Sommeren 2018 vil bli husket for sine rekordhøye temperaturer, og de to 17 åringene som med få ukers mellomrom begikk hvert sitt bestialske drap.
På TV2s nettside ble det for noen dager siden lagt ut en artikkel vedrørende barn som dreper i forbindelse med disse drapssakene, og her er det skurrer for meg..
Javisst er 17 år svært ungt, og en 17 åring er vitterlig ikke som voksen å regne. I følge Norges Lover, er en dessuten definert som barn inntil fylte 18 år. Men denne definisjonsparagrafen utgjør imidlertid kun en hovedregel..
For all del..18 årsdagen utgjør utvilsomt en milepel, da en fra denne dagen selv får råderetten over eget liv. – En blir myndig, og tar per definisjon syvmilssteget fra barn til voksen i det klokken bikker 12, og datoen skifter til den som er ens fødselsdag. Det er imidlertid ikke slik at en juridisk sett står på stedet hvil frem til denne dagen! En blir imidlertid tilkjennegitt selvråderett, rettigheter og plikter på en rekke områder opp gjennom oppvekstårene, hvis alder er fastsatt etter hva som kan forventes av oppnådd utvikling og modenhet på dette stadiet. Eksempelvis kan nevnes; Retten til å bestemme bosituasjon ved foreldres skildsmisse dersom ingen særskildte omstendigheter foreligger ved fylte 12 år, retten til å ta lønnet arbeid fra fylte 13 år, råderetten over egen kropp [altså den seksuelle lavalder] fra fylte 16, – samt at ansvaret for kriminelle handlinger [den kriminelle lavalder] blir pålagt en fra fylte 15.
Dette innebærer altså at en ved nådde 15 års alder er forventet å kunne skille mellom rett og galt, og ikke minst være i stand til å forstå konsekvensen av ens handlinger i så måte. Visstnok foreligger det en glidende overgang fra intet til fullt ansvar på dette området fra en er 15 til en er 18 år, myndig, og dermed er som voksen å regne, med alt hva dette innebærer, og som17 åring befinner en seg vitterligen innenfor denne perioden. Like fullt, befinner disse seg i sluttfasen av denne, da det kun er snakk om noen måneder som gjenstår. Dessuten må en også se alderen i sammenheng med handlingen som begås.
Hvor TV2 artikkelen bringer ekspertuttalelser som sammenfatter fenomenet barn som dreper, settes imidlertid disse 17 åringene inn i en sammenheng med prepubertale unger med følgende karakteristikker:
‘Barn har dårlig impulskontroll’, ‘Barn mangler evnen til å forstå konsekvenser’, ‘Barn har ikke utviklet evnen til empati til fulle, og har derav mangler hva samvittigheten angår’.
Ingen tvil om at dette stemmer for 12 åringers utviklingstrinn, men at 17 åringer skal inkluderes i denne sammenhengen, trenger jeg faktisk ingen psykologi-utdannelse for å vite med 100% sikkerhet er galt! En som er 17 år og x antall uker/måneder er like fullt kapabel og vel inneforstått med det gale i – og konsenkvensene av bestialske drapshandlinger av det slaget det dreier seg om i disse to tilfellene som en på 18, – eller 35, 53 eller 87, for den saks skyld! Det er bare å gå inn i seg selv, eventuelt egne eller bekjente barn, så er en fullt inneforstått med dette!
Jeg har faktisk ingen grunn til å tro annet enn at de fleste vil være som meg; De har problemer med å huske tilbake til den tid de ikke forsto hva det innebar å utøve vold mot andre, -eller ‘være slem mot..’ som det het seg den gangen. Javisst var det episoder hvor min stakkars bror fikk ungjelde, men aldri om det gikk noe lenger enn hva som fikk ham til å begynne å gråte. -Og hvorfor?.. Fordi selv den 6 år gamle Gry, som var mer rasende enn noen gang, forsto at det ville være farlig om hun kastet den leca-blokken hun hadde i hendene i hodet på dette trollet [ut fra det respektive øyeblikkets vurdering] av en bror. – En erkjennelse som i den lille adrenalin-fylte skrotten frembragte et sjokk over hva som kunne ha skjedd dersom ikke fornuften hadde tatt grep.
«Hva som nå følger, har imidlertid min mor aldri fått vite før hun leser dette nå, så.. Sorry, Mamma!..»
For fornuften kom visstnok tidsnok til å forhindre at brodern fikk denne blokken i hodet, – men ikke til å forhindre bevegelsen til fulle, med det utfall at den landet på foten hans i stedet. – Eller rettere sagt tåen [hvis opplysning garantert får det til å demre hos min mor om det ikke har gjort det før..], -stortåen for å være helt presis, hvorav det for neglen fulgte et fargeskifte til blå-lilla, før denne etterhvert ble erstattet av en ny, som seg hør og bør..
Poenget med denne historien, er at jeg var helt på det rene med at hva jeg hadde gjort var galt, selv i den betydelig reduserte utgaven jeg hadde gjort meg skyldig i uavhengig av hylingen til den [enda] mindre ungen ved siden av meg. Jeg skjønte at jeg, til tross for beherskelsen, hadde skadet ham, noe som betydde at jeg hadde overtrådd en markant grense sammenlignet med vanlig søsken-slossing. Videre skjønte jeg også at jeg hadde stanset meg selv fra å begå noe som var langt værre, og at dette her var en uakseptabel, og derav ‘straffbar’ handling [i betydningen x-antall uker uten lørdagsgodt, e.l, hvilket ville være en uutholdelig straff på dette stadiet]. Som hell for den 6 årige ‘selv’, hylte brodern imidlertid så grasalt at dersom han forsøkte å si noe om det inntrufne, ble det iallefall ikke oppfattet, og selv var jeg en kløpper på både å spille uskyldig så vel som å holde kjeft og håpe på det beste inntil en eventuell konfrontasjon forelå [med ditto bevisførsel].
Per definisjon slapp jeg altså unna med denne ugjerningen, men i realiteten fikk jeg da dog sonet min straff, da jeg i hva jeg husker som en evighet i etterkant gikk rundt med blod-angst for å bli avslørt, hvilket ville bety en enda sterkere straff..
Altså.. Jeg mener ikke med denne historien å påstå at jeg var fullt inneforstått med handling og konsekvens på det gitte tidspunkt, altså i 6 års alderen, men jeg var vitterligen et realt stykke på vei!
Og dette minnet, som utvilsomt setter den første standardmarkeringen hva denne typen innsikt angår for mitt vedkommende, er hva som virkelig ‘setter spikeren i kisten’ for min overbevisning om at 16-17 åringer generelt, og de som er oppvokst i Norge med de rammer og skolering som følger spesielt, har full forståelse av hva det vil si å begå grove voldshandlinger. Likeså er det helt utenkelig at noen av de som forlot ungdomsskolen sammen med meg, såvel som de som startet i min nye klasse på videregående ikke skulle hatt den samme innsikten..
OSV..
I denne sammenhengen, er alderen etter mitt skjønn overhodet ingen formildende omstendighet [såfremt ingen særskildte forhold foreligger som jeg ikke kjenner til]. Disse guttene står ikke noe tilbake for det som forventes av voksne menn i denne sammenhengen. De visste utmerket godt konsekvensene ved å begå drap, i tillegg til at det så langt fra er usannsynlig at de selv har tatt sin unge alder med i betraktningen, vel vitende om at de, før fylte 18, vil være ute igjen i 21 års alderen etter et par-tre år på en ungdomsanstalt.
Jeg må innrømme at jeg elsker å figurere som bestialsk & morderisk på photo-shoots, slik som på dette som ble tatt for en utstilling med vold som tema.
« Foto: DF foto »
*
#kriminalitet #drap #lovogrett #norgeslover #straffeloven #barneloven #barnsutvikling #voldshandlinger #voldskriminalitet #forbrytelseogstraff #strafferammer #strafferett #voldsforbrytelser #overlagtdrap #ungdomskriminalitet #ungdomsvold #barnsomdreper #samfunn
