Om noen for fem år siden hadde fortalt meg at jeg innen få år skulle befinne meg i den surrealistiske virkeligheten som råder i dette herrens (u)år 2023 , ville jeg ikke tilskrevet det noen nevneverdig større sannsynlighet enn at det brått skulle flakse bevingede villsvin over hustakene her. Så til de grader har altså den totale galskap gjennomsyret planeten at både jeg, og etter alt å dømme mine likemenn, ikke lenger engang føler spor av glede over å ha rett mens andre tar feil lenger. – Og når det går så langt som til å eliminere en edsvoren ‘besser-wissers’ gleden over å kunne dra en ‘I told you so!’, da er det alvor!..
Overlevelsestaktikken for mitt vedkommende, er å hele tiden søke det komiske i den galskapen jeg møtes med. Men samtidig har den globale galskap unektelig nådd et punkt der en ikke lenger kan komme utenom at det med jevne mellomrom avstedkommer med de reneste grand-mal anfall av frustrasjon. Selv om jeg (selvsagt) ikke er noen tankeleser, tilsier tingenes tilstand at jeg alikevel anser det trygt å kunne gå ut i fra at jeg neppe er den eneste blant oss med tilhørighet i det mindretallet som fremdeles klamrer oss fast i den reelle virkelighet som føler seg som den bittelille mandelen som hjelpeløs absorberes i den store gryten av idiotgrøt..
Så fundamentalt forskrudd er verden altså blitt at vi f.eks opererer med +/- hundre(!) kjønnsidentiteter, hvilke pr. dags dato later til å være fordelt på ni ulike pronomen. Dette topper seg så ved at det eneste pronomen jeg kunne gått med på å titluere en som erklærer seg kjønnsnøytral, flerkjønnet, og/eller faen hakke og hans oldemor av varianter som ikke er hun- eller han, -altså det kjønnsnøytrale ‘det’ faktisk er eliminert fra hele pronomenlisten i følge LGBTQ-osv, osv+++. Hva de norske oversettelsene av disse pronomoppgulpene måtte være, har jeg ikke den ringeste anelse om, og grunnet en totalt mangel på interesse for å finne det ut, får det bli med den engelske oversikten også for dere. Poenget er jo uansett å få galskapen fremlagt for at alle og enhver skal være inneforstått med hvor riv ruskende galt det faktisk er fatt:
Ellers har vi jo denne antirasismen på steroider som på tilsvarende vis eskallerer stadig lenger utenfor alt av logikk, fornuft, vett og forstand- og inn i det hinsidige.. Eksemplene på galskapens grep formelig florerer jo også her, men bare sånn for å ta det siste som sendte meg hodekulls inn i den desperate frustrasjons grand-mal tidligere i dag, så blir jeg faktisk intet mindre enn livredd av tanken på å skulle tilhøre en ørliten minoritet som evner å se det respektive paradokset..
For det er jo blitt så at hvite karakterer og rollefigurer ikke lenger skal øremerkes sånt som hvite skuespillere. – Og her snakker vi selvsagt ikke bare om å åpne døren for andre etnisiteter heller, hvilket jo i seg selv er galt nok, men snarere farer utviklingen i ekspressfart i retning av at man prioriterer fargede i disse rollene i nyoppsetninger. Som seg hør og bør, grunnes jo dette her i det allsidige likeverdet. Ergo har vi nå fått se den første sorte skuespilleren figurere i et Ibsen-drama, hvilket selvsagt ikke kunne blitt mer malplassert, og derav ødeleggende for hele innlevelsen. For all del, det går ikke på skuespillerjobben! Det går helt enkelt på at handlingen i disse stykkene er lagt til Norge flere hundre år tilbake i tid, -og da skulle man lete forbannet lenge for å finne blandingsekteskap her på berget, for å si det sånn! Tilsvarende, skal selvsagt det samme skje hva angår slikt som Annie, Pippi Langstrømpe, Espen Askeladd, osv, osv.
Men så har det seg jo unektelig så at på samme måte som enkelte karakterer er gitt å være av nordisk herkomst, er det de hvis etniske utseende er farget. Følgelig tilsier jo den ovenfor nevnte logikk som benyttes for å kvitte oss med det faktum at det finnes hvite karakterer at disse fargede rollene/karakterene på tilsvarende vis skal fratas sin etnisitet grunnet dette mangfoldet på steroider! Men DEN GANG EI!! For med en gang vi beveger oss over til denne siden, er det ikke lenger så at å øremerke en etnisitet til en karakter er rasistisk med stor R! Her blir det isteden snudd fullstendig på hodet ved å rasismestemple enhver hvit tilnærming! Så langt har det altså gått at uforholdsmessig mange nå i kjølvannet av Halloween har gått ut i mot de som enten selv- eller barna valgte å kle seg ut som karakterer som f.eks Disney-prinsessen Pokahontas!!
Dette her er jo kun toppen av isfjellet! Av øvrig idioti, har vi da f.eks en ny runde med den stadig mer avsindige kostholdsmafiaen, Sophie-Elise som er skamløs nok til å gå ut mot en journalist som hadde spurt henne om noen graviditetsrykter. Hun skal i det minste ha kred for å klare å prestere å fremstå forurettet til beinmargen etter å ha vært utsatt for det mest uakseptable som tenkes kan etter selv å ha kringkastet hva som var en regelrett reklameplakat for ‘bruspulver’, røykt, drukket, spist og klint i et nakenbadorgie i en offentlig svømmehall, og kommet med smertefullt pinlige uttalelser i midtøstenkonflikten i løpet av det siste halvåret!
For ikke glemme at landets informasjonskanaler av en eller annen ufattbar grunn har funnet plass til å opplyse om at en eller annen Anniken Jørgensen har gått fra å heller bryte ut av forholdet enn å få barn, til å ønske barn. – Hva i helvete skal jeg- og den øvrige befolkning som ikke kjenner dette kvinnemennesket med den informasjonen?? Jeg har jo ikke engang den ringeste anelse om hvem denne figuren er!
Stopp verden, jeg vil av!!
Tross alt finnes det bare EN rase – nemlig menneskeheten 😉
Mennesket er en art, ikke en rase.
Menneskerase er en befolkningsgruppe av arten menneske (Homo sapiens) som er biologisk i slekt. Det vil si har samme etniske opprinnelse og samme arvelige fysiske trekk som skiller dem fra andre arter. Ref Wikipedia.
Begrepet menneskerase brukes sjelden i vitenskapen og samfunnsdebatten i dag, om vi ser bort fra rasistiske politiske partier og div nettsteder.
Flere genetikere mener forestillingen om avgrensbare raser er en utdatert misforståelse og farlig sosial konstruksjon. De har foreslått å bytte ut det belastede ordet “rase” med betegnelsen “genetisk opphav”
Herregud.. Bare det at den såkalte ekspertisen syntes å være anything but når det faktum at alt av etnisitet- og rasetematikk faktisk er gått fullstendig av skaftet, hvorpå det ene paradokset tar over for det andre og det eneste som lar seg gjøre å forstå seg på er at giftigheten eskallerer i nitrospeed as we speak. Når to personer som er født og oppvokst i samme land, deler livssyn, og familiær bakgrunn, blir hensatt til å forholde seg til sosiale kutymer som er så til de grader ulike at selv grunnleggende naturlover som dette med årsak og virkning later til å operere under ulike forutsetninger i de to leire der det eneste som skiller de er melaninmengden i epidermis (altså overhuden), er tingenes tilstand faktisk verre enn som så. Her snakker vi intet mindre enn total kollaps på alle fronter, så vi er m.a.o WAAAY pass sånt som at spørsmål om ordbetegnelser kan tillates å få noen plass om det skal være det minste håp om å kunne redde stumpene i dette giftscenarioet her!..
– Løsningen er jo forsåvidt såre enkel, da den består i å underlegge alle de samme sosiale spilleregler, skrevne- så vel som uskrevne regler, og gått all in for en holdningskampanie for å få visket ut de avgrensningene som har gjennomsyret folks bevissthet i århundrer. Folk er folk. Det vanskelige, -borderline umulige, er at ‘alle’ er for likeverd- og mot rasisme og den slags, mens det knapt finnes en kjeft som faktisk er villig til å gjøre denne enkleste av endringer for å oppnå dette..
Ja men da er vi enig da. Folk er folk uansett etnisk opphav. Etnisk likestilling er et nyord jeg skal introdusere. Skal sette opp Snøhvit og de 7 dverger på barneteateret mitt Der Snøhvit skal spilles av en mørkhudet og de 7 verger er afrikanske hottentotter – Meina det seriøst 😉
Det følger, iallefall så vidt meg bekjent, ikke noe slikt som et kulturelt bakteppe med eventyret om Snehvit som gir noen føringer i hht utseende og etnisitet, så her står en selvsagt helt fritt. (Eneste er at en er seg bevisst på at rollene må fordeles ut i fra prinsippet om ‘den beste mann til jobben får den’, slik at en ikke lar seg rive med i en iver etter å få det etnisk nyskapende).
Men om en derimot ser på Pokahontas (tror jeg det er), der historien er lagt til å skulle foregå under ‘fjerne himmelstrøk’, er man også pokka nødt til å velge en skuespiller i denne rollen hvis utseende er deretter. Tilsvarende blir så det å f.eks sette en etnisk afrikaner inn i rollen som hun i Frost. Videre har en de historier der det er gjort et nummer av den utseendemessige beskrivelsen av karakterene, som f.eks Ronja Røverdatter og Birk. Ronja har ravnsvart hår og ditto øyne (hvilket jo gir et viss spillerom forutsatt at dette følges opp med rolleplasseringen av foreldre og søsken), mens Birk er rødhåret. Ergo ville det regelrett herpe oppsetningen om Ronja ble spilt av en platinablond jentunge, for så at Birk brått var gitt et etnisk utseende hjemmehørende i India.
–
Skjønna poenget ditt, snøhvit er for universell. Derfor tenker jeg heller å sette opp teaterstykke “Synnøve Solbakken” Bjørnstjerne Bjørnsons bidrag til den rotekte norske nasjonalromantikken. Vår kulturarv, må vite. Rollebesetning skal være et fyrverkeri av alle verdens etnisiteter. Rollen som Synnøve er tiltenkt Diana Ross eller kanskje Kamala Harris. ;
Vi er mange som ikkje føler at vi hører til her lenger. Vi er iallefall to. Bra artikkel. 🙂
Ja, ikke sant.. Det er jo faktisk blitt så til de grader galt at jeg stadig oftere tar meg selv i å føle meg fremmed (i sin fulle betydning) i en verden jeg aldri tidligere har hatt det minste problem med å håndtere på noen områder. For mitt vedkommende, er det paradoksene jeg ikke fikser.. Altså når ett eller annet begrunnes med en absolutt selvmotsigelse, og den respektive logiske totalkollaps på toppen av alt syntes å være åpenbart for enhver som bare innehar et minstemål av bevissthet. Ikke desto mindre, sitter de styrende altså der å legger frem disse absurditetene uten så mye som å lette et øyelokk som tegn på at det er noe som skurrer. Det gjør meg rett og slett redd! For det kan da på den ene siden, ikke gå an å være så dumme at de ikke ser det åpenbare, mens de iallefall spiller idiotrollen urovekkende bra. Men det stopper jo uansett ikke her, for store deler av befolkningen lar seg jo heller overhodet ikke affisere av de respektive logiske brudd, og jeg har ikke den ringeste anelse om hva som kan ligge bak..
Ja, du sier noe der. Eg ser litt YouTube videoer av Patrick Bet David og Jordan Peterson. Begge disse tar for seg litt av sånne ting i videoene sine. Men vet ikkje om du synes noe om de. De er jo litt omdiskuterte, iallefall Peterson. Har du noen personer du følger i forhold til slike temaer?
Jordan Peterson ser jeg noen videoer av hist og her, og har vel hva som best kan beskrives som et ambivalent forhold til ham..
På den ene siden, har han jo den samme greia med å gjøre seg opp sine egne meninger- liksom å stille spørsmålstegn ved gitte sannheter som gjerne bryter fullstendig med folkemeningen som meg. På den andre siden, er det også noen grunnleggende forskjeller;
Den første, som gjorde seg spesielt gjeldende i C19 -anliggende, er at Peterson titt og ofte krysser grensen fra det å stille spørsmål rundt uregelmessigheter, logiske brister, og regelrette usannheter i hht de nyhetsoppdateringer- og opplysninger som fremkommer. Mens jeg også var veldig ‘på’ m.h.t å ta tak i ting som ikke addet opp, så var min misjon kun å påpeke dette, hvorpå det eneste jeg kunne konkludere med utover å påpeke de paradoks som ble oss forelagt i offisielle oppdateringer, var at disse misforhold var av en slik grad, og etterhvert av et slikt omfang at vi faktisk ikke kunne stole på myndighetene slik folk flest gjorde før de respektive ‘hull’ ev. ble tettet igjen med plausible forklaringer. Peterson, derimot, gikk imidlertid ikke av veien for å gå ut med egne- og/eller udokumenterte teorier om hva han hadde kommet frem til var motivet for de respektive misligheter.
Den andre vesensforskjellen, er at de siste årenes issues, som f.eks denne galskapen med kjønnsidentiteter, er at vi har kommet til samme konklusjon, men på vidt forskjellige grunnlag. Der det for mitt vedkommende, står og faller på rene og skjære vitenskapelige fakta, hvorav det kun er en erkjennelse av at det er og blir to kjønn for livet på denne planeten, og ikke noe utover det, er det for Peterson motivert av en moralsk greie; Jeg har som mål å få vekk idiotiet til fordel for de vitenskapelige fakta (- at det kun er to kjønn, hvorav det i noen svært skjeldne tilfeller skjer ett eller annet skrudd i fosterutviklingen som antas å gå ut på en massiv feildosering i hht de respektive kjønnshormon som peises inn i det befruktede egget i hht den retningen utviklingen skal ta i forhold til angitt kjønn, som fører til et fundamentalt misforhold mellom fysisk kjønn- og biologisk), og derfor er ‘all for’ kjønnsskifte med en ditto aksept for de som er føst i ‘feil kropp’. Peterson, derimot, er motivert av en sånn der erketypisk republikansk kristenmoral, hvor det mer enn noe annet går på en blodangst for at ungene skal påvirkes til kjønnsforvirring, og i det hele tatt.. Når en så tar det faktum at jeg er religionsmotstander på min hals, da jeg anser religion som roten til alt ondt med i betraktningen, blir det at vi i bunn og grunn lander på samme konklusjon regelrett obskurt å forholde seg til *haha*
Bra skrevet so vanlig. Eksempelet med Ibsens Nora var fortreffelig. Selv er heg litt mer avslappet til dette og velger å sitte i ro og holde på hatten og meg selv fast i stolen. Den grunnleggende, strukturelle rasismen verden har lidd under i evigheter må få sin reaksjon. Jeg tror det er så enkelt. Først når vi er likeverdige på alle plan, kan vi begynne å se logisk på det. 😊. Ønsker deg en fin helg og godt å se deg i sadelen igjen!
En er rett og slett nødt til å velge sine kampsaker. Å gå ‘all in’ i alle anliggende, blir rett og slett for mye..
Dessuten er det å gå ut på den måten (bla.a) jeg gjør i hht emneområder som f.eks det som er relatert fremmedkulturell innvandring, dessverre ikke lenger noe en kan tillate seg å gjøre sånn ‘uten videre’. Hva jeg sikter til her, er de emneområder der den ene siden har tatt ‘monopol’ på sannheten, og det dermed er duket for angrep i form av ‘merkelapper’ og stigma som faktisk overskrider hva folk flest har det i seg å kunne håndtere.
Selv om det strider mot hvert eneste fiber i kroppen å si det, er sannheten per d.d så at en bør vite at en har evnen til å sette opp et metaforisk skjold som forhindrer alt det som måtte avstedkomme av verbale ‘missiler’ ikke når inn.. Har du ikke en slik ‘mur’, er det tilnærmet gitt at en vil ta skade av det mentalt. Årsaken til at dette sitter så langt inne å gå ut med, er at det er nettopp dette som er en av mine grunnleggende ‘issues’ som jeg frykter er i ferd med å drepe ytringsfriheten slik vi kjenner den. Siden jeg nå skulle vise meg å være skrudd sammen slik at min mentale styrke er plassert nettopp i det å ikke la meg affisere av slike angrep, har det derfor blitt min misjon å gå ut med de ‘forbudte’ oppfatningene, for med det først og fremst å kunne ta den støyten som måtte komme for så at andre kan følge etter. For har en først denne evnen til å forbli uberørt i hyht ufinheter, så blir disse trollene faktisk riktig så artige å forholde seg til. – Og da blir det å si seg enig i det samme kommentarfeltet brått noe helt annet, slik at første steg på vei mot det å trygt kunne gå ut med en uttalelse på egen hånd forhåpentligvis blir tatt 🙂