Globalt sett, tilhører jeg en ganske så liten minoritet. – Og nå refererer jeg ikke til den blonde hårfargen eller at jeg har blå-grønne øyne, men at jeg, ved å melde meg ut av statskirken, ikke har noen religiøs tilhørighet. I mine øyne, ansees det å tro på det verdensbildet som serveres gjennom religionene rett & slett som mindre intelligent, og kirken er et fordømmende utyske. Så hvordan kan det da ha seg at jeg i aller høyeste grad tror på Jesus!?..
Etter alt å dømme, har nemmelig mannen som utgjør kjernen av kristendommen levd og virket her på planeten i det tidsrommet [+/- noen mnd/år] som følger det nye testamentet. Videre skal fyren ha vært litt av en personlighet, og mye tyder på at han var i besittelse av noen temmelig oppsiktsvekkende evner innen klarsyn & healing.
Men Guds sønn, og derav utkomme av den eneste ‘jomfrufødselen’ i pattedyrenes historie, var han dog ikke.. Det verdensbildet som serveres gjennom religionene, er nedtegnet av og for mennesket i en tid der det enda ikke fantes naturvitenskap utover det som kunne observeres med det blotte øyet, og de slutninger som ble trukket ut fra dette. Med andre ord, skulle religionene, som vi kjenner de, gått over i historien i forbindelse med den industrielle revolusjonen som fant sted rundt århundreskiftet mellom 17 og 1800 -tallet. At dette guds- og verdensbilde fremdeles har en sentral rolle i vår opplyste del av verden, er faktisk intet mindre enn absurd.
For Jesus og hans samtidige, derimot, var situasjonen imidlertid en ganske annen, for disse levde jo faktisk i den tid det ikke fantes noen vitenskap! Disse menneskene hadde ingen vitenskapelige holdepunkter å plassere opplevelser og observasjoner som falt utenfor normalen! Dessuten fortonte verden seg selvfølgelig uendelig mye større når den eneste metoden for å komme seg fra A til B var å ta beina fatt! [Kunsten å temme kameler for frakt igjennom ørkenområder ble faktisk ikke tatt i bruk før mange hundre år e.kr]. Jesus & hans samtidige hadde dermed ingen andre ‘knagger’ å henge det som falt utenfor normen på enn det overnaturlige, og da i form av denne ‘Gude-skikkelsen’..
Selv om dette i og for seg forklarer en del i hht hvordan en slik menneskelig gude-skikkelse kunne vokse frem på denne tiden, er det alikevel de grep som ble gjort flere hundre år i etterkant som gjorde susen i så henseende. Religiøse sekter i form av [relativt små] grupperinger rundt en påstått messias oppsto nemmelig som paddehatter i midtøsten i hundrevis av år, for så å svinne vekk i glemselens skyggedaler etter noen år. Det samme var etter alle solemerker i ferd med å skje med den som sentrerte rundt snekkersønnen Jesus fra Nasareth. Herr Kristus ville vært like ukjent, bortgjemt & glemt som alle de andre ‘messiasene’ som kom og gikk i denne perioden, om det ikke var for at en Romersk keiser ved navn Constantinus [Konstantin] [fra 306 til 337] angivelig skal ha hatt et drømmebilde av et kors i forbindelse med et slag i området der det fremdeles fantes de som forfølgelsene ikke hadde rukket å ta knekken på. For romerne, var det i utgangspunktet sol-guden som sto og gjaldt, -inntil den godeste Constantinus har ‘halliser’ som peker i retning av denne lille restansen av en sekt forfølgerne enda ikke hadde rukket å få hasen på; ‘Ur-utgaven’ av kristendommen…
Han begynte i ‘det små’ med å gi de kristne ‘free pass’, for så å gradvis innføre støtteordninger etc. I begynnelsen rådde han nemmelig bare over halve riket, men da han etterhvert får hasen på romerrikets andre keiser, var et imidlertid bare å druse på i hht et religionsskifte. Det er jo fullt forståelig at det medfører visse praktiske problemer å få folk til å bytte religion, og derav en vesentlig del av sitt verdensbilde. Dessuten var ikke ‘kællen’ mer posttraumatisk enn at han også hadde religionens funksjon som maktmiddel klart i hu.
Sammen med den enorme makten han hadde over folket, ble det nødvendig med noen justeringer hist og her for bla.a å få helligdagene til å matche de som gjaldt for solguden, slikt som f.eks at Jesus’ fødselsdag ble flyttet fra det som angivelig skal ha vært utpå vårparten til natt til 25 desember. Videre, er både denne haloen/glorien Jesus figurerer med, samt den vesentlig lysere hudfargen han uten unntak er gitt [og fremdeles gis] i de uttallige kunstneriske fremstillinger som er blitt gjort av ham opp gjennom årgundrene.
Mest graverende, er etter mitt skjønn alikevel den nitidige utvelgelsen av de skrifter og berettelser som finnes vedrørende religionens hovedperson, Jesus’, liv, gjøren & laden i underkant av 300 år tidligere som denne romer-keiseren foretar seg for å få denne religionen til å dekke alle formål.. Greia var nemmelig at Jesus, slik han faktisk var, var fullstendig ubrukelig i religionsøyemed. I de senere år, har den ene rullen av bortstuede skrifter etter den andre kommet for dagen og virkelig vist [de av oss som gidder bry seg med sannheter] hvilket vrengebilde som ble skapt av personen Jesus gjennom den sirlige utvelgelsen & sammensetningen av de som skulle bli det vi i dag kjenner som det nye testamentet..
Det første som slår en, er hvordan Constantinus har gitt evangelistene spalteplass i denne blekka. Det påfallende her, er at evangelistene, som faktisk ikke så dagens lys før 150-200 år e.kr, ‘kun’ har nedtegnet de historier som har blitt holdt i hevd gjennom muntelige overrekkelser inntil da. -Og vi vet alle hva som gjerne skjer når en litt spesiell historie om en litt spesiell ‘figur’ blir gjenfortalt mange nok ganger, gjennom mange nok ledd!?.. Jepp.. Den utvikler seg i form av at den hele tiden blir ilagt en bitteliten ekstra dose med ‘krydder’. -Ikke mer enn at det ikke merkes fra den ene versonen til den andre, men som har blitt vesentlig ‘pepret’ opp om du får høre den igjen etter 10 overleveringer.. Da får vi glatt sånt som en dukkert i dødehavet til å bli spaserturer på stillehavet, og en runde i høyet med en som bryter tidens trend med faktisk ikke å gi faen i dama som er smelt på tjukken til å bli en jomfrufødsel..
Hvor galt dette nå er, føler jeg alikevel at den største uretten mot det mennesket denne Jesus faktisk var, er å utelate samtlige nedtegnelser av den personen som faktisk hadde desidert mest av skriftelige nedtegnelser hva angikk mannens liv og lære, og ikke minst var den som kjente ham aller best, nemmelig hun som alt tyder på var hans kone; Maria Magdalena..
Er det noe jeg virkelig ikke kan begripe når det kommer til kristendommen, er det hvordan det faktum at Jesus var gift, og sto sin hustru svært nær, faktisk til dags dato ikke er blåst opp, opplest og vedtatt, da dette utrolig nok fremgår av selve bibelen grunnet hva som i bunn & grunn var en giga-blunder av keiseren!
Som kjent, inneholder bibelen kun fortellingen om det [angivelige] første møtet, der Jesus gir Maria Magdalena tilgivelse for livet i synd som prostituert, med den påfølgende fristelsen han etter sigende heltmodig skal ha motstått. Etter dette, er det ikke et knyst om denne damen, før hun brått dukker opp igjen i forbindelse med påskebudskapet. -Og det er her den godeste keiseren tråkker i salaten:..
For når tiden kommer for å gå til graven for å utføre de ritualer som seg hør og bør på denne tiden under de gitte omstendigheter, er Maria Magdalena den som sammen med hans mor, [som også heter] Maria må til pers. Saken er nemmelig den at dette KUN kunne gjøres av avdødes mor og ektefelle! Her var regelen like klar som den var standfast; Her var detb ikke snakk om å slippe til hverken søstre, tanter, eller bestemødre, -så muligheten for at det i dette tilfellet brått skulle åpnes for at en venn av familien brått skulle kunne slenge seg med som støtte i den tunge tiden, finnes rett & slett ikke!..
Personlig, syntes jeg imidlertid bdet er en gedigen skam at Jesus har blitt et symbol for kjedelig askese og måtehold når fyren åpenbart var ‘anything but’. Jeg mener.. Hva som denne historien om Jesus som gjør vann om til vin har sitt utspring i, vet jeg desverre ikke, annet enn en kalkulert gjetning om at han faktisk satte den, og at prosessen, -og oppholdet i denne ørkenen, derav har tatt vesentlig lengre tid enn historien tilsier. Det som imidlertid er verdt å merke seg, da den samme tendensen er å spore gjentatte ganger i den såkaldte hellige skriften, er at dette følget ankommer denne mellomstasjonen på fottur gjennom ørkenen. -Jeg gjentar; ØRKENEN.. -Og her er det etter alt å dømme vann i bøtter og spann [antagelig er dette i forbindelse med en oase eller noe].. Så langt jeg er i stand til å sette meg inn i deres situasjon, ville vann virkelig vært greia etter å vaset gjennom blytunge sanndyner i koketemperaturer i dagevis. – Jesus derimot, er alt annet enn det hengehode & festbrems jeg ser for meg å kunne være i en slik setting. -For Jesus mener på at når en først har gått denne helvetes turen, så skal det da for faen drikkes!..
Det aller beste i så måte, sparer han imidlertid til det aller siste.. Skjærtorsdag.. Fyren er vel vitende om at han har under ett døgn igjen før han skal utsettes for den værste tortur, som tilslutt vil ta livet av ham. Han har kun noen timer før han skal tas til fange, tortureres og drepes, -og Jesus finner denne anledningen passende til å dra i gang en helvetes avskjedsfest!.. Her har det jo vitterligen fløtet over av mat & drikkevarer så til de grader at rotbløyten faktisk har blitt opphav til et av religionens mest fremtredende ritualer; Nattverden! -Men dog i en utgave hvor originalen er herpet til det ugjenkjennelige.
Og om jeg ikke har blitt harm nok på mannens vegne før, blir jeg det iallfall her. For at han ikke engang skulle få beholde DEN, avskjedsfesten over alle avskjedsfester.. Det er faen for drøyt. Rett & slett..
Jeg er overbevist om at Jesus var den kuleste fyren som tenkes kan, og er derav den i historien jeg virkelig kunne tenkt meg å ta en fest med!
Foto: DF Foto.
*
#religion #jesus #troogtvil #skepsis #kristendom #humor #blasfemi #religionshistorie #historie #samfunn #livssyn #ateisme #tvil
