Ja, da er påsken her, -hvilket betyr at juletiden, selv i sin aller videste betydning er over for denne gang..

For meg (som ikke engang er medlem av statskirken) & mine likemenn har ikke denne høytiden noen annen betydning enn gleden over å kunne nyte noen late dager. For de troende derimot, er imidlertid ståa en ganske annen. I den kristne tro, er denne høytiden selveste rosinen i pølsa!

Ja, for uten plottet som hører påsken til, ville det neppe vært noe jul å rope hurra for heller, for da ville vel Jesus strengt tatt kun vært en av et gudjammerlig antall unger som ble født under sære forhold..

For mitt vedkommende derimot, skulle det imidlertid være nettopp denne kristendommens høydare vise seg å bli kristentroens endelikt i en uforskammet ung alder. Det feirede påskebudskapet, inneholder nemmelig noen åpenbare paradox som herpet hele barnetroen for mitt vedkommende..

Det jeg først bet meg merke i som barn, var i bunn & grunn den samme selvmotsigelsen min bestemor & lærerne på den søndagsskolen hun fulgte meg til hadde jobbet instendig med å rette opp:.. Det med at vårherre på den ene siden skal ha full oversikt over all fremtid, mens han på den andre siden er blitt nødt til å face stadige skuffelser hva skaperverkets oppførsel angår ble først bragt på bane i forbindelse med selve skapelsesberetningen. Dette paradoxet ble bortforklart med at vi ble skapt i hans bilde, og derav hadde fri vilje, hvilket innebar at våre gjøren & laden ble det eneste han ikke hadde kåll på. Jævlig bra impuls-redning, farmor, for all del! -Men det holdt altså ikke lenger enn til påsken

For her, ved dette festbordet herr Kristus har vartet opp med skjærtorsdag, viser det seg jo at han der oppe, dog igjennom sin sønn (via ukjønnet formering) alikevel har full oversikt over denne såkaldte kronen på skaperverkets fremtidige udåder ved at Jesus ikke bare vet nøyaktig hva som er i vente, men oxo hvilke roller de to kompisene, Peter, og ikke minst Judas skal vise seg å få oppe i det hele!

Judas, ja.. Barndommens første oppdagede paradox er i enkelte tilfeller faktisk utviklet seg til noen litt artige tankeekspriment som voksen, -og da i aller høyeste grad denne Judas; -Mannen kristendommen & dens troende elsker og hate, men hvis svik var en absolutt nødvendighet for at selve hensikten med dette guds sendebuds visitt på planeten skulle kunne oppfylles! Foruten korsfestelsen, ville det jo ikke ha vært noen som gikk i døden for noen som helst, hvilket igjen ville vært alle fadesers mor fra vårherres side. Gud & hans jordiske alias var simpelthen avhengig av en som tok denne drittjobben som kulminerte i å gå inn i historien som alle tiders sviker! -Og fri for synd som denne/disse helligheter etter sigende skal være, vil det være uforenlig med å prakke på en stakkar denne belastningen uten at vedkommende visste en dritt før han i panikk tystet på kompisen der han sto med kniven på strupen..

Om det skal være noe godt, redelig & edelt i denne Jesus-figuren, står det rett & slett og faller på at den godeste Judas faktisk var alt annet enn sviker, men faktisk var så sterk i troen at han påtok seg denne alle religioners drittjobb. -Så ja oss heve glassene, fyllt med den alkoholen Jesus ved flere anledninger demonstrerte sin kjærlighet for, og skåle for Judas! For uten deg, ville selv vi hedninger måtte se langt etter både harry-handling på Svinesund & fjellturer med afterski!

God Påske!