I det sommeren har gått inn i sin siste måned uten at det faktisk har vært noe mer sommer enn et par korte uker i juni (hvor ingen hadde begynt ferien enda), anser jeg meg berettiget til å kunne slå fast at mitt forhold til år 2020 har gått fra anstrengt til hatsk.. Selv om det gjenstår nærmere 5 måneder, har drittkastingen dette året har utsatt oss for faktisk gått så langt at det må en svimlende lottogevinst til for å kunne rette opp noe av skaden. – Og bare sånn for ordens skyld: Jeg spiller ikke lotto!..
Elendigheten begynte så smått (forholdene tatt i betraktning) med at november ikke tok slutt før godt ut i mars. Med det, anså 2020 oppvarmingen for unnagjort, og var 110% preppet for å dundre på med hard-core faenskap! I mangel på det hardt tiltrengte lyset som følger med snøen i mørketiden, var vi dessuten ‘mørnet’ maksimalt med et ikke-eksisterende overskudd i det corona-cresendoet (som hadde eskallert siden januar en gang) nådde det kritiske punkt ved å innta kongeriket.
– Dernest ballet det seg på, som seg hør og bør med en befolkning i panikk, hvilket virkelig løp løpsk i det landet ble avstengt og folket innestengt i løpet av den siste uken i mars. – Et scenario som allerede ved første anslåtte varighet på et par-tre uker syntes å være en utfordring på det ypperste toppnivå, og som dernest skulle vise seg å pågå med full styrke i nærmere tre måneder! – Måneder hvor det raste på med konkurser, både personlige såvel som for bedrifter, hvor man fikk oppleve det å bli strippet for ens grunnlovsfestede rettigheter, samt få kjenne på kroppen hvorfor isolasjon er regnet som tortur, for ikke snakke om hvordan alt dette sammen med den totale ørkesløsheten gikk på den mentale helsetilstanden løs..
Og elendigheten var såvisst ikke over med dette! For etter et par juni-uker med sommervarme, – altså før noen hadde påbegynt ferien, og varmen dermed var en prøvelse mer enn noe annet, var tiden inne for dette elendighetens år til å vise at det også hadde det i sin makt å frata oss sommeren! – En frarøvelse hvis effekt blir boostet utover den menneskelige fatteevne av at dens allerede påførte faenskap jo praktisk talt sperrer oss innenfor landets grenser..
På det personlige plan, har jeg også mistet en nær venn dette året, i tillegg til at en bekjent er blitt myrdet, – og tror du ikke det skulle vise seg at jeg også vet godt hvem de to som nå er siktet for denne ugjerningen er også!.. – Slik som det så ofte er når slikt skjer på et forholdsvis lite sted..
2020, – annus horribilis, for å sitere den britiske majesteten Elizabeth II, er definitivt året gud glemte og faen fordømte. – Det er sikkert og visst!