Etter å ha kommet fra testen som måler grad av psykopati med et så max fordelaktig utkomme at selv den kyniske siden min ble komplimentert som en sterk selvoppholdelsesdrift, var turen kommet til å teste seg opp mot den motsatte ytterlighet: Empat.
Foto: DF Foto.
I det jeg skrider til verket, lever jeg i den tro at en empat [hvilket også går under betegnelsen ‘høy-sensitiv‘] ikke bare leser andres sinnsstemning som en åpen bok, men også tar dette innover seg, og derav gjør andres smerte til sin smerte på en måte som ender opp med å bli selvutslettende. -Og dette er da heller virkelig ikke meg! – Trodde jeg, og skrider så til verket med den innstilling at jeg er en like lite sannsynlig empat som jeg en snau time tidligere hadde ansett sannsynligheten for at jeg skulle slå ut som en fullblods psykopat. På toppen av det hele, hadde jeg jo i tillegg nettopp fått bekreftet en kynisk side, så når det etter fullført spørsmålsrunde viser seg at jeg med overveldende sannsynlighet er en empat, er jeg skråsikker på at dette overhodet ikke var den seriøse testen jeg hadde inntrykk av at det var. Nå var det bare å finne en test som faktisk var av det seriøse slaget, og få ‘ryddet opp’ i dette her..
Når det samme utkommer av den neste testen, er jeg derimot i noe tilnærmet en sjokktilstand, for jeg er da vitterligen ikke mer selvutslettende hensynsfull ovenfor andres følelser og sinnsstemninger enn jeg er upåvirket av de a-la en psykopat/sosiopat! Da historien gjentar seg ved den tredje testen, er imidlertid tiden inne for å gå min definisjon av fenomenet nærmere etter i sømmene, hvilket skulle vise seg å bli litt av en åpenbaring..
For visst er en innebærer det å være empat den nevnte evnen til å lese andres følelser & sinnsstemninger som om de skulle befunnet seg inne i hodet til vedkommende. Hva en så gjør med denne viten, gis derimot ingen relevans for hvorvidt en per definisjon faller inn under denne kategorien. At mennesker med en sterk tendens til å sette andres behov forran sine egne er grunnet i en empats ekstreme evne til å lese og sette seg inn i andres mentale tilstand, er dermed ‘kun’ det som normalt er utfallet av tilstanden, og ikke en medregnende faktor i hht hvorvidt tilstanden foreligger.
Det er i denne forbindelsen imidlertid viktig å få med seg at det finnes ulike kategorier innen høy-sensitivitet, hvor det for mange slettes ikke føles som om de har noe særlig med valg i så måte, da disse har problemer med å skille det de ‘snapper opp’ av følelser, smerte & sinnsbevegelser hos andre fra det som angår de selv. For disse menneskene, vil jeg imidlertid tro denne høysensitiviteten blir alt annet enn som en ressurs og regne, for det er her en finner forklaringen på hvorfor en empat blir ansett som synonymt med overdreven omtanke inntil det selvutslettende. De klarer rett & slett ikke løsrive seg, da omgivelsenes følelser, smerte, osv, blander seg inn sammen med deres eget ‘crap’ til en eneste stor ‘smørje’, hvorav det ikke lar seg gjøre å skille egne følelser etc fra de andres. De som tilhører denne typen, har også en sterk tendens til å reagere særs sterkt på vold, det være seg indirekte, som f.eks på TV, – hvilket gjelder like fullt for ‘facts som for fiction’, eller i ‘real life’. Dette innebærer store begrensninger når det kommer til hva de kan klare å følge av slikt som nyhetssendinger, så vel som hvilke filmer/serier de kan la seg underholde av.
For mitt vedkommende, tilhører jeg heldigvis den typen som har evnen til å distansere seg fra de sinnelag en snapper opp hos andre, hvorav det i bunn & grunn er gitt en selv å velge hvordan han/hun forholder seg til den informasjonen de har tilgang til. – Hvis valgmulighet som for meg, såvel som for hva som syntes å være tilfelle for folk flest, var helt ukjent, og derav roten til den forvirringen jeg opplevde ved å slå ut som empat.
Dette innlegget er i all hovedsak fokusert på den typen jeg selv tilhører. Det er jo selvsagt her jeg har gjort mine erfaringer, og derav har noe matnyttig å komme med. – Like fullt, er hensikten med dette innlegget å gjøre andre oppmerksom på at de faktisk kan være høy-sensitive selv uten at muligheten så mye som har streifet de, slik det var for meg. Derav anser jeg oxo sannsynligheten for at disse vil oppleve å få forklart sider ved seg selv som til da gjerne har vært kilde til en god del undring..
For enda viktigere enn å forstå roten til denne forvirringen rundt den særs overraskende høye scoren på empat-evalueringen, var imidlertid alle de brikkene som nå plutselig falt på plass som følge av denne nye innsikten. -For selv om undertegnede såvisst har vist seg å være til uvurdelig hjelp og støtte for sine medmennesker i en rekke tilfeller, finnes også de tilfeller hvor evnen er blitt benyttet i det motsatte øyemed; Hvor det å kunne se hvor ‘skoen trykker’ er blitt betyttet som et ‘våpen’ i betydningen av å kunne slå ut en motstander psykisk tilsvarende hvordan en bokser kan gjøre dette fysisk. Dette fikk meg faktisk ut av en temmelig kritisk situasjon for noen år tilbake, hvor jeg med tiden har måttet innse at jeg befant meg i ganske stor fare..
Her var jeg, for å gjøre en lang historie kort, hold innesperret av en stalker på rohypnol-rus, hilket innebar at den i utgangspunktet rimelig forstyrrede mannspersonen nå var fullstendig ute av kontroll. At jeg hadde kommet ut av denne situasjonen uten noe annet enn et par ribbeinsbrist, ville neppe latt seg gjøre uten denne spesielle evnen til å se hvor skoen trykker, og ikke minst nyttiggjøre meg av det.
Når det er sagt, finnes oxo de tilfeller hvor dette har blitt benyttet på en måte som ikke har vært greit.. For like fullt som det ikke er akseprabelt for en karateekspert å la de skills som følger dette få fritt utløp i sinne, er det heller ikke greit å fyre løs mot en annens psyke på et sådant vis at situasjonen på ingen måte kan rettferdiggjøre skadepotensialet, om en kan si det på den måten. – Greit nok at en fysisk ikke gjør noen skade, men like fullt er psykisk mishandling, det være seg alt fra mobbing på skolen til familievold, av loven anerkjent på lik linje med den fysiske, hvilket er en sterk bekreftelse på at dette såvisst ikke er til å kimse av..
Den mest sentrale brikken i forståelsen av meg selv & mitt eget liv, er imidlertid hvordan denne ’empat-scoren’ forklarer ting som har skjedd i oppveksten; Det forklarer f.eks hvordan jeg i årene før mine foreldres skilsmisse hadde hva jeg opplevde som en urovekkende evne til å føle en trykket stemning i heimen før jeg i det hele tatt var kommet inn porten etter endt skoledag. På samme vis forklarer det hvordan jeg i årevis klarte å skjerme min 3 år yngre bror for hva som foregikk så til de grader at han opplevde det som et sjokk den dagen den for meg ikke bare uungåelige, men også etterlengtede skilsmissen ble annonsert!.. [Note to parents; Intet godt kommer ut av å tviholde på et forhold som ikke er liv laget av hensyn til barna..]
Oppveksten forløp imidlertid heller ikke uten at jeg fra tid til annen dro frem noen alt annet enn sjarmerende sider.. Bla.a hadde jeg en unik evne til å fremstå som uskylden selv når det var konflikter i klassen, -noe det ofte var de første årene på barneskolen, hvorav jeg i realiteten utnyttet disse etter eget forgodtbefinnende. Mye skal ha mer, heter det jo, så selv om jeg i aller høyeste grad var en ettertraktet lekekammerat, både i skolegården og etter skoletid, gav imidlertid det å kunne fore den utvalgte siden med treffende tilrop & svar følelsen av å oppgraderes til universets midpunkt. Når sant skal sies, så var vel dette noe jeg fra tid til annen benyttet meg av grunnskolen igjennom, dog langt mindre regelmessig med tiden..
Å være en empat, innebærer imidlertid [beklageligvis] ikke bare disse ‘special skills’ som absolutt er å karakterisere som en fordelaktig ressurs. Dette har nemmelig også sine negative sider, og den mest negative siden siden som følger det å være en empat, er også den som for meg utgjorde den største overraskelsen; For det skulle altså vise seg at det er denne empat-greia som ligger til grunn for den varhet for en eller flere typer av sanseinntrykk, som f.eks lysømfintlighet, lukter, og som for mitt vedkommende går på lyd. Dette påvirker livet ens på en rekke ulike områder, som i mitt tilfelle innebærer at jeg eksempelvis kun har glede av musikk i visse settinger, såvel som at jeg ikke ‘fikser’ lyden av støvsugere. Dette innebærer at selv jeg, med mitt særdeles anstrengte forhold til husarbeid, strekker meg uhørvelig langt m.h.t den ekstra jobben det innebærer å vaske gulvet der jobben kunne vært unnagjort på en brøkdel av tiden med støvsugeren, liksom at jeg heller rister/banker det lille som er av tepper/matter. I tillegg, er faktisk dette med lydsensitiviteten en medvirkende faktor til at jeg ikke er overbegeistret for unger, og derav har valgt å forbli barnløs..
I tillegg, er vi generelt vare for- og derav lett påvirket av folks positive og/eller negative energier. De fleste har antagelig opplevd situasjoner hvor enkelte menneskers blotte tilstedeværelse regelrett tapper en for energi, påvirker humøret eller rett & slett har en negativ innvirkning på stemningen i rommet/forsamlingen, liksom andre igjen innehar en tilsvarende evne til påvirke i positiv forstand. Å påvirkes av folks energiutstråling, er ikke forbeholdt empater, disse påvirkes bare i langt større grad enn det som er tilfellet hos folk flest..
Ut i fra egen erfaring, kan det være en rekke empater der ute som ikke en gang har vært inne på muligheten at dette kan gjelde de selv. Det er en [norsk] kjappvariant hvor du kan klikke deg inn for å få en indikasjon på hvorvidt dette faktisk kan gjelde deg i løpet av et par-tre minutter ->> HER <<-
Denne testen er selvsagt alt for begrenset til å kunne gi en et holdbart svar på hvorvidt en faller inn under betegnelsen empat/høy-sensitiv, men er mer å regne som et verktøy som lar en vite hvorvidt det er noe poeng i å foreta en omfattende test ‘in no time’.
Foto: Heggen.
*
#høysensitivitet #psykologi #psykiskhelse #empati #empat #eq
Fine deg:)
Nina: <3