fra Like-Lek til Like-Lønn

Norge er definitivt et foregangsland når det kommer til likestilling. En ser en klar tendens til at vi nå er i ferd med å ‘ta livet av’ den siste seiglivede rest av forskjellsbehandling når det kommer til seksuelt adferdsmønster, og dermed har vi i realiteten kun en siste utfordring igjen til full likestilling; Like-lønn. Jeg har aldri forstått hva som kan gjøre at vi ikke har oppnådd dette før forsiden på et Brio-hefte som har forvillet seg ned i min ‘nei til reklame’ -merkede postkasse brått gjør meg oppmerksom på de enorme ulikheter som foreligger hva angår gutte-leker vs. jente-leker.. 

 

 

Synet av den nevnte Brio-annonsen var nærmest som en åpenbaring å regne, da det slo meg at det på leketøysfronten i dag råder en kjønnsdeling hinsides den jeg vokste opp med, -noe som umulig kan falle heldig ut! 

I min barndom var det selvsagt oxo visse leksaker som vel må sies å være å anse som gutte- og jente-leker, men disse forskjellene lot imidlertid til å være i ferd med å viskes ut, i den forstand at det fremdeles var så at flest jenter lekte med dukker & gutter med biler, men utviklingen raste i retning av at gutter & jenter delte på de samme lekene. Foreldrene våre ble stadig mer bevisst i oppfatningen om at unger formes hva angår fremtidig adferd gjennom de leker de gis i sine første leveår, og derav får staket ut veien for fremtiden på bekostning av utviklingen av de interesser som måtte ligge i den enkeltes natur. 

Min bror & jeg var så heldige å bli oppdratt i denne filosofien. Det var ikke så at vi delte interessen for alle typer leker. Han var f.eks alene om interessen for ulike varianter av ‘bygge-leker’ som lego & togsett, Star-Wars -figurer, i tillegg til at tegning & maling oxo ble hans domene ettersom han skulle vise seg å ha et talent som i dag har gjort ham svært så anerkjent innen sitt yrke. [-Et genetisk gode som ikke tilfalt den tre år eldre søsteren, for å si det slik..] Jeg derimot, hadde favoritter som spant fra ‘girly-girl’ til ur-typiske gutte-leker. På den ene siden elsket jeg f.ekså spille på zylofon & ‘frisør-dukker’, mens jeg på den andre siden foretrakk idrettsrelaterte aktiviteter, for ikke snakke om alt som hadde med sand &  leire å gjøre så til de grader at jeg måtte spyles med hageslangen før jeg i det hele tatt kunne tas opp på trappen for å få av gummi-dressen. 

Men forskjellene til tross, var det alikevel svært mange ting vi begge hadde glede av, noe som gjorde at vi lekte svært mye sammen. Politi & røver/cowboy & indianer med kruttlapp-pistoler var en stor hit blandt oss ungene i gaten, for ikke snakke om bygging av hus & hytter, hvilket ble snø-huler vinterstid, mens ulike spill & disney-leker var de rådende inne-aktiviteter. Vi var heller ikke fastlåst i hva som var våre egne interessefelt, men tok svært så ofte del i hverandres lek. Det å bli gitt den friheten til å velge leker før ‘lekene valgte oss’, om en kan si det slik, har ført til at vi begge har utviklet [ulike] evner som tradisjonelt har tilfalt det motsatte kjønn, bla.a i form av min brors øye for estetikk, mine prestasjoner på idrettsbanen og sportsinteresse som gjør at jeg i dag jobber på et treningssenter. 

I dag er situasjonen på leketøysfronten etter alt og dømme snudd fullstendig på hodet. -Og det nevnte Brio-heftet fikk meg ikke bare til å innse hvor kjønnsrelaterte leker som tilbys den oppvoksende generasjon, men oxo at dette er noe som har pågatt lenge uten at jeg har reflektert noe over det. -Jeg hverken har eller vil ha barn, så barnerelaterte emner har dermed fritt fått passere inn gjennom det ene øret og ut det andre. Men i det jeg tok for meg gårsdagens post, så jeg altså plutselig dette i sammenheng med den gjenstående likestillingsdebatten, da ‘gutte-lekene’ uten unntak besto i utfordringer, og derav mestringsfølelse. Dukke/fantasi-figurene deres er actionrelaterte super-helter som redder verden, noe som fører ungene som leker med de inn i en ‘verden’ der de kan klare alt de vil! 

Jentenes utvalg derimot, fremstår rett & slett som en eneste stor rosa smørje, som ved nærmere ettersyn er utformet etter 50 -tallets husmorideal; Det er pastellfargede ponnier hvor utfordringen ligger i å gre hale og man, dukke-hus & prinsesse-slott bebodd av barbie-prinsesser & prinser, og plastmat som kan settes i en plastovn for ev. å late som den ikke allerede var færdig tilberedt, slik miniatyrserveringer i plast gjerne er. Her er ingen nevneverdig mestringsfølelse iberegnet leken, utover det å kunne sette sine prinsesse-figurer eller eventuelt seg selv i et fiktivt spa hvis fotbad består av plastkuler & gyselig leke-sminke ungen vil kladde om seg med huset rundt etter å ha smurt dette utover ansiktet, og derav oxo hendene.. 

Det værste er allikevel forskjellene som er ilagt lap-topene & mobilene som venter de litt eldre ungene. I det jeg kom inn og begynte å grave dypere i det jeg nettopp hadde innsett, viste det utrolig nok at guttenes telefoner & PC’er har betydelig flere funksjoner, og derav er vesentlig mer avanserte enn jentenes! Hadde det ikke vært for dette, er det langt fra sikkert jeg hadde ansett emnet for å ha en såpass allmenn interesse at det ville være noe poeng i å bringe det på bane i et innlegg. Om så skulle være, ville det iallefall vært i form av en appell til foreldrene, og forsåvidt oxo ansatte i skoler & barnehager om ikke å la den sunne oppdragelsesfilosofien ved å la ungene utvikle sine interesser på selvstendig/naturlig & upåvirket vis bli ‘spist opp’ av de svært kjønnsrelaterte lekene med ditto reklamer! For all del, dette er en appell jeg i aller høyeste grad ønsker å sende ut, men oppdagelsen av forskjellene i det datarelaterte utstyret gjorde meg imidlertid klar over at problemet er mer omfattende enn som så. 

I disse forskjellene blir det jo gitt de unge brukerne at jentene er guttene underlegne hva teknisk & computer-relatert innsikt angår. Den logikken som følger denne galskapen er jo noe det for et pur-ungt sinn vanskelig skal la seg gjøre å unngå å bli preget av. – Det som gjør dette så spesielt og farlig, er jo at dette kjommuniseres til underbevisstheten, og dermed blir vesentlig vanskeligere å få grep om!  

Hvordan skal en oppnå like vilkår for kjønnene når jentene vokser opp hjernevasket til å tro de er mindre kapable til høyere utdannelse, og derav å kunne gå for de ledende & utfordrende stillingene i samfunnet!? – I tillegg til det de faktisk er svært så trolig til å bli satt tilbake i forhold til guttene i form av det fullstendig meningsløse pastellfargede oppgulpet de fikk å leke med som barn, kontra sine mannlige konkurrenters interlektuelt stimulerende ‘selvtillitsboostere’.. 

Foreldre, barnehage-/skole-ansatte, stortingsrepresentanter & regjering, leketøysprodusenter & forselgere, samt øvrig befolkning; Nå må det tas grep her, for dette kan vi som borgere av kongeriket Norge, likestillingen og likeverdets foregangsland, virkelig ikke være oss bekjent av!..

 

VS.

 

 

4 kommentarer

    1. Jeg ga leke bil til jenta til min søster, når hun var liten – brom, brom.
      Jeg ga dukke til gutten til min søster, når han var liten – mamma, mamma.
      Jentungen min fikk både biler, dukker, tekno-sett – pappa, pappa, kom å hjelp meg – hvor skal den ledingen egentlig være?
      Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg