Det prates i vei om denne ønskedrømmen om en global mellommenneskelig forståelse ved høytider & høytidelige anledninger som ethvert oppegående og realistisk tenkende menneske vel må vite er fåfengt svada for anledningens skyld. Jeg mener.. Det bør jo begynne å ringe ei bjelle etter å ha kriget & torturert under de samme religiøse flagg de sekshundreogettellerannet år som er gått siden Muhammed entret den religiøse slagmarken som tredje deltager i krigen om ingenting!..
Like fullt anser jeg det som fåfengt å innbille seg at noen skal komme opp med en plan for å forbedre verdenssituasjonen ved å komme opp med et alternativ til den nevnte fåfengte pjattet om forståelse, så jeg har tatt mitt ansvar for å bidra til freden gjennom nytenkning innenfor de åpenbart ufravikelige rammene spikret fast i den menneskelige bevissthet som seg hør og bør denne forståelsen.
Mitt utgangspunkt er at den gode gamle nobellpris-svadaen om forståelse på tvers av kulturene innehar de samme mulighetene for å kunne oppnås som å føre en meningsfyly samtale med en glassmanet. Ergo, forståelsen må finnes et annet sted om dette skal være gjennomførbart. -Og det er med en real posjon stolthet jeg kan meddele at jeg faktisk kan ha funnet nøkkelen til denne felles plattform oss mennesker i mellom, -nemmelig i form av våre kleineste og mest pinlige opplevelser og ubehagelige situasjoner.
Jeg har herav i sakens anledning valgt å trekke frem et utvalg situasjoner som etter alt og dømme frembringer det samme ubehaget hos alle mennesker i alle kulturer, og, vil jeg tro, til alle tider (med de begrensninger som følger manglende oppfinnelser):..
- Å stå i en fullstappet heis hvorav du ender opp ansikt til ansikt med et menneske som har en konge av en kvise svært så strategisk plassert, -hvilket er en setting hvor det er fysisk umulig ikke å stirre på denne, uansett hvor hardt du prøver å flytte blikket.
- En lignende heissituasjon eller i en annen settiong hvor du er ‘låst’ fast sammen med en gruppe mennesker, og du kommer i skade for å slippe en promp av den lydhøre sorten, så du ender med å stå der å late som ingenting, -at det ikke var deg, i full visshet om at samtlige i den gitte klyngen er fullstendig på det rene med at det var nettopp deg..
- Når rørleggeren ber deg assistere ved å gi og ta i mot div. verktøy og du blir stående som fjetret grunnet rørlegger-sprekken som åpenbarer seg for deg i all sin prakt der du står med skiftenøkkelen i hånden..
- Når du ikke har dekning på kontoen i det du drar kortet for å betale i butikken, og må velge mellom ydmykelsenes pest & kolera; A) Sette til side en & en vare til du har nok til det resterende, eller B) forlate butikken og den fulle handlekurven ‘all together’..
- Å måtte gratulere en eks med en gevinst eller annen form for lykketreff som inntraff nær sagt umiddelbart etter at du dumpet ham/henne på¨en smått ufin måte..
- Når du entrer gjenforeningsfesten fra skolen x antall år etter at du gikk ut som klassens drømmeprins/prinsesse, og det viser seg at din dremste hakkekylling i form av den jenta/gutten hvis status befant seg på motsatt ende av skalaen i dag feier inn i bankettsalen som en av landets fremste modeller eller lignende, mens du selv står der som skolens (svært så) fallerte drøm med alderstillegg rundt magen og fastlåst i en ‘dead-end’ jobb..
- Når du faller på gaten, og du gir fullstendig faen i hvor vondt det gjør da det eneste som opptar deg er hbvorvidt noen så deg, -og gud forby tilbyr seg å hjelpe..
- Når du blir tatt i å lyve/pynte på sannheten i den hensikt å imponere, og det som i utgangspunktet kun var en fort glemt bagatell inntar enorme proposjoner hva klein stemning angår gjennom dine idiotiske, desperate og ikke minst fullstendig fåfengte manøvre for å ro i land det hele..
- Når du befinner deg i en setting det er påkrevd å tie stille, det være seg i et bibliotek, i en eksamenssituasjon, et foredrag, etc etc, og du får en ustoppelig hostekule, rumling i magen, rennende nese, osv, osv..
Inntil det fremlegges bevis for at den kleinhet som frembringes ved bla.a gitte situasjoner er kulturbetinget, -at ikke langt på vei samtlige av disse dettingene oppleves like fryktelig for en muslimsk fundamentalist som en ortodoks kristen og/eller en reinspikket ateist, anser jeg min innoverende vridning på søken om den mellommenneskelige forståelsen for såpass lytefri at det etter min oppriktige oppfatning slett ikke er å sikte for høyt ved å øyne et håp om anerkjennelse fra mine egne gjennom å forære undertegnede kjempemynten og diplomen, med den påfølgende konserten i min ære, og ikke minst i tråd med min fortreffelige smak!..
(NB; For å lette eventuellt hodebry ang hvem som skal settes til å lede nevnte konsert, føler jeg Prins Harry ville vært et fortreffelig valg..)
Foto: DF Foto