Reklame | Adviral

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg var så heldig at jeg både hadde et sett foreldre, og sognet til en skole hvor opplysning og forståelse ble lagt stor vekt på, bla.a for å forebygge mobbing og stigmatisering. I den forbindelse, ble jeg og mine medelever gitt en fullstendig innføring i kriteriene for f.eks ADHD. Disse barna, utmerket seg ved å være ute av stand til å sitte i ro, og det å kunne holde fokus på en ting om gangen. Videre, ble vi forklart, led disse barna under ikke å kunne kontrolere temperamentet sitt, og gikk derav fullstendig babanas med gjevne mellomrom, for så å komme til seg selv med en fryktelig skyldsfølelse såvel som forvirring da de husket lite fra anfallet og hva som trigget det. Dette ble oss fortalt for at vi skulle kunne gjenkjenne tilstanden om vi kom over et av disse barna, slik at vi i stedet for å skremmes vekk fra å ville leke med de, i stedet ville kunne inkludere og hjelpe.. En fantastisk oppegående stab på denne skolen som evnet å ta tak i og forebygge potensielle problemer før de oppsto gjennom kunnskap. Men for mitt vedkommende, oppsto ingen slike situasjoner i løpet av de 6 årene på barneskolen, da dette som sagt var en tid hvor en ‘adferdsdiagnose’ forutsatte et markant avvik fra normen.. 

df-foto 

I dag derimot, diagnostiseres det over en lav sko. Kriteriene for den nevnte adferdsforstyrrelsen ADHD er blitt utvannet til det å være et aktivt barn som tidvis kan slå seg vrang, bli sutrete og trasse slik jeg vil si er ganske typisk for barn under 12 år. Videre har ADD kommet opp på siden av ADHD’en, i tillegg til at  Asbergers har slått igjennom som alternativ for de innadvendte barna som gjerne har ett eller annet ‘hang-up’ innenfor et interessefelt, hvilket heller ikke er uvanlig hos barn, spør du meg.. Som om ikke dette var galt nok, har fastsettelsen av adferdsdiagnoser skutt fart i den voksne delen av befolkningen, som bla.a har vist seg svært så matnyttig for de som måtte ønske å få legal tilgang til speed istedet for de mer variable kjemiske oppkokene som er å oppdrive på det illegale markedet. Dette synes sikkert for mange å være rimelig søkt, men det er faktisk like sant som det er sagt, da jeg personlig kjenner til flere slike tilfeller. 

Når det er sagt, kunne vel igrunnen ikke dette brydd meg mindre, da jeg er av den oppfatning at ethvert menneske er herre over sin egen kropp og eget liv så lenge de ikke forvolder skade på og/eller for andre, eller utgjør en uforholdsmessig risiko for dette, og det gjør virkelig ikke de som popper et par piller for å få fart på baken, for å si det på den måten., Det som imidlertid er poenget, er at dette har gått fullstendig av skaftet, og at folk utnytter dette her for et formål som står i skarp kontrast til de gjeldene normer og regler. Videre har dette utvilsomt blitt effektive ‘knagger’ å benytte for ulike etater, det være seg for å kjøpe tid, eller i forklaringsøyemed der de må sies å ha mislykkes i oppgaven/tjenesten de er satt å utføre. Dette er faktisk selvopplevd fra da jeg erklærte meg ‘up & going’ igjen etter et møte med veggen for noen år tilbake.. 

df-foto 

For å gjøre en lang historie kort, falt jeg av en eller annen grunn ut av ‘systemet’, hvorav jeg etter å ha erklært at jeg var på utkikk etter ny jobb etter den nevnte smellen ble lovet å bli kontaktet ang et møte for å få igang denne prosessen innen et par-tre uker. Det skulle imidlertid ikke komme noen slik henvendelse, og det samme skjedde ihht det tilsvarende løftet som ble gitt da jeg, som har godt over gjennomsnittet noia for offentlige kontorer, endelig fikk mannet meg opp til å ta kontakt. Det hele kulminerer med et møte, hvorav alle de involverte i behandlingen samt de ansvarlige for arbeidsformidlingen var til stede. Dette må ha vært et av de mest absurde møter som noensinne er funnet sted på norsk jord i fredstid.. Her har det jo åpenbart skjedd en glipp i systemet som faktisk går utenfor det som kan sies å være akseptabelt innen menneskelig og teknisk svikt. Her fremgikk det ganske snart en viss desperasjon etter å få meg plassert et sted hvor den gitte blemmen kan elimineres som om den aldri var skjedd eller noe. Det hele kulminerte nemmelig i at de offentlige tjenestepersoner la frem den ene diagnosen etter den andre etter endelig ha fått igjennom et viss gehør for at jeg faktisk hadde greid kunststykket å overkomme en depresjon. At jeg ikke kunne plasseres i ADHD boksen måtte de bite i gresset å innrømme da jeg, som bla.a leste min første bok allerede som femåring, og hadde begynt å pusle med gange i det jeg begynte på skolen neppe kunne skvises inn i noe hvor konsentrasjonsvansker står nevnt blandt kriteriene. ADD’en mener jeg å huske måtte forkastes mer eller mindre av samme årsak, hvilket innebar at stressfaktoren hos NAV’s representanter var på full fart opp mot uante høyder. Nå ble ulike typer for depresjon kastet frem på måfå, for at det hele kulminerer at arrangøren av dette fesjået påkaller forsamlingens oppmerksomhet med et tankefullt “hmmm”, før han presenterer muligheten for at jeg kanskje kunne ha en mildere form for Asberger, siden dette jo var forenlig med det å gjøre seg bemerket innen teoretiske fagområder, hvorav han med nærmest dirrende røst la frem forespørselen om jeg hadde hatt noen problemer på de sosiale plan.. – Og det var her mitt normale sarkastiske selv slapp løs fra den strikte og forfinet kontrollerte ‘frognerfitta’ som tar form i det selvkontrollen tar styringen, hvorpå jeg påpekte at svaret på dette burde være åpenbart for en som hadde klart kunststykket å sitte igjennom denne seansen å svare på det som har kommet i dette freak-showet uten den minste antydning til tap av selvkontroll. Dette viste seg å være formelen for å få den stakkars legen ut av den sjokktilstanden som hadde etterlatt ham sittende som forsteinet på stolen med åpen munn i tidenes hakeslipp. Den stakkars mannen kom seg imidlertid forbløffende fort tilbake til normal modus når først forsteinelsen var brutt, og han viser seg som en kløpper i ordløs kommunikasjon i det jeg møter ham med blikket. I dette øyeblikket i tiden, får han med et nærmest umertkelig skuldertrekk vist at her er det bare å kapitulere i hht kommunikasjon, da de tydeligvis har gått inn i dette møtet med lukkede ører for hva jeg måtte si uansett. Han legger så frem forslaget om at dersom jeg går med på å ta en såkaldt psykosomatrisk undersøkelse, så forplikter de seg til å forholde seg til resultatet av denne uansett hva resultatet måtte være, liksom resten av de involverte.. 

df-foto  

I retrospekt, så skal det imidlertid sies at jeg ikke begriper hva jeg selv tenkte med i forbindelse med det fesjået som utspant seg fra det første løftet om innkallelse til møte for å få satt opp handlingsplan, og finne de mest passende stillinger hvor jeg ville kunne være deres anbefalte kandidat aldri kom, og frem til resultatet av den nevnte ‘psycho-testen’ forelå, og jobbjakten kunne begynne ca et år etter.. Jeg mener.. Hva faen var greia med å opptre som om vi levde i en verden hvor det ikke fantes noe slikt som å sende søknader, og i det hele tatt foreta prosessen på egen hånd!?.. Greit nok at arbeidsformidlerne har sine kontakter og snarveier som vil kunne redusere antall utsendte søknader osv betraktelig, men i det den utlovede igangsettelsen så til de grader lar vente på seg, burde det jo begynt å segne inn at det kanskje ville gå fortere på egen hånd tross alt.. Dette er så tafatt og gjennomgåpende flaut at jeg er tilbøylig til å tro det må være noe fundamentalt galt et sted.. Hadde de bare visst.. Da skal vi slettes ikke se bort fra at det hadde ventet en skikkelig godbit av en nyoppdagelse innen adferdsdiagnoser i bunnen;  Sporadic Idiocy Disorder – SID.. 

~~~

~~~

#adhd #add #adferdsdiagnoser #psykologi #psykiskdiagnose #personlighet #adferdsproblemer #barn #diagnose #diagnosering #feildiagnose #nav #arbeidssøker #jobbkonsulent #arbeidsliv #feildiagnosering #asberger #asbergersyndrom #depresjon #mentalhelse #uverdigbehandling #psykiskvelvære #psykiskvelferd #utentroverdighet #ignorert #samfunn #samtid #samfunnsproblem