Bak den mest sjarmerende fasade, innkluderende smil, joviale og hjelpsomme fremtoning, kan det faktisk skjule seg en bedrager. Mennesker som i realiteten kun betrakter deg som et verktøy de kan utnytte ved behov for å innfri de ønsker og behov den eneste personen de i realiteten bryr seg om til enhver tid måtte ha, hvilket er de selv..
De er ofte så overbevisende i den rollen de spiller utad at selv den beste menneskekjenner ikke evner å avsløre de før det er for sent. Men det finnes imidlertid visse fellestrekk som går igjen hos falske mennesker som det er verdt å merke seg slik at en (eventuelt) får luket ut de en måtte ha i livet sitt, såvel som å forhindre representanter for denne typen å få innpass:
->>> De sladrer og kritiserer andre, men kamuflerer det gjerne som omtanke og bekymring. Et typisk trekk, er at de gasser seg i andres ulykke, og snor seg rundt etter mer info under påskudd av medfølelse og uro for vedkommende. Har du å gjøre med en person som til stadighet skal snakke om negative sider rundt folk som ikke er tilstede, er det grunn til å være på vakt. Ikke minst fordi de etter alt og dømme vil gjøre det samme med deg når du snur ryggen til..
->>> De skryter av sin innsats og/eller bidrag til veldedige formål til alle og enhver. Generelt er det gjerne slik at dersom en yter av et genuint hjertets godhet, har en ikke noe behov for å utbasunere dette med flagg og faner. Legger vedkommende ut om sine ytelser til alle de møter til alle tider, er det mye som tyder på at det ikke er saken i seg selv som ligger til grunn for ytelsen, men deres eget ønske og behov for oppmerksomhet.
->>> De har en tendens til å opptre passivt-agressivt. Det vil si at de gir verbale ‘stikk’ i den vennligste og mildeste tone som tenkes kan.
->>> De lyver og overdriver for å gjøre seg selv interessante. Dette kan gjerne avsløres ved at de gjerne forteller om den samme hendelsen utallige ganger, men det er tilstadighet noe som er forandret fra den ene versonen til den andre.
->>> De bedriver såkaldt ghosting. Dvs. at de gjør seg alt fra vanskelig til beint frem umulig å få tak i når det passer dem.
->>> De evner ikke å lytte. De kan gjerne spørre deg om noe i livet ditt, men det tar ikke lange tiden før de avbryter for å vri det rundt til å dreie seg om dem og deres liv.
->>> Det passer aldri når det er du som trenger hjelp/støtte. Mens de forventer at du skal stille opp på flekken, er det stadig noe som står i veien når det kommer til å stille opp tilbake.
->>> Smilene er gjerne falske. Et ekte smil kan skilles fra et falsk ved at en da tar i bruk langt flere ansiktsmuskler. Hvorvidt smilerykkene er på plass ved øynene, er den sikreste indikatoren på hvorvidt smilet er genuint eller ei.
->>> De anstrenger seg kun for de med makt. Folk de har brukt for, i betydningen av at de kan bistå dem i hht å oppnå noe, er de eneste de gidder å gesjeftige seg med.
->>> Videre er såkaldt ydmykt skryt et typisk trekk. Dvs at de legger noe tilsynelatende negativt til det de sier på en måte som gjør at det faktisk forsterkes, som f.eks; ‘Det er egentlig noe dritt å være vakker, fordi det gjør at du aldri får gå i fred på byen o.l’.
Vel, du har helt rett. Men jeg innrømmer at selv jeg nok ble ørlite passiv-aggressiv i en kommentar hos deg forleden (ikke rettet mot deg da), og jeg regner meg ikke for å tilhøre de falske.
“Selvkontroll, kom til meg”… noen ganger er det vanskelig å være bare snill, eller no’ , når man leser hva folk skriver eller hinter om 🙄
Du kan definitivt ta det helt med ro. Det skal godt la seg gjøre å finne noe falskt hos deg, det er sikkert og visst 😉
Takk for svar Gry. Fint du lenket til blogginnlegget. Du, jeg liker deg. Du skriver variert og godt.
Nå er ikke jeg er stor bloggleser, veldig lite bevandret i den verden egentlig. Ei heller reality er min greie. Det følger med mye faglitteratur som en ofte skal oppdatere seg på i min jobb. Men, jeg kommer til å følge deg, og anbefale videre. Beklager om jeg var krass i spørsmålet mitt igår😱🙈🙉. Det er ikke helt der jeg er, og jeg er heller ikke den kverulanten som etterlater så mange kommentarer. Vel, Oldie, jeg er psykolog, og kommentaren min igår er ikke et karaktertrekk. Jeg kunne latt vært å skrive noe som helst videre, men jeg vil heller ta den litt ned. Si at ja, det ble for krast, men gir deg skryt for en interessant blogg.
No worries! Om en ikke tålte et kritisk spm eller to, burde en nok finne på noe annet enn å blogge (haha).
– Skikkelig kult å høre at du liker bloggen, forresten 🙂
Egentlig er falske folk lette å avsløre, det er noe med hele fremtoningen 🙂
Har *bank i bordet* klart å unngå å gå på noen nevneverdig smell selv. -Men når det er sagt, har det kommet frem ting om en bekjent nå i sommer hvor det viser seg at jeg har tatt fullstendig feil av vedkommende. Det var ikke jeg som ble brent, men det kunne like godt ha vært det, for å si det sånn..
Med åra, der jeg er, har jeg vel kanskje lært litt mer å se an folk, men er ikke helt sikker på om jeg alltid får det til. Kan være litt for godtroende, dessverre 🙂
Jeg tror nok det er ganske vanlig å gå på en og annen smell i så måte for de av oss som har normalt utviklede sosiale antenner med et fungerende empatisenter…