Forestill deg følgende stillingsannonse: 

Administrerende direktør for IF skadeforsikring avd. Oslo vest.

Gitt den sterke konkurransen som råder på forsikringsmarkedet den siste tiden, er vi nå på utkikk etter den rette vedkommende i hht det å kunne imøtegå denne. Vår ønskede målsetting, er å kunne domminere markedet så snart som ved utgangen av 2022. 

Den vi søker, bør dermed kunne vise til en høy score på den psykopatiske skala, da man her finner de  egenskaper som har vist seg desidert mest formålstjenelige hos en leder i hht å kunne oppnå dominans i en bransje preget av kvivskarp konkurranse… 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi har enda (iallfall så vidt meg bekjent) enda til gode å få se en stillingsannonse med tilsvarende ordlyd, men like fullt, er det bevist tilfeller hvor dette faktisk er hva de er ute etter! For psykopatens mangelfulle- til ikke-eksisterende følelsesregister har nemlig vist seg ubetalelig i hht det å kunne komme seg opp og frem. For mens følelsene vil avstedkomme som en bremsekloss for oss andre når det kommer til å ‘valse over’ folk på et vis som på de mest konkurranseutsatte deler av finansverden ofte innebærer at de ødelegges fullstendig, så vil psykopaten gi flatt faen. For h*n, er det å vinne det eneste som står og gjelder.

De fleste av oss assosierer jo psykopati/psykopatiske egenskaper med regelrette monstre blottet for empati og nestekjærlighet. Vårt bilde av en psykopat, er ondsinnede voldspersoner som står bak sånt som dyremishandling, familievold, for ikke snakke om blind vold, og som dermed fyller sikringsanstaltene i fengsler over hele verden.
Nå er det imidlertid slik at stadig flere såkalte forståsegpåere sverger til et langt mer nyansert syn på mennesker tilhørende denne gruppen.

Her skilles for det først og fremst mellom det å inneha en viss grad av det som faller inn under betegnelsen psykopatiske trekk, og det å falle inn under definisjonen psykopat. Dernest hevder de fremste eksperter på området at psykopati ikke bare er en gradsbetegnelse hvis skala vi alle faktisk har vår plass, men at mennesker som scorer høyere enn hva som faller inn under de rammene som er å anse for å være ‘normale’ er en nødvendig for å kunne imøtegå et stadig økende konkurransepress fra omverdenen, både hva angår enkeltbedrifter og den respektive nasjon.

Selv tilhører jeg den gruppen jeg vil tro utgjør det overveldende flertallet når det kommer til denne spørsmålsstillingen, da jeg må innrømme at jeg har store vanskeligheter med å fri meg fra de negative assosiasjoner jeg har i hht dette med psykopati. Samtidig har jeg denne forbannede velsignelsen, eller velsignede forbannelsen, alt etter som, som gjør det tvingende nødvendig å gå disse såkalte gitte sannheter nærmere etter i sømmene. – Uansett.. For tross min motvilje, var jeg, etter å ha gravd frem den ene dokumentaren og avhandlingen etter den andre om emnet, faktisk nødt til å innrømme at denne, for meg, nye tenkemåten unektelig hadde sine poeng. Om jeg derimot kan si meg enig i konklusjonen, er jeg imidlertid langt mer usikker på..

Altså.. Hva dette dreier seg om, er kort oppsummert de psykopatiske trekk som gjør disse langt mer risikovillige enn hva som er å betrakte som normalt. De innehar en forbløffende evne til å danne seg en klar visjon om den raskeste og mest effektive vei frem mot det ønskede målet, for ikke snakke om at de er i stand til å gyve løs på denne veien mot målet uten at de noensinne lar seg begrense av følelser. Eksempelvis, blir det i stadig flere finansinstitusjoner bevisst tatt i bruk psykopattester i ansettelsesøyenmed, hvorav ansettelsen er betinget av en høy score.. Årsaken er at disse firmaene anser det som et gode at deres folk er i stand til å kjøre på i den hensikt å nå til topps uten at følelser og samvittighet i hht det som eventuelt måtte følge av personlige tragedier ved slikt som å slå konkurrerende bedrifter konkurs o.l.

Personlig, ville jeg imidlertid tenkt meg om både en og to ganger før jeg fulgte et råd om å gå for en betydelig grad av psykopati i så henseende, da den logiske konsekvens av en slik ansettelse unektelig vil være at en da får å gjøre med et menneske som heller ikke går av veien for å la eget firma gå dukken i det dette eventuelt vil være ansett for å være det mest formålstjenlige for vedkommende..

Men like fullt, er det en kjensgjerning at det slettes ikke er gitt at en psykopat begir seg inn på en kriminell løpebane! Faktisk lever et klart flertall av verdens psykopater tilsynelatende helt vanlige liv, og finnes i alle yrker og samfunnslag! Det er ikke dermed sagt at en fullblods psykopat har den minste respekt for hverken loven eller sine medmennesker, liksom de er kapable til hva som helst dersom belønningen skulle være høy nok sett opp i mot risikoen for å bli tatt. Men siden det nå en gang er slik at et slikt scenario skjelden oppstår, er disse for smarte til å gjøre seg ‘synlige’ for omverdenen, i det de er smertelig klar over at de har mest å tjene på slikt som å gjøre karriere i konkurranseutsatte bransjer. Dessuten er, som nevnt, psykopati en gradsbetegnelse. Faktisk innehar et overveldende flertall av oss et viss antall av de egenskaper som faller inn under betegnelsen psykopatiske trekk. Dette er faktisk ansett for en nødvendighet for å kunne klare seg her i verden. De som utgjør unntakene i så måte, har nemlig vist seg å være garantert en skjebne der de ender opp som ‘dørmatter’ og ‘tapere’, da de rett og slett er så selvutslettende at de ikke er kapable til å kunne fungere i et samfunn der det finnes noen form for konkurranse. – Hvilket vil si ingen som noensinne har eksistert i artens historie. Disse utgjør kort fortalt den andre ytterligheten enn de som faller inn under betegnelsen psykopat, samt den noe mildere formen for personlighetsforstyrrelsen innen dette spektret; narcissist. Om den selvutslettende ytterligheten ikke utgjør noen fare for omverdenen, så utgjør de faktisk en tilsvarende fare for seg selv, i kraft av at de ut i fra et evolusjonsmessig ståsted ikke er levedyktige..

Nå har kommet dithen hvor jeg vil tro alle [så godt det lar seg gjøre] er inneforstått med hva dette dreier seg om, og vi dermed kan ta for oss følgende hypotetiske hypotetiske dilemma:

Altså.. Forestill deg følgende scenario:

Du entrer et rom hvor det befinner seg en baby. Du får så vite med 100% sikkerhet at denne babyen vil vokse opp til å bli et umenneske i ordets fulle betydning hvis forbrytelse mot menneskeheten vil matche  de mest infamøse aktørene fra 2.verdenskrig som Adolf Hitler, Heinrich Himler og Ilse Kock.

Men så har det seg slik at du er gitt 5 minutter der ingen vet, eller vil kunne vite at du har oppholdt deg der dersom du forlater det innen disse minuttene har passert.

Spørsmålet eblir da som følger:

Vil denne babyen være i live i det du forlater dette rommet??  [Glem de logiske brister som følger den manglende realismen i dette scenariet, og bare foreta den etiske vurderingen ut ifra de opplysninger som er gitt].

Denne er ganske så tøff, ikke sant!? På den ene siden, er det unektelig en forsvarsløs baby som ligger der, hvis død unektelig vil avstedkomme med ubeskrivelig sorg hos familien, og i det hele tatt, mens bildene man har sett av lidelsene fra 2. verdenskrig avspilles for ditt indre i tur og orden, like tydelig som du skulle hatt de fremfor deg på den andre..

For min del, kan jeg avsløre at den ungen ville vært passé i det jeg forlot det rommet, i god margin innenfor den gitte fem minuttersfristen, hvor antallet tragedier som ville ha fulgt ved å forlate den i live ville vært det utslagsgivende

Her vil jeg imidlertid være påpasselig med å påpeke at intet kan sies å være mer riktig og på noe vis bedre enn noe annet. Hva en kommer frem til er helt og holdent basert på ens egne, personlige moralske & etiske prinsipper strukket til ytterpunktet. Det som imidlertid er et faktum, er at de som innehar en dose av disse per definisjon psykopatiske trekk som dette med å ha en overordnet fokus på målet, er de som ville sørget for at utysket ikke fikk vokse opp, for å si det slik.

For mitt vedkommende, er vi nå kommet dithen hvor jeg har ansett det som mest nærliggende å gi det alternative/nyanserte synet rett i sine betraktninger. Dette fordi jeg antar at uansett hvilket av de to alternativene dere endte opp med, så kom dere frem til dette gjennom en helhetsvurdering der en er helt på det rene med hvilke ‘plusser og minuser’ som følger begge alternativene..

Men dette er nå en gang kun et hypotetisk tankeeksperiment uten relasjon til virkelighetens verden. Det som imidlertid er en realitet, og det i aller høyeste grad, er at verden per i dag, er ledet av mennesker som befinner seg svært så høyt oppe på det psykopatiske spektret. Denne vissheten tar meg tilbake til det svært så skeptiske utgangspunktet. For det er faktisk en kjensgjerning at det ikke bare blant den økonomiske eliten, men også blant våre politiske ledere, på alle nivåer, befinner seg et urovekkende antall aktører med et sett personlige egenskaper plasserer de helt oppe i det psykopatiske spekterets øvre gemakker. Det er vel strengt tatt ikke nødvendig å gå nærmere inn på hvilke potensielle katastrofer av global karakter vi lever med grunnet de posisjoner som er gitt mennesker som USA’s president Donald Trump, Nord-Koreas Kim Jong-un, russernes president Putin, osv..

Så slik jeg ser det, så bør man være jævlig forsiktig med å plassere personer høyt oppe på det respektive spekter i maktposisjoner, da de konkurranseegenskapene man i utgangspunktet så nytteverdien i, brått vil kunne tverrvendes og brukes imot deg dersom dette skulle vise seg å være mer innbringende for vedkommende. – For ikke snakke om hvordan dette har ført verden til randen av atomkrig mer enn en gang, hvilket dermed er et høyst reelt ‘worst case scenario’ som åpenbart bør unngås..