Når Krypene Herper Sommeren

Svært mange av oss har fobier for en eller flere typer insekter, leddyr, slanger, og annet kryp. Det derimot kun et mindretall av disse hvor denne fobien er av en slik karakter at den begrenser livskvaliteten & livsutfoldelsen, og derav faller inn under sykdomsbegrepet.. 

 

For mitt vedkommende, ligger f.eks edderkoppskrekken innenfor normalen; Dvs at jeg er såvisst redd de, men ikke værre enn at jeg f.eks fint klarer å hanskes med en inntrenger på egen hånd. 

Det er derimot enkelte insekter & kryp hvor fobien er så sterk at de begrenser livskvaliteten. Dvs at dersom det f.eks skulle dukke opp en nattsvermer/møll, innebærer dette i beste fall at jeg slipper alt jeg har i hendene, og løper ut i full panikk. Jeg blir da nødt til å tilkalle hjelp for å få den ut før det blir aktuelt å gå inn igjen. I værste fall, hvilket vil si om jeg blir ‘trengt opp i et hjørne, dvs. ikke ser noen rømningsvei, eller gud forby, at den setter seg på meg, eller enda værre, at noen setter den på meg, er det så galt at jeg går inn i en sjokktilstand hvor jeg ikke lenger har noen kontroll over hva jeg gjør. Det kan være at jeg blir stående å hylskrike til hjelp kommer, stemmen forsvinner helt, og/eller jeg svimer av, eller om det er noen andre som står bak, så angriper jeg med det jeg har. Med andre ord, kan det som var ment som en litt småslem spøk, hvor normalen skulle tilsi litt skriking, bli farlig. For et par år siden, var jeg f.eks like ved å kyle brødkniven etterfulgt av en diger krystallvase i hodet på en bekjent. Dette medførte at jeg selvfølgelig ble svært opprørt i det jeg kom til meg selv igjen, og innså hva jeg hadde vært på nippet til å gjøre. -For i panikk, er alt som står i hodet på en å eliminere faren, hvilket i praksis gjerne innebærer å skade/drepe den/de som utgjør trusselen. Er en fobi sterk nok, reagerer en dermed som om det sto om livet ovenfor en ‘fare’ som slettes ikke er reell. 

Det er ikke bare nattsvermere/møll jeg jeg er sykelig fobisk mot; I tillegg til disse, finnes også snegler (spesielt hagesnegler), mark/larver, frosk/padder, biller/kakkerlakker, store gresshopper m.m. 

Følgene dette får for livsutfoldelsen, er at jeg f.eks kan bli nødt til å ta taxi uansett hvor jeg skal dersom det har regnet, og det ligger snegler & mark på den væte vegbanen. På en dårlig dag, er det nemmelig ikke snakk om at jeg klarer å gå så mye som en meter før jeg begynner å kaste opp. Videre setter sånt som oppkomme av sorte/brune hagesnegler på visse tider og steder begrensninger på hvor jeg kan gå og når. Høyr gress er fullstendig uaktuelt, og det skal forsåvidt mye til for at jeg setter meg i gresset. Skogsturer innebærer å måtte holde seg på de brede & oversiktelige stiene & lysløypene i redsel for frosk/padder og annet utyske, for ikke snakke om hvilke begrensninger denne fobi-faenskapen setter i hht aktuelle feriemål.. 

Om ikke denne fobien var irrasjonell nok fra før, har jeg ingen fobi i det hele tatt ovenfor noe som faktisk kan gjøre skade på en [i større eller mindre grad]. Jeg fungerer jo som den reneste superhelten når jeg fjerner sånt som veps med bare hendene mens de jeg er i selskap med er i full fistel! Heller ikke huggorm eller andre typer slanger for den saks skyld har jeg noen fobi for. Hva som måtte komme av vaktsomhet ovenfor disse, er ene og alene basert på reell fare..

Men toppen syntes jeg alikevel var nådd den gangen jeg var med å så på reptilsamlingen hos en bekjent, hvor det i tillegg var en gedigen tarantella-edderkopp. Han tok så denne ut og spurte om det var nhoen som turde ha den på armen/holde den, hvorpå jeg typ hørte kakle-nebbet mitt si ‘Jeg!’.. 

Til min enorme overraskelse, var jeg overhodet ikke redd denne 8 beinte, enorme faenskapen! -Den ble liksom for stor for at jeg var redd den, forstå det den som kan.. -Jeg gjør det iallefall ikke! 

Når fobien når de høyder den har gjort for meg, hvor den faller inn under sykdomsbegrepet, innebærer dette at behandling tilbys i hht de lover/rettigheter som gjelder sykdom generelt. Jeg har alså muligheten til å gratis få behandling for dette på samme måte som om det var en hvilken som helst annen sykdom det gjaldt, og her er jeg virkelig nødt til å ta meg sammen, og oppsøke denne hjelpen, slik at jeg kan få sommeren tilbake.. 

 

Foto: DF Foto.

 

*

 

#fobi #psykiskhelse #araknofobia #insekter #fobier #angst

 

 

13 kommentarer
    1. Jeg liker ikke veps, mygg eller knott. Flåtten er også ekkel der den setter seg på kattene og hundene. Jeg er kun redd slanger og veps, ikke annet 🙂

    2. poesimylife: Ahh, det var helt grusomt med flått i området rundt den forrige leiligheten! Det gikk særlig utover den ene katten, hvor han hadde 3-5 flått som måtte tas hver eneste gang han kom inn!..

    3. deveny: Det er slitsomt oxo! (he he)
      Har iallefall klart å bedre det noe fra hvordan det var på sitt værste, men det er jo helt klart noe en bare er nødt til å ta tak i, og komme seg til behandling 😛

    4. Hmm….det der høres ikke greit ut. Strekk ut hånden og få hjelp ja. For sommeren er jo den beste årstiden, og da er det så dumt når sånt skal ødelegge.
      Jeg sliter med sneglene selv må jeg innrømme. Har jo hage, og vil ikke at de skal spise alt jeg har i hagen. Men å gå ut og plukke dem, er det ingen som får meg til å gjøre. For den aktiviteten der er noe som gjør at jeg blir enormt kvalm og dårlig. Det er sykt vemmelig.
      Heldigvis har jeg ingen fobi så sterk som den du beskriver. Unner deg hjelp <3

    5. Hoff,, det ble nå litt tragikomisk dette. Unskyld, men jeg måtte le litt 😀 Har du tenkt på at bekjente kanskje er i grenseland å bli mer redd for deg enn du for nattsvermere? Da er man på tur inn i en smule vond sirkel 🙂 Men jeg er nå sikker på at du har sånn rimelig bra kontroll 😀 Måtte jo snike meg innom og se til deg, siden du kom med en sånn hyggelig komentar på mine sider 🙂 Ha en riktig fin sommer, forhåpentligvis uten de store fobi’ske opplevelser 🙂

    6. dedicat: Det ER tragikomisk, og bare til å le av! Det er jo fullstendig irrasjonelt, og derav, er JEG, gjennom å reagere som om det sto om livet [with all means] fullstendig irrasjonell i disse situasjonene.
      – Det er ikke en spesielt flatterende side dette her, og det skriker jo ikke akkurat mental stabilitet, heller, for å si det sånn..

      Men like fullt; Ting er som de er, -og så er jeg..
      Jeg er bare ikke noen mild, rolig & behersket type som reagerer forskriftsmessig på alt som kommer min vei, og stiller nyfrisert & nysminket med et nytt gjennomført antrekk hver dag.. -Men har en bakgrunn som gjør at jeg lett kunne ha blitt det her på bloggen. Med drøssevis av års erfaring som både hud/kroppsterapaut & modell, kunne jeg bare kjørt på og presentert meg selv som hun perfekt utseende dama som mestrer alt. -Men det er jo ikke sant!
      For meg har det hele veien vært helt opplagt at en blogg fra min side, skal være ærlig. Jeg har en temmelig god selvinnsikt, hvorav jeg kan dele av mine erfaringer & opplevelser både på godt og vondt.
      I dette innlegget, var jeg svært så brutal i fremstillingen av meg selv, hvis hensikt i like stor grad var å ‘ramme’ meg selv i den hensikt å få dyttet meg selv enda et hakk nærmere den legen, og derav behandlingen jeg åpenbart har behov for, som for å gjøre et innlegg andre ville le av, -for mange gjenkjennende på flere områder. Og hvem er vel ikke bedre å harsellere med enn seg selv!?.. -Iallefall om en har innfall av hakkende galskap, sammen med en generell fremferd som gjør at ting ikke alltid går like glatt! 😀

    7. Eva: Takk 🙂
      Det høres nok ut som om du iallefall kan være farlig nære grensen når det kommer til de sneglene.. Du fixer ikke å ta i de, så det hele står og faller på hvordan du ville reagert om du ‘satt fast’ i en situasjon, og noen f.eks satt den på deg [slapp den ned over ryggen eller noe slikt..] Nå har jo snegler den fordelen at de ikke ‘jager deg’ selv, som f.eks flyveinsekter, og kommer dermed ikke brått på, sånn uten videre, så forhåpentligvis, vil du slippe å få svaret på det spm.. 😉

    8. Jeg takler ikke mygg eller knott, edderkopper er jeg heller ikke noe fan av! Det er så mye innsekter som “ødlegger” en del av sommeren! 😮

    9. Uff det høres ikke så greit ut for småkryp er det mye av. Det er de jeg liker å ta bilde av de som du er redde. Rart. Jeg liker ikke heiser, men kan ake heis om jeg må. Liker ikke at det er kun en vei ut tror jeg.

    10. atlelundhaug.no: Det kan nok fort bli på samme måten; Jeg får jo først panikk om jeg på ett el annet vis kommer i nærkontakt med de, og/eller det ikke finnes noen ‘rømningsvei’.. Her kan en nok trekke paraleller til din fobi dersom heisen brått skulle stoppe opp mellom to etasjer..(?)
      Jeg tror nok de fleste har en eller annen fobi, bare langt fra alle tør innrømme det. Det tok f.eks mange år før min samboer kunne erkjenne sin, da det bare førte til at han fikk helt noia og ble stående å kaste opp, må vite (ha, ha, ha)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg