Uenighet basert på en ulik vektlegging av de elementer som trekker i den ene- og den andre retningen i det respektive anliggendet, har jeg overhodet ingen problemer med å forstå. Langt vanskeligere er det imidlertid å sette seg inn i tankesettet der uenigheten simpelthen syntes å bestå av at meningsmotstanderne rett og slett ikke ser det som i følge ens egen virkelighetsoppfatning finner sted rett forran øynene våre.
Spesielt ofte skjer dette her i anledning de uttalelser som går på den fremmedkulturelle innvandringen, og hvordan det for mitt vedkommende ikke er tvil om at voldskriminaliteten øker i takt med andelen av befolkningen hvis kulturelle tilhørighet er i de mer fundamentalistiske forgreiningene av islam. Når så mine forsøk på å få forklart hva som f.eks begrunner at de ikke anser de negative ringvirkninger denne gruppen har på samfunnet som et problem i beste fall blir besvart med at det ikke er alle som er kriminelle, mens det vanligste er at jeg er et uvitende fjols, har jeg innsett at det atter igjen bare er å brette opp ermene og finne de mulige svarene på hvordan det altså lar seg gjøre å ikke anse innvandrervolden som et problem selv.
Og siden disse innvandrerpositivistene er nettopp det; Altså positive, så blir jo dermed spørsmålet hvorvidt det ikke er jeg som er fastlåst i det negative her. Ergo er det bare å ta frem snorkel og dykkemaske for å gå i dypet av ens indre, og skrape sammen den positive spirit som bør være å finne der inne et sted, slik at jeg kan se på den fremmedkulturelle delen av befolkningen med nye, positive øyne..
Hijab, chador, niqab og bhurka: Kort oppsummert, snakker vi altså de ulike gradene av dekkende gevanter muslimske kvinner pålegges å benytte for at familiens ære skal holdes i hevd. I følge mitt normale selv, har parolen vært at de får iføre seg hva pokker de ønsker på privaten, men at den norske offentligheten ikke skal jenke seg etter muslimske- eller andre religiøse påbud, vaner og skikker. Når sant skal sies, er jeg av den oppfatning at når en selv velger å flytte til et nytt sted, har en å tilpasse seg de skikker som råder på stedet.
Her gikk faktisk snuoperasjonen til det innvandringspositive tankesettet oppsiktsvekkende- tett opptil det sjokkerende, lett! Det har seg nemlig så at jeg var nødt til å få vasket håret før jobb i dag, og siden jeg jobber med å betjene hhv restaurant og bargjester, innebærer det at en i det minste legger et minstemål av flid i det å se noenlunde presentabel ut. -Og slikt tar jo unektelig litt tid, og enda mer tid tar det når mer eller mindre samtlige av ‘the Pels Angels’ har det med å gå bananas i det en skal av gårde her i huset. Så når jeg da får et glimt av et tildekket kvinnemenneske i det jeg gløtter opp på TV’en som ruller og går fremdeles, slår det meg i et øyeblikks galskap; Mon tro om ikke den der niqab-greia er det 21. århundrets mest undervurderte plagg!? For iført denne, kunne jeg jo bare tredd over meg dette lakenkostymet, og gitt flatt faen i både fett hår og renskurt ‘jallatryne’, da det eneste som syntes er øynene!
Om så denne kanskje ville føltes litt i overkant, ville jo bare en enkel hijab over håret bidratt til en ubetalelig tidsbesparelse m.h.t hårvask- og hårfiks.. Her er jeg m.a.o åpen for at jeg faktisk kan ha tatt grundig feil..
Gjengvold, terrorisme (eller støtte/sympati ovenfor sådan virksomhet), samt øvrig alvorlig kriminalitet som jeg opplever som uomtvistelig økende i takt med økningen av antallet fremmedkulturelle: Om de dekkende gevantene gikk oppsiktsvekkende lett i hht min snuoperasjon til et innvandringspositivt alterego, så sliter jeg så absolutt som forventet på dette området.
Ikke sånn å forstå at jeg hadde nevneverdig problem med å komme opp med en positiv vridning også her. Problemet er bare at jeg sitter med en tydelig fornemmelse av at den retning min positivitet tok i dette anliggendet ikke vil bli anerkjent av de kritikerne jeg altså forsøker å forstå meg på..
Jeg har nemlig satt meg fullstendig fast i en erklært tabubelagt ravnsvart humorsatire som er grunnet i at brorparten av de som utsettes for den respektive vold og terror, er tilsvarende grupperinger som av en eller annen grunn har lagt hverandre for hat til tross for at de deler den eksakt samme tro og kulturelle galskap. Ergo fører jo en økt andel- med en ditto økning i voldskriminalitet og drap til at de selv sørger for å holde bestanden nede. Men slik er det jo IKKE lov å tenke i dagens samfunn, og langt mindre å si høyt!! Det er bare det at jo mer jeg forsøker å skyve dette innfallet ut av bevisstheten, akkopagnert av påpakket om at jeg vitterlig bør skamme meg, desto sterkere klorer det seg fast i bevissthetens fremste rekke, hvor det nekter å gi slipp.
Det er som de gangene det er fullstendig upassende å le, og det som skjer er at jo mer bevisst en er på dette tragiske som er alt annet enn til å le av, desto mer ler man.. – Altså får den allerede skamfulle tankeretningen bein å gå på, for så å bare balle på seg til nye absurde høyder helt utenfor egen kontroll, slik at man istedet for å få den eliminert, blir foret på med ideen om at det kanskje kun er å fyre på med ytterligere splitt- og hersk, og problemet vil løse seg selv..
Grunnet denne mentale error, anser jeg det ikke lenger forsvarlig å gå noe videre med dette selveksprimentet i dag, og at det dermed blir nødt til å fortsette i en del to så snart den galskapen som råder på innsiden av hatteholderen har gjenopprettet evnen til å opptre stuerent og respektfullt, i tro med den akseptable og godfjottede policy som er en pålagt som borger av et multikulturelt rike..
