At fjordårets fatale presidentskifte ville få katastrofale følger for landets allerede skakkjørte økonomi, og derav føre til at levestandarden til den gjengse amerikaner på ny ville rase i fritt fall nedover, kommer overhodet ikke som noen overraskelse. Ei heller at antallet fattige er på full fart oppover, med de onde sirkler som følger denne utviklingen. – Men at det var SÅ galt som jeg nettopp fikk vite, overgår selv mine ‘dommedagsprofetier’ for Trumps USA.. 

For jeg trodde faktisk hverken på kilden jeg hadde forran meg eller mine egne øyne da jeg leste at hele 1/6 av innbyggerne i ‘mulighetenes land’ faktisk er rammet av hungersnød, og i følge Powerty USA er over 40 mill. ut fattige i ordets fulle betydning, og nær 20% av [alle] landets barn!  Men etter å ha fart rundt for å etterprøve dette vannvittig høye antallet, var det bare å ta inn over seg at tallene talte sitt tydelige språk; De fries land & de modiges hjem, som siden krigens dager har vært blandt våre nærmeste allierte, på sett & vis  er i ferd med å bli et u-land! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ved nærmere ettertanke er det faktisk lite å bli forundret over.. USA huser fremdeles klodens rikeste, og disse, som utgjør 0.01% av befolkningen, blir bare rikere & rikere, mens de fattige stadig blir fler, så vel som de blir fattigere og fattigere. Det er slått fast at de nevnte 0.01% eier like mye som resten av befolkningen til sammen, og dette har vi jo sett før! Det er det samme opplegget som har ført det ene u-landet etter det andre lukt til helvete. -Det være seg med eller uten en pågående krig som bidrar til å forsterke forskjellene ytterligere  

Sultkatastrofer, hungersnød & medisinsk hjelp utenfor rekkevidde så vel som ikke-eksisterende livsnødvendige medisiner, er noe vi forbinder med Afrika, og derav noe vi her i vesten når sant skal sies har hatt et distansert forhold til, selv om det er aldri så skamfullt å innrømme.. Men selv om den fysiske avstanden slettes ikke er noe mindre, er den kulturelle avstanden imidlertid langt mindre. Amerikanerne er en del av dagliglivet vårt, gjennom alt fra TV skjermene rundt om i de tusen hjem, til det faktum at dette ikke bare dreier seg om en av våre nærmeste allierte, men som også gjennom hele etterkrigstiden har vært å regne som vår store beskytter. Vi har stått trygt & godt under deres vinger gjennom den kalde krigen såvel som at eventuelle terrorangrep fra muslimsk fundamentalistisk hold vil innebære et helvete for den/de nasjoner som måtte ha støttet dette angrepet. Samlet sett gjør dette at det som rammer USA & dets innbyggere, føles ekstremt mye nærmere enn den geografiske avstanden skulle tilsi. 

Om vi liker det eller ei, er det nå engang slik at vi menneskers empati øker i takt med den nærheten vi har et katastroferammet land og et nødlidende folk, på samme vis som et drap som har funnet sted i vår umiddelbare nærhet, og/eller gud forby på noen vi kjenner fører til enorme reaksjoner, mens drap på ukjente på andre kanter av landet nærmest går en hus forbi. -Og på det nasjonale plan, er USA for en storebror å regne, så jeg er ganske spent på hvordan dette vil utarte seg når det norske folk blir klar over omfanget av denne sultkatastrofen i Amerika.. Jeg har ikke engang noen holdepunkter for å kunne si noe om sannsynligheten for hvorvidt folk flest i det hele tatt være i stand til å ta det inn over seg.. Det kan resultere i alt fra nødhjelpsaksjoner uten sidestykke til at de blir ansett for å ha seg selv å takke ved at de valgte å gi sin stemme til Donald Trump.. 

Uansett er det over 40 millioner enkeltmennesker som lider bak denne prosentangivelsen, og de blir iallefall ikke bedre skolert, og derav i stand til å stemme i tråd med det alternativet som i størst grad vil tjene deres livssituasjon ved å innta en ‘I told you so’ holdning, og gi faen i å hjelpe! 

Videre indikerer disse tallene i aller høyeste grad en total endring i vårt verdensbilde, hvilket iallefall øker muligheten for at vi faktisk kan bli i stand til å ta inn over oss det traumatiske i å leve under slike forhold, hvor en faktisk ikke kan si hvor lang tid det vil ta før neste måltid..