10 tegn på at du er høysensitiv (empat)

Ca 20% av befolkningen er høysensitive, eller ampater, som det også kalles. Selv ofret jeg ikke engang muligheten for at jeg kunne være blandt disse før en dag jeg av ren kjedsomhet tar en test.. 

 

 

..Da den innledningsvis nevnte testen slo ut ‘positivt’ på at jeg faktisk var høysensitiv, avfeide jeg det med latter og himlende øyne, for så å google meg frem til det mest omfattende og anerkjente innen slike tester jeg kunne oppdrive. – Og da denne også var klokkeklar i sin ‘tale’, begynte jeg seriøst å lure på hva dette var for noe tull, og utvider søket fra norske testsider til engelskspråkelige, hvorpå valget til slutt falt på en eviglang sak av en eller annen anerkjent psykolog. -Positiv igjen! Men jeg har da for pokker ingen problemer med å skille egne- fra andres følelser, tenkte jeg, men nå var jeg alikevel tvunget til å lese meg opp på emnet istedet for å gå for atter en test for avkreftelse..

– Og det var da jeg først ble klar over at det fantes flere ulike typer for høysensitivitet at bitene brått falt på plass! For selv om de som har problemer med å skille egne følelser fra andres utgjør den største gruppen, utgjør de så langt fra den eneste..

På bakgrunn av dette tenker jeg det antagelig finnes flere som meg der ute; Folk som har visse særtrekk ved sin personlighet de aldri har forstått seg på. -Og kanskje noen av disse er lesere av denne bloggen! Jeg har derfor listet opp 10 punkter, hvorpå det å kunne svare ja på de fleste, innebærer at en har all grunn til å teste seg for å finne ut hvorvidt en kan være en høysensitiv, eller empat som det også kalles..

 

 

  1. Du kjeder deg skjelden alene, og har et rikholdig ‘indre liv’.
  2. Du er ømfintlig ovenfor ett eller flere sanseorgan. Dvs en kan være lysømfintlig, lydsensitiv (hvilket er min ‘greie’), ha lav smerteterskel, osv.
  3. Du trenger mer søvn enn folk flest.
  4. Du er god på å ‘lese’ andre mennesker, og blir lett påvirket av andres kroppsspråk, humør og følelser (glede, sorg, smerte, osv).
  5. Du utfører ditt arbeid med samvittighetsfull flid, og er svært opptatt av ikke å gjøre feil (prestasjonsangst).
  6. Du blir fort overstimulert (sliten, stresset, osv) fordi du sanser mer enn andre.
  7. Du føler deg ‘annerledes’, uten helt å kunne sette fingren på hva som ligger til grunn for denne følelsen (spesielt fremtredende i oppveksten).
  8. Du har behov for å trekke deg tilbake etter travle dager eller overhveldende opplevelser for å være alene, skjermet for ytre stimuli.
  9. Du mister fokus og blir irritabel når du er sulten, og/eller du er sensitiv ovenfor effektene av slikt som koffein, sukker, alkohol, osv.
  10. Du kan bli svært beveget av kunst, musikk, litteratur, skuespill/film, osv.
5 kommentarer
    1. Personlig synes jeg det er slitsomt å være empat.
      Har følt meg anderledes enn andre gjennom oppveksten.
      Følelselivet mitt er i spenn, jeg kan plutselig begynne å gråte. Tror at det er noe galt med meg.
      Har stått i et hjørne i en butikk og sippet, uten at jeg har forstått hvorfor.
      Jeg skjønner hva som skal skje, før det skjer, og forstår ikke at andre ikke kan se det.
      Alle vil gråte på skulderen min, det var jævlig når jeg var ung.
      Jenter var bare intressert i skulderen.
      Hater kjærlighetsfilmer, for jeg gråter vel mest av alle, og de ser rart på meg. Selv tenker jeg at de må være noen kalde fisker, som ikke reagerer på hendelsen.
      Blir fort lei meg for småting. Ting forsterkes i løpet av årene, jeg blir værre og værre føles det som.
      Tar til meg smerter, spesielt fra dyr. Mage, knær, skulder, hodet, labber.
      Så bilde av en hund, og fikk diare så det holdt, samt kvalme.
      Eieren av hunden og bildet, kom hjem til en hund med diare samme dag.
      Jeg var morgenkvalm når moren til mine barn ble gravid, begge gangene.
      Livet er som en kommode. (Skuff på skuff)

      1. Ut i fra det jeg kan forstå av det du beskriver her, later det til at du tilhører den vanskeligste, – og vanligste typen av empater; De som ikke evner å skille mellom egne følelser og de som ‘snappes opp fra andre som måtte befinne seg i din nærhet.. Selv tilhører jeg (gudsjelov) ikke den typen, da jeg er en såkaldt dyreempat med en sterk intuisjon. Kort fortalt, går det ut på at den egenfølte smerten du blir belemret med fra andre mennesker, opplever jeg i vesentlig grad når det kommer til dyr generelt, og rov-pattedyr spesielt.
        Det har f.eks ført til at dersom det befinner seg et dyr på et åsted for drap (fiktivt eller virkelig), fikser jeg ikke å bli latt i uvisshet om dennes videre skjebne. Ellers fikser jeg overhodet ikke dyrelidelser på samme intense vis du etter alt å dømme ikke fikser menneskelig smerte.
        Når det er sagt, har alle høysensitive en rekke fellestrekk. Vi innehar f.eks alle denne unike evnen til å spotte andre menneskers sinnsstemning, det er bare at noen evner å holde disse adskildt fra ens eget, mens andre ikke gjør det.. Videre, er vi alle tidvis følsomme inntil det latterlige, vi er svært så lettpåvirkelige av den energien andre bringer med seg, vi har alle en overfølsomhet knyttet til et eller flere sanseorgan (jeg har lyd), m.m.
        For ditt vedkommende, er cluet rett & slett å ‘lære’ deg å skille de følelser som er dine egne, og de du drar til deg fra andre. Hva angår hvordan dette kan gjøres, kommer jeg desverre til kort, men det skorter så absolutt ikke på info på nett. Jeg ville vel begynt med å søke på ‘typer av høysensitivitet’, eller noe i den duren, for så å få bekreftet hvilke(n) type du tilhører, og ta det videre derfra. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg