Angst for det Offentlige

Reklame | Adviral

Angst.. Et ord jeg har problemer med å relatere meg til, da det liksom har noe svakelig og stakkarslig over seg. Angst var det vi lo av i ungdomstiden som verdens dårligste unskyldning for ikke å jobbe. Etterhvert skjønte en jo at dette var noe reelt, men skamfølelsen sitter i fremdeles. Men hvor lite jeg enn måtte like det, så er sannheten like fullt at jeg er blandt de mange som lider av en eller annen form for angst..

 

foto: df-foto

 

Nå er jeg heldigvis ikke rammet av de typene som innebærer plutselige, i utgangspunktet uforklarlige anfall, eller de som hemmer en sosialt og i yrkeslivet, samt at jeg i det minste noe håndfast å relatere det til. Den ene av mine to angstvarianter, den eksistensielle, har jeg tatt for meg i i et tidligere innlegg, mens den jeg skal ta for meg i dag, har jeg ikke engang noen betegnelse på; Jeg har nemmelig angst for det som har med det offentlige å gjøre som NAV, skattekontor & folkeregister. I tillegg kan det knyte seg i gitte situasjoner med banker/finansinstitusjoner.  Værst er alikevel det som ligger under stat, kommune & fylkeskommune. All kontakt med disse, -noe det ikke lar seg gjøre å komme utenom, innebærer et helvete, og denne gangen er det virkelig ille.. 

 

foto: df-foto

 

Det blir nemmelig værre jo lenger jeg utsetter det uungåelige, og selv om jeg er fullstendig klar over det idiotiske i å utsette, så utsetter jeg like fullt. Enden på visen, er at det utsatte begynner å haste mer og mer, før det blir helt prekært, og en facer alvorlige konsekvenser om en ikke på et eller annet vis får gjort det som nå føles tilnærmet umulig. For nå er det kommet dithen hvor det føles som om en blir rammet av konstante knyttneveslag i magen av en tungvektsbokser. Den spesielle kvalmen legger man ikke merke til lenger, da denne kommer fullstendig i skyggen av pusteproblemene som nå er slått til med full styrke sammen med svimmelheten som gjør at en holder på å besvime, og må holde seg fast noen sekunder hver gang en reiser seg opp, og de nevnte slagene i magen. Svimmelheten skyldes ikke jernmangel, og pusteproblemene hverken astma, kols eller systisk fibrose. Ei heller skyldes det vakuumaktige presset i hodet at blodårer sprenges i vilden sky slik en skulle tro. Årsaken til alt dette, som får en til å føle seg som om en sto på terskelen til døden ligger kun i eget hode. De finnes i realiteten ikke, men like fullt er dette i aller høyeste grad reelle fysiske sykdomstilstander. -Forstå det den som kan, for det gjør iallefall ikke jeg.. 

 

foto: df-foto

 

Nå gjelder det atter en gang å få gjort det som hjernen vet må gjøres, men som kroppen ikke vil være med på. Atter en gang må en finne en eller annet vei ut av den handlingslammelsen som ikke lenger kun er et uttrykk, men en reell forrm for lammelse i den betydning at kroppen ikke lar seg rikke. Det er som om en befinner seg i en vakuumpakket kapsel, eller rett & slett er forsteinet, så de enkleste ting, -som å skrive og sende en enkel e-post kjennes like uoppnåelig som å løfte et fjell fra bakken.. 

~ ~ ~ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#angst #psyke #psykiskhelse #psykisklidelse #psykiskelidelser #psykiskvelvære #psykiskvelferd #angstlidelse #situasjonsbetingetangst #psykiskeproblemer #psykiskproblem #mentalblokkering #psykiskeplager #psykiskplage 

 

7 kommentarer
    1. Oh my good, dette suger.
      Jeg er ekspert på dette. Jeg takler Nav, skatteetaten og alt annet… spesielt god på bank.
      Kan jeg bidra med noe 😊

    2. Deveny: Det ville vært veldig fint om det fantes ett eller annet triks som gjør det litt enklere å manne seg opp, liksom, for å si det sånn.. Desverre finnes det etter som jeg har forstått ingen mirakelkur for angsttilstander.. Men nå har jeg iallefall klart å ordne med det meste av papirer som skal med, og skrevet en mail og bedt han jeg pleier å bruke i forbindelse med det offentlige om å ringe meg. Det er jo latterlig lite slik det ser ut på papiret, men for meg, er det rene Mount Everest når jeg har latt det få gå så langt som nå. Når denne runden endelig er over, får en jo håpe at en har lært såpass at det i det minste blir en god stund til neste gang.. 😛

    3. chanettssinblogg: Tusen takk, det var virkelig hyggelig å høre. Det er sef litt utenfor komfortsonen å dele ens svakeste side, men samtidig er det er viktig at vi gjør det for at folk skal kunne kjenne seg igjen. Dersom vi ikke åpner opp om kjipe ting, blir vi jo liksom bare en samling betydningsløse ‘glansbilder’ <3

    4. Digger bloggen din! Satt en kveld og scrollet på den i 30 min, så mye ekte innhold og ikke minst er du veldig god til å reflektere og skrive!! Stå på videre, dette trengs det mer av💎💎

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg