5 juni ble det med nær sagt rent flertall i Stortinget vedtatt forbud mot bruk av ‘ansiktsdekkende plagg’ [les: nikab & burka] i norske skole- og utdanningsinstitusjoner. Dette er garantert ikke det siste forbudet som blir gitt i den forbindelse. De folkevalgte har talt sitt tydelige språk, mens jeg enda ikke har klart å gjøre meg opp en mening om hvor jeg står vedrørende denne typen forbud, da det er sterke argumenter på begge sider.. 

Foto: NRK.

I følge lovteksten, gjelder forbudet ‘ansiktsdekkende plagg’, hvilket dermed også innkluderer slikt som f.eks finlandshetter, men det er jo åpenbart at lovvedtekten er foretatt med sikte på de islamske plaggene nikab & burka. Dette fremgår ikke minst ved at det presiseres at plagg som lue & caps ikke omfattes av lovbestemmelsen. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg er jo generelt ikke noen tilhenger av lovforbud som går på den personlige frihet. Videre syntes dette forbudet også å berøre grunnlovens bestemmelser på dette området, og ikke minst det nye kapitlet fra 2014 hvor menneskerettighetene ble innfelt. Her fremgår jo dette med kulturell- og religionsfrihet helt klart. Dette blir imidlertid alt for omfattende å gå nærmere innpå her.. 

Som sagt, er jeg, som svoren liberalist, en ihuget motstander av forbud som går på den personlige friheten løs. Slik jeg ser det, er det dermed gått milvis over streken i hht den grunnlovgitte frihet individet har til selv å være enerådende ‘eier’ av egen kropp og eget liv, hvorav denne har full bestemmelsesrett over dette, såfremt det ikke skader andre, eller utsetter andre for uforholdsmessig risiko. Og her er jo muslimenes argument med at nikab slettes ikke er farlig en udiskutabel vinner, for lakenlignende gevanter av bomull utgjør da vitterligen ikke fare for noen.. 

Videre har vi dette med at det er både positive & negative ringvirkninger til alt som er, og når en først har valgt personlig valgfrihet som grunnprinsipp for staten, lik som demokrati & ytringsfrihet, skurrer det veldig når det blir snakk om å sette rammebegrensninger på disse områdene. På samme vis som de meninger folk flst oppfatter som reinspikket galskap må omfattes av ytringsfriheten, må også dette gjelde de beslutninger som tas for eget liv. -For hvem skulle ellers satt standarden for hva som var for galt til at det kunne være tillatt å mene, og derav argumentere til fordel for? -Liksom vi her like fullt møter spørsmålet hvem som skal kunne sette strek for hvilke personlige valg som kan aksepteres?? Den personlige friheten vi her snakker om, har jo nettopp retten til å få være oss selv som formål! -Retten til å være oss selv, selv om det innebærer å være annerledes og/eller gjøre/handle på utsiden av ‘normen’. 

‘So far, so good’.. For hadde dette vært de forutsetninger som ligger til grunn for denne problemstillingen, ville det vært soleklart hvor jeg hadde stått i saken. 

Hittil har vi jo lagt til grunn at dette dreier seg om en inngripen i enkeltindividets valgfrihet over eget liv, gjøren & laden. Vi har imidlertid ikke tatt for oss hvorvidt dette faktisk dreier seg om en personlig valgfrihet eller ei! – Og det er nettopp her skoen trykker.. 

Det er jo ingen hemmelighet at den islamske delen av befolkningen har mye å hente når det kommer til kvinners rettigheter, for å si det mildt. Likeså er det en kjennsgjerning at desto mer fundamentalistisk en kultur, land og/eller folk er, desto mer tildekket er kvinnene; Mens det hos moderne muslimer benyttes hijab, -som kun dekker håret, og i stadig økende grad har utviklet seg til å bli fargesprakende ‘high fashion’ accessories, syntes det som et lysår av en forskjell til det å dekke seg fra topp til tå. At de heldekkende variantene, nikab & burka er enerådende i de mannsdominerte fundamentalistiske miljøene, mens disse er ikke-eksisterende hos de moderne muslimer, setter jo dette med frivilligheten for disse kvinnene i sterk tvil, for å si det mildt. 

Og det er desverre ikke slik at den tvangen & undertrykkelsen som følger et fundamentalistisk styresett ‘oppheves’ med Sharia lovene. -For selv om Norge & vesten gir de juridisk frihet, er det ikke gitt at denne friheten får noen nevneverdig praktisk betydning for disse kvinnene. Her er mannen enerådende, og dette er ikke noe som uten videre lempes på i det de lander på Gardermoen.. 

De det gjelder hevder [selvsagt] hardnakket at deres bruk av plagg som burka & nikab er et valg som fullt og helt er foretatt på frivillig grunnlag. Desverre har jeg svært vanskelig for å tro de på deres ord når de hevder dette. Det må faktisk uomtvistelige bevis til for at jeg skal kunne gå med på at disse sortkledde kvinneskikkelsene en kun ser øynene på, eller ikke noe i det hele tatt hva burkaen angår, trygt og i sin fulle rett kan revurdere sin beslutning; At hun, like fritt som deg & meg, som følge av dette skal kunne komme hjem til husets herrer med bæreposer proppet med olabukser, skjørt & topper, som hun så ifører seg fordi hun føler seg best tjent med å ‘blende inn’ med landets øverige befolkning!?.. – Desverre er nok sjangsene for at dette hadde fått passere noe a-la de som er gitt en snøball i helvete.  

For ikke snakke om hvor umulig det syntes å frivillig iføre seg plagg som hemmer en så til de grader som disse plaggene gjør! – Selv synet deres begrenses jo av denne bekledningen!

Om dette er hva som legges til grunn, stiller jeg meg imidlertid klart bak stortingets beslutning.. 

Men samtidig kan jo forbudet slå tilbake, -ved at utelukkelsen av nikab & burka fører til at kvinner da istedet blir nektet å gå på skole/ta utdanning av sine hjemmelige diktatorer!? 

Nei, jeg har enda ikke funnet hvilke argumenter jeg finner mest tungtveiende hva angår denne problemstillingen.. Hjertet heller vel mot forbud, mens hodet sier det motsatte..  

Hva sier du? 

Det gir unektelig en spesiell følelse å se seg selv i en slik klesdrakt, om den er aldri så mye påtegnet..

Foto:  DF Foto.

*

#burka #nikab #hijab #muslim #islam #religion #religionsfrihet #tro #forbud #kvinnekamp #kvinner #kultur #kulturkollisjon