Generelt sett, er også jeg en tilhenger av den siste tidens trend som går på å feire mangfoldet og individualismen fremfor spesifikke kroppsideal. Samtidig trigger det trangen i meg til å ‘røske’ litt opp i denne nyvunne toleransen, da jeg lurer på om den er så genuin som den later til å være grunnet at det ikke lenger er ‘lov’ å uttale seg negativt om slikt som overvekt.. For om du skal være 100% ærlig med deg selv.. Føler du ikke fremdeles et snev av avsky når du ser kraftig overvektige mennesker handle kalloribomber i store kvanta?..
Dessuten; Vil ikke dette nyvunne ‘tabu’ mot å kritisere overvekt lett kunne falle negativt ut da det helseskadelige aspektet ved dette er hevet over enhver tvil?..
Det er vitterlig en vesensforskjell på det å ha en kraftig beinbygning og det å være (kraftig) overvektig. Videre må det påpekes at jeg ikke snakker om det å ‘ha noen kg ekstra på kroppen’, men det å være overvektig, i ordets fulle betydning. – For overvekt (i denne betydningen) er faktisk det desidert hurtigst eskallerende helseproblemet i den vestlige verden. Folk utvikler diabetes og problemer med hjertet ‘left, right & center’, for ikke snakke om de ledd- og generelle bevegelsesproblemer som følger det å ha mye overflødig å ‘drasse på’.
Og hvor overfladisk det måtte høres ut-, og hvor lite politisk korrekt det måtte være å tenke-, for ikke snakke om å ytre det; Kraftig overvekt er ikke et vakkert skue. Dette er en kjensgjerning, hvor lite ønsket den enn måtte være, for de fleste av oss. -Hvilket igjen fører oss til overskriften for dette innlegget; Føler vi ikke, når sant skal sies, det samme som tidligere når vi har en kraftig overvektig person forran oss i køen på gatekjøkkenet, i butikken eller på bordet ved siden av oss i resturanten som bestiller kalloribomber i store kvanta? Blir vi ikke like fullt slått av tanker om lite selvdisiplin og spørsmål om hvordan noen kan ville seg selv så vondt nå som før, uansett hvor lite politisk korrekt det er å føle slik i disse dager?
Sist, men definitivt ikke minst, følger så spørsmålet om denne fortielsen virkelig gagner de menneskene det gjelder, eller om den rådende fortielsen helt eller delvis må kunne sies å være en bjørnetjeneste?..
For det kan jo ikke fornektes at samfunnets generelle negative syn på overvekt, da dette var ‘akseptert’ i betydelig grad bidro til å holde antallet nede, samt bidro til å motivere til slanking, og derav et bedre og sunnere liv for de det gjelder. Samtidig, har en jo det åpenbare argumentet i det andre hjørnet om at ingen fortjener å bli ‘disset’ for kropp og utseende, og at det å fordømmes på grunn av ens ytre kan få fatale konsekvenser for de det gjelder..
Hva er deres syn på dette, om dere skal være 100% ærlige, og med alt som er av tidens rådende politisk korrekt- og ukorrekthet lagt til side?..
