..
Er frykt for vold og stigma ødeleggende for samfunnsdebatten?
I Norge, skal vi etter sigende ha såkalte universelle skatte- og avgiftsregler, hvilket helt enkelt betyr at de samme reglene skal gjelde for samtlige innbyggere. I realiteten, derimot, er det jo vitterlig ikke slik. Denne flaggede likhet for loven begynner å murre allerede ved de skattemessige fordeler som gis ved å bo og virke i noen deler av landet kontra andre. Men her er det i det minste spesifiserte områder det dreier seg om, slik at det i det minste er det samme som gjelder for samtlige innbyggere avhengig av hvor de velger å bosette seg. – Det er nå i det minste noe.. Hva sånt som f.eks de fordeler som gis til innvandrere som oppretter egne foretak. Selv husker jeg hvor vannvittig provosert jeg ble da jeg i sin tid ble bevisst disse fordelene i forbindelse med at jeg selv opprettet enkeltmannsforetak.
Dette er riktignok bøttevis av år siden, men jeg står like forbannet ved det jeg freste den dag i dag; ‘Man starter da like forbannet på bar bakke om en har høy eller lav melaninproduksjon i huden!’ Disse reglene opplevde jeg som vannvittig provoserende, da det ikke fantes noen rettferdighet i at de skulle få fordeler jeg vare kunne se langt etter, for jeg startet jo like forbannet på null som ung og relativt nyutdannet som de nyankomne.
Og nå er det altså innsendt enda et forslag som gjelder for noen- og ikke andre; Skattefradrag for direkteoverførte penger til familie i land uten fungerende velferdssystemer.
Det første jeg merker meg, er at ingen forutsetninger syntes å være ilagt m.h.t den respektive famliens økonomi. Her er det de landet det sendes penger til som avgjør, ikke statusen til mottakeren.
Dernest har vi selve hovedpunktet i denne argumentasjonen; Nemlig at dette her overhodet ikke lar seg forene med det overordnede prinsippet for skattereglementet; De skal være universelle. Dvs at dersom det vedtas skattefradrag for overføringer til land som f.eks Somalia, Irak og Afghanistan, må det også gis for de som eksempelvis sendes til Storbritania, Bosnia, Polen, for ikke snakke om til USA! For faktum er at heller ikke disse landene har et velferdssystem som kan måles med det norske! USA er jo i fritt fall! Når de klarte å gjeninnsette Donald Trump i presidentembetet med en allerede særs presset økonomi, og stadig mer av pengene som er i omløp fryses fast grunnet av at den bittelille andelen som utgjør de aller rikeste stadig blir rikere, reduseres levestandarden til befolkningen som sådan as we speak. Følgelig blir horder hjemløse hver eneste dag, liksom stadig fler må velge mellom slikt som mat og medisin, og/eller ser seg nødt til å velge bort strøm, etc. Jeg mener.. Når ambulanse er en luksus forbeholdt de heldigstilte som har de nødvendige forsikringer for å dekke de rundt 200.000 norske kronene som er prisen for en sådan utrykning, så skriker det jo såvisst ikke ‘fungerende velferdsordning’, for å si det sånn! Realiteten er jo at velferdsordningen er akkurat like ikke-eksisterende her som den er i Nigeria og Eritrea. Men like forbannet gis nada fradrag for oversendelser til familie i USA, uansett hvor lutfattige de respektive mottakerne måtte være.
Sett med norske øyne, er et ‘fungerende velferdssysten’ rett og slett uforenlig med områder hvor det er områder hvor hjemløse ligger strødd gatelangs, og et betydelig antall husstander ikke har mulighet til å skaffe til veie. Dessuten er det tilsvarende urettferdig at den økonomiske situasjonen til mottakeren ikke er gjort relevant. For det er nå en gang så at man selv innad i landet kan ha familiemedlemmer med behov for økonomisk support, mens det i Somalia også finnes en overklasse som såvisst ikke er mer nødlidende enn at det de trenger bistand til, er typ en flybilett på første klasse når de skal besøke familien i Norge..
Og sist, men ikke minst, er vi nødt til å ta en titt på forholdene rundt de dette faktisk gjelder, da det er forhold rundt dette her som mildt sagt er shady:
Altså..
I følge valutaregisteret, ble nærmere tre milliarder kr. ble sendt ut av kongeriket til privatpersoner i løpet av 2024. På topp, troner somalierne med 362 mill, tett fulgt av afghanerne, med pakistanerne som en god nr. tre.
Det første spørsmålet som melder seg i anledning disse tallene, er helt enkelt hvordan i helvete dette lar seg forene med at de tre nasjonaliteter som troner på topp i hht å sende penger ut av landet, er identiske med de som angivelig skal være de fattigste her til lands; Altså de vi guilt-trippes til å sende penger og gud vet hva for at de skal kunne feire jul med barna sine, osv, osv. Hva, -eller hvem, folk, som oftest ukritisk, velger å bruke pengene sine på, er meg i grunnen knekkende likegyldig. Men spørsmålet bør allikevel tas med grunnet dets betydning for totalbildet.
Dernest har vi nemlig det faktum at de som sender mest ut, også er identiske med de som gjør minst..
Det jeg skal frem til her, er at selv i følge den statistikken fra SSB som regner alt fra én skarve time ukentlig for å ‘være i arbeid’, så kommer somalierne ut med skarve 42%. Uoffisielt, gjorde imidlertid en gruppe journalister en innsats for noen år tilbake for å finne ut av de reelle tallene i så henseende, hvorpå det fremkom at 26,1 prosent av somaliske menn er i fullt arbeid, mens de landet på skarve 9,5% på kvinnesiden.
Videre kan det vises til at summen pålydende kr. 353 113 651 som afghanerne sto for i løpet av fjoråret er fordelt på 25 752 personer, hvilket vil si at hver forbannet norsk-afghaner, -nyfødt som elgammel, sendte ut nærmere kr. 14.000,-
Om vi ser det fra den siden, er det denne gruppen som topper listen, da antallet somaliere utgjør 43 629, slik at snittsummen av utsendte kr. dermed ender opp på kr. 8 304,-
Med tanke på at disse utregningene innkluderer samtlige personer innen de respektive etnisiteter. Siden x-antall av disse er barn, syke, osv. vil det si at den reelle summen pr. hode er høyere enn som så. På bakgrunn av dette, kommer jeg bare ikke utenom at det gir en uggen følelse at de som altså har den høyeste andelen trygdemottakere sørger for at milliarder av kr. skippes ut av Norge hvert eneste år. Også foreslås det altså å toppe dette her med å gi de skattefradrag for å sende penger de ikke har gjort et slag for ut av landet!?
Og de som, iallefall på papiret, har tilhørighet i den fattigste gruppen som altså allikevel evner å avse tusenvis av kroner årlig som vi stilte spørsmålstegn ved over.. – Hvordan kan dette ha seg mon tro, med tanke på at vi i tillegg har å gjøre med de nasjonaliteter som utgjør de mindre trivelige gjengene som i økende omfang raser rundt og stjeler, dreper og bedrar??
– Jeg bare spør..
Det var et forslag, heldigvis så har vi folkevalgte i Norge som KAN komme med forslag. 😉
Med tanke pä hvordan denne regjeringen har tatt dette med tafatthet og manglende handlekraft til et helt nytt nivå, får en vel feire de rørelser som kommer fra den kanten sånn ca hvert jubelår *hehe*
Tips til deg du taleføre og samfunnsbevisste. Meld deg inn i et parti, få et verv, få en stemme, ikke bare i kommentarfelt, men i det virkelige politiske liv, der du kan gjøre en forskjell og fremme dine saker du brenner for. Snakker av erfaring. 😉
Dette med at jeg burde gå inn i politikken har faktisk vært oppe ved en rekke anledninger, så jeg har jo vært inne på tanken selv også. Greia er imidlertid at jeg ikke har noen tilhørighet! – Det er en grunn til at jeg for det meste har stemt blankt, for å si det sånn!
Jeg har liksom aldri blitt fortrolig med dette med at det i omtrent alle saker er gitt hva som går til venstre- og hva som går til høyre. Det gir f.eks ingen mening at det å være for en viss utgjevning av inntekt i form av skattesatser som øker proposjonalt med inntekt automatisk skal bety at en er tilhenger av en liberal innvandringspolitikk- eller avskaffelse av monarkiet, for den saks skyld! Dette her er jo spesielt ironisk, i og med det faktisk er de som generelt befinner seg på VENSTRESIDEN som logsk sett har størst behov for et innvandringskritisk partialternativ! Men det innvandringskritiske partiet, er imidlertid FrP, hvis hovedvekt av velgere typisk er bosatt i Asker, Bærum, på vestkanten av Oslo, og tilsvarende ‘kaksestrøk’ ellers i landet, hvor knapt en innflytter utenfor Schengen har satt sin fot! De her bryr seg vel ikke en dritt med hva- og hvor mange som kommer inn i landet, så lenge de ikke plasseres innen deres sfære! Det er jo den vanlige ‘mannen i gata’ som har forutsetninger for å mene noe på dette området, da det er DE som tross alt lever med problemene som følge av kulturkollisjon, etc.
Generelt opplever jeg det som at det er en alt for stor likhet mellom partier, samt at dagens partier på Stortinget følger dette rigide mønstret. Jeg mener.. Hva er EGENTLIG forskjellen mellom H og V i dag, bortsett fra at V er hakket mer ivrig på klima og miljøsiden? Herregud, selv mellom Ap og H skiller det jo ikke mer enn at de begge plasserer seg godt innenfor de politisk korrekte rammer!
– Når det er sagt, er imidlertid punktet hvor min potensielle politiske karriære strander fullstendig, dette med at en som representant for et parti også må argumentere for de saker en selv er uenig i. Ingen er jo enig i absolutt alt som vedtas i et partiprogram, og som politiker, må en jo rette seg etter det synet som flertallet har gått inn for. – Og det kunne nok også jeg klart i x-antall saker. Greia er bare at det også finnes et gudjammerlig antall saker der det er helt utenkelig. Jeg syntes f.eks jeg ser meg selv i en setting der jeg liksom skulle ha argumentert for felling av ulv.. Ikke i ville helvete at jeg kunne talt til fordel for noe sånt. -Jeg blir fysisk uvel bare av tanken!
Jeg har m.a.o måttet forsone meg med at dagens politiske landskap ikke er tilrettelagt meg, for å si det sånn, selv om jeg vel skulle ønske det faktisk VAR et parti for meg der ute. For et slikt engasjement gir en jo vitterlig en påvirkningskraft en ellers ikke har..
HAhahahahaha. Gry i politikken….Det kunne jo blitt ett reality show.
Du burde blogge om det. Bare se for deg at du må tipp toe rundt problemet med kriminelle innvandrere.
Eller denne regnbueflagg alfabet suppen.
Kan jo bli intr å se deg bli politisk korrekt.